Da er vi i gang igjen. MGP ruller endelig over skjermen igjen, og the Dahl jury feller sin dom:

Erlend Bratland – Thunderstruck

Jeg trodde Alexandra Joner skulle være kveldes mest sminkede, men hun må se seg forbigått av Sondre. Hvis han putter på en kjole, vil han nok kunne bli tatt for fjorårsvinneren. Låten har litt for mye lyst til å være alt for mye, men er egentlig bare ganske ordinær og kjedelig. Plusspoeng for pen mann, 5/10.

Raylee – Louder

Plusspoeng for pen jente! Raylee er en liten favoritt blant den maskuline delen av dommerpanelet, enten hun synger eller ikke. Her gjør hun en strålende fremføring av en OK låt, men den er kanskje litt for typisk til å gjøre noe ut av seg? Likevel 7/10

Bettan + Tor – All over the world

Det yngste medlemmet av dommerpanelet lo det ble spilt et klipp av denne i begynnelsen av programmet, og etter hvert lo vi litt alle sammen. Her starter det i hundre, og de bare øker på. Og med barnekor går det helt over toppen. 3/10

Jenny Langlo – Next to you

Egentlig var dette litt tøft. Snt-trommer som Ultravox og et modernisert åttitallspreg som slettes ikke trenger å gjøre det dårlig. Låten er også herlig kompromissløs. Tror jeg liker denne. 8/10

Ira Konstantinidis – We don’t worry

En litt nervøs stemme ødelegger kanskje litt for Ira, som ellers fremstår sjarmerende med en frisk låt. Men på grunn av nervene blir det nok bare 3/10.

Contrazt – Heaven

Dette er dansebandmusikk, og det premieres vanligvis ut fra antall saksofoner. Her er det to av dem. I tillegg var dette så mye bedre enn hva vi hadde fryktet, at de får 4/10.

Marie Klåpbakken – Ta meg tilbake

Dialekten gir noen ekstrapoeng, men sangen er ikke det helt store. Den kunne nok ha vært langt bedre produsert. Vindmaskin og fiolin er kanskje å ta litt for sterkt i? Men fin jente, flink til å synge og alt der der. 5/10.

Staysman og Lazz – En godt stekt pizza

Dette er gjort litt for mye etter hvert. Det er kanskje em god representasjon av norsk populærkultur – akkurat som Grandiosa er et godt eksempel på norsk matkultur – men jeg ser ikke noe behov for å sende det til Sveits (Edit: Noen fortalte meg at Wien ligger i Østerrike. Men vi trenger ikke å sende dem dit, heller). 2/10

Mørland & Debrah Scarlett – A Monster Like Me

Dette var litt tøft. Merkelige mennesker med skjøre, store stemmer og et litt skjørt uttrykk. En vakker ballade med dynamikk og et fascinerende mørke. 9/10

Alexandra Joner – Cinderella

Et sceneshow MGP verdig, og mye flotte legger og lår. Alexsandra er jo lett å like. Men dette er dessverre litt for tilpasset MGP, og det faller derfor gjennom. Mulig hun er bookmakerne favoritt, men her blir det ikke mer enn 6/10.

Karin Park – Human beings

Jeg må tilstå at jeg hadde Karin Park som favoritt før jeg hadde hørt en eneste sang, jeg synes hun er en fantastisk låtskriver, og jeg synes også hun leverer bra på scenen. Et av kveldens høydepunkt, en stor og luftig låt. Blir 8/10 her, også. Minst.

Men kveldens vinner? Kringkastingsorkesteret! De må aldri mer holdes utenfor MGP!!!

Da var det kvelden igjen! Alle Europas musikkeksperter finner noe annet å gjøre mens vi andre koser oss med ESC – Eurovision Song Contest eller Melodi Grand Prix som den fremdeles heter her i huset. Her er årets tanker om årets deltakere:

1. Frankrike – Amandine Bourgeois – L’enfer Et Moi

Jeg har aldri forstått meg på franske MGP-bidrag, og har visst ikke tenkt å begynne i kveld, heller. En merkelig greie. Litt tøft, men tror ikke dette blir noen poenghøst.

2. Litauen – Andrius Pojavis – Something

Konemor sier «Oohhh…», så dette er visst en fining. Låta er middelmådig på det beste, men det er et eller annet åttitalls inni her som gjør oss litt ambivalente. Vi sliter med denne! Jeg tror likevel ikke vi får høre den mer i sin helhet i kveld.

3. Moldova – Aliona Moon – O Mie

Årets høyeste hår og største kjole. Høyeste kjole også, etterhvert! Det er bra gjort, men det blir likevel ikke bra. Denne låten går nok over i historien som en av de mest MGP ever!

4. Finland – Krista Siegfrids – Marry Me

Nye takter fra Finland. Ualminnelig utagerende blondt bombenedslag med årets brudekjole synger om at jeg skal gifte med meg henne, før hun avslutter med pikekyss. En veldig god søknad, men jeg må nok dessverre beklageligvis avslå, da jeg allerede er snakket for.

5. Spania – ESDM – Contigo Hasta El Final

Kveldens kanskje mest glitrende – bokstavelig talt – innslag greier ikke helt å bestemme seg for hva det skal være, og prøver derfor alt fra etnopop til irsk folkemusikk og heavyrock. Det pleier sjelden å gå bra, og det er ingen ting som tilsier at dette skal bryte den sedvanen.

6. Belgia – Roberto Bellarosa – Love Kills

Et typisk nummer som har alt det en MGP-låt skal ha, men dessverre ikke noe mer.

7. Estland – Birgit – Et Uus Saaks Alguse

God vokal og søt dame, men en powerballade skal være enda mer power enn dette.

8. Hviterussland – Alyona Lanskaya – Solayoh

Fin dame nesten uten kjole drar alltid opp, men dette er likevel litt for banalt. Usikker på om det å ta med alle MGP-klisjeene skal gi pluss- eller minuspoeng? Får uansett maks poeng for de leggene og lårene.

9. Malta – Gianluca – Tomorrow

Jeg synes faktisk at Gianluca Bezzina greier det han prøver på her. En lettbeint, akustisk poplåt med morsom fremføring.

10. Russland – Dina Garipova – What If

Russland stiller med en kjempesøt jente som synger en ganske OK låt – men det er liksom ikke mer enn det. Litt høy innsamlingsaksjonsfaktor.

11. Tyskland – Cascada – Glorious

En europoplåt som skal bæres av vokalprestasjonen er jo allerede en kontradiksjon, og når man i tillegg nestenplagierer fjorårsvinneren og egentlig ikke gjør det spesielt godt, heller, faller det igjennom. Men jeg antar den ble spilt på Tryvann!

12. Armenia – Dorians – Lonely Planet

Låtskriverhjelp fra tungrocklegender burde gitt bedre uttelling enn hva det ser ut som om de har fått her. Og når heller ikke vokalprestasjonene er noe særlig, da blir nok dette kjapt glemt.

13. Nederland – Anouk – Birds

Et eller annet fra en musical vi aldri har hørt … tror ikke at dette er vinnermateriale.

14. Romania – Cezar – It’s My Life

En flink og godt skolert operasanger i MGP – det har vi liksom prøvd før. Det gikk ikke bra da, heller. Og ikke hjalp det at tragikomikken overskygger kvaliteten

15. Storbritannia – Bonnie Tyler – Believe in Me

At Bonnie Tyler skulle dukke opp i MGP, er vel det minst overraskende som har skjedd i europeisk pophistorie. Men hun hadde fortjent noe bedre å jobbe med når hun først gjorde det, dette ble bare trist.

16. Sverige – Robin Stjerneberg – You

Med boyband- og idolerfaring er vel dette akkurat som vi kunne forvente; problemfritt og forgjengelig. Men en veldig fin gutt og tøff låt kan dette kanskje bli en dark horse

17. Ungarn – ByeAlex – Kedvesem

Jeg tror ser hva han prøver å gjøre, men jeg synes ikke at han får det helt til. Akustiske rennessanse-grunsj europopballader er en genre bare de helt, helt flinkeste behersker. Og hvor har gitaristen gjort av hesten sin?

18. Danmark – Emmelie de Forest – Only Teardrops

En av de klare forhåndsfavorittene: En knallfin blond, dansk jente i nakne føtter som hører østeuropeisk ut. Det må jo være et sikkerstikk. Men blir det om mulig litt for mye på en gang? Og er de ikke egentlig litt for store favoritter? Likevel er det så mye Shakira-inspirasjon her at jeg er ganske helt med.

19. Island – Eythor Ingi – Ég Á Líf

Det er nesten bare bunaden som mangler. Dette er så kjedelig MGP-flørt at det nesten er ufint!

20. Aserbajdsjan – Farid Mammadov – Hold Me

Mange pike- og kjærringhjerter fryder seg nok over Mammadovs svulstige sang, men det skal mer til enn et dåreblikk for å vinne meg! Skyggen i boksen var en morsom gimmik, og det var også den lange, lange kjolen. Vet ikke helt hvordan dette går, jeg.

21. Hellas – Koza Mostra feat. Agathon Iakovidis – Alcohol Is Free

Grekisk etno-ska med lyrisk, politisk-filosofisk budskap er en så god idé at den nesten fortjener seieren, men jeg tror den glemmes raskt, dessverre.

22. Ukraina – Zlata Ognevich – Gravity

Fantastisk vakker kvinne i hvit, tettsittende kjole – hvor har vi sett det før? Igor er også litt tøff med sine godt over to meter. Egentlig et temmelig tøft nummer, men det er noe uforløst ved det. Blir likevel ikke overrasket om det gjør det bra, tror de er blant min topp fem.

23. Italia – Marco Mengoni – L’Essenziale

Italiensk strandløve synger veldig bra, men dessverre er det ikke mye til sang han har fått å jobbe med.

24. Norge – Margaret Berger – I Feed You My Love

Margaret Berger har årets beste låt. Men det er vel bare et par ganger før at den beste låten har vunnet, så jeg er bare begrenset optimistisk. Fantastisk, feilfri fremføring var det i alle fall, og Margaret har ingenting å skjemmes over!

25. Georgia – Nodi Tatishvili & Sophie Gelovani – Waterfall

En kjent balladeoppskrift med et par flinkinger, men det skal mye til å greie å gripe publikum tilstrekkelig med bare tre minutter til rådighet.

26. Irland – Ryan Dolan – Only Love Survives

Nittitallsnostalgi så det holder kan nok gi Irene en plassering de husker med stolthet, selv om det nok ikke går helt hjem.

Resultat

The Dahl jury has reach the following verdict:

1. Margaret Berger: I feed you my love
2. Danmark – Emmelie de Forest – Only Teardrops
3. Ukraina – Zlata Ognevich – Gravity
4. Malta – Gianluca – Tomorrow
5. Litauen – Andrius Pojavis – Something

Da er det klart for siste semifinale, og etter skuffelsen forrige gang, er det ikke fritt for at det var blandede følelser foran kveldens semifinale. Men i løpet av kvelden ble blandede følelser omgjort til udelt positive, og som vanlig ble den siste festen den absolutt beste!

Låt nr 1: Gothminister – «Utopia»

Jeg aldri vært noen stor fan av europeisk industri-metal, og denne låten omvender meg nok heller ikke. Men Gothminister er et band med pondus og ikke minst en europeisk fanbase, så det er ikke helt håpløst.

Låt nr 2: Adelén – «Bombo»

Kjempeung jente med kjempemasse sjarm slår aldr helt feil, og ikke denne gangen heller. Sangen er som hentet fra et bassengparty, om ikke på Ibiza, så i alle fall på Kreta. Dette er sydendisko slik som det skal være, og derfor er det bra!

Låt nr. 3: Lucky Lips – «Sweet and Heavy»

Jeg har fått høre at jeg er en skap-køntrifan, og denne låten gir meg en snikende følelse av at konemor har rett i det. En delig liten køntryballade med masse sjarm får mange poeng i mitt hjerte.

Låt nr 4: Gaute Ormåsen – «Awake»

Gaute har gjort bra ting i MGP før. Og selv om dette er velklingende, godt produsert og vakkert på alle måter, er det ikke å nekte for at jeg bare blir sittende å lure på hvorfor ikke “Synk eller svøm” gjorde det bedre i 2010. Du kan bedre, Gaute?

Låt nr 5: Anina – «The Young»

Tøff låt med alle de bestanddelene en rocka poplåt nå for tiden skal ha. Jeg hører også noen koblinger til åtti- og nittitallspop. Slettes ikke forundret om Anine greier seg videre til Spektrum.

Låt nr 6: Winta – «Not Afraid»

Beyond 51 er vel gutta som skulle gjøre en karriere på å få russen til å danse. Det må de ha klart, og ikke bare det – dette er en moderne dancelåt som nok går hjem i de fleste sammenhenger hvor slikt er forventet. Winta gjør jobben og vel så det. Kjør i vei!

Låt nr 7: Sirkus Eliassen – «I Love You Te Quiero»

Umiskjennelig brødrene Eliassen, og veldig dansbart. Men det er nordnorsk, ironisk og spesielt. Jeg tror det blir vanskelig å kommunisere ironien og humoren utover Norges grenser, og derfor er jeg redd for at Sirkuset ville stått igjen med bare klovnene i en internasjonal finale.

Min rekkefølge blir derfor:

1. Winta – «Not Afraid»
2. Adelén – «Bombo»
3. Lucky Lips – «Sweet and Heavy»
4. Anina – «The Young»
5. Sirkus Eliassen – «I Love You Te Quiero»
6. Gaute Ormåsen – «Awake»
7. Gothminister – «Utopia»

Da er det tid for nok en semifinale, denne gangen fra Florø. 7 nye sanger, sannsynligvis av varierende kvalitet, men underholdning blir det uansett. Jenny Skavlan er fantastisk vakker som alltid (bildet er fra hennes Instagram-konto), og er egentlig grunn nok i seg selv til å følge med på programmet, men la oss få med oss sangene, også:

Melodi 1: Martin Blomvik – «Det vakje mi tid»

Lettere Vinni-inspirert pop-rap. Sjarmerende friskt på dialekt og med mye kvalitet. Martin er en kjekk ung mann, og vi vil nok høre – og se – mer til ham, men jeg vet ikke om det utelukkende er på grunn av denne låten.

Melodi 2: Annsofi – «I’m With You»

Har fått hjelp fra Rybak til å lage låten. Kan ikke si annet enn at jeg er … ikke akkurat forventningsfull, men spent. Fin kjole. Temmelig bra stemme, også. Men sangen var temmelig kjedelig.

Melodi 3: Shackles – «On Hold»

Fantastiske damer fremfører en noe anmasende R&B-låt. Tror de hadde tjent på å arrangert låten for en scene hvor de får mer enn tre minutter på seg. Jeg tror ikke de har så mye i Sverige å gjøre med denne versjonen, i alle fall.

Melodi 4: Hank – «No One»

Hank i MGP. Uten «Helvete» som etternavn, men det er nok fordi det er bånnspekt der. Jeg får verken tak på sangen eller opptredenen. Hvis det er Scientologene som fikk ham til dette, har de nok ikke mer peiling på musikk enn noe som helst annet.

Melodi 5: Fjellfolk – «Ulvetuva»

Veldig etnisk av seg. Det er mulig det er meg det er noe feil med i dag, men jeg greier ikke å la meg begeistre av denne, heller.Kjempedlinke folk, de’kke det, men jeg greier meg helt fint om jeg ikke får høre denne i finalen i Oslo, kjenner jeg.

Melodi 6: Haji – «Shine With Me»

Dette gikk vel ikke helt bra, vel? Haji er en flotting, men sangen krevde litt mer av stemmen enn han leverte i kveld, synes jeg.

Melodi 7: Margaret Berger – «I Feed You My Love»

Jeg må innrømme at det ligger mye ansvar på deg nå før fremføringen, Margaret.Du har gjort et par bra sanger før, og det skal lite til å overbevise i dette selskapet.

Og vel, hun hadde kanskje

den beste låten og den beste fremføringen, men i denne semifinalen er jeg redd for at det sier så mye.

Så, jeg tror ikke jeg vil rangere alle her, men jeg får vel til en topp tre:

1. Martin Blomvik – «Det vakje mi tid»
2. Margaret Berger – «I Feed You My Love»
3. Shackles – «On Hold»

Men egentlig gleder jeg meg mest til å se Jenny i finalen, jeg.

Sirkuset er i gang igjen, og i kveld koser vi oss med første semifinale fra Steinkjer. Nye programledere, Ståle Erik Solbakken (takk for korreksjon, Steinar – Ståle Solbakken i MGP ville vært en merkelig opplevelse, tror jeg) og Selveste Jenny Skavlan gjør en flott jobb som arvtakere etter mange store navn, og musikken er som den pleier i MGP: Variert!

Vidar Busk – «Paid My Way»

Vidar busk har vært bedre før, dette synes jeg var rett og slett kjedelig. Rockabilly må være perfekt hvis det skal sitte, og det synes jeg ikke dette var.

Carina Dahl – «Sleepwalking»

Carina har fortsatt flotte ben og kort skjørt, men jeg synes ikke det var så mye mer enn det i dag. Jeg tror egentlig sangen er ganske grei, men artisten står litt i veien akkurat her. Men hun får nok en del stemmer.

Tom Hugo – «Det er du»

Flink mann, men det er nok en litt for kjedelig sang til å gjøre det stort utenfor Steinkjers grenser, er jeg redd for.

Gromth feat. Emil Solli-Tangen – «Alone»

Emil står ikke noe tilbake for brosjan, så vidt jeg kan bedømme. Og samarbeidet med ekstremmetallbandet Gromth fungerte egentlig skikkelig bra. Dette var en ny vri på en helnorsk musikkstil, og jeg ville ikke vært flau over å sende dette til Sverige.

Julie Bergan – «Give A Little Something Back»

Ung jente som kanskje prøver på litt for mye, men hun er kjempeflink! Koreografien med ballettparet på scenen fungerer også bra. Håper folk stemmer masse på henne.

Mimi Blix/ Doc MC – «Catch Me»

Mimi er kjempesøt og flink og alt det der, altså – men dette ble dessverre litt for intetsigende. Den vil nok ikke komme seg videre fra en semifinale i Sverige, på tross av dame og Italiensk innflytelse. Men prøv gjerne igjen til neste år!

Datarock – «Underground»

Trøndelag kan kanskje være rockefylket i Norge, men Bergen er uten tvil diskohovedstaden! Jeg liker Datarock, og synes ikke de skuffer i dag, heller. Og for noen dansedamer! Min favoritt!

Så her er resultatlista som den skulle vært:

1. Datarock – «Underground»
2. Gromth feat. Emil Solli-Tangen – «Alone»
3. Julie Bergan – «Give A Little Something Back»
4. Mimi Blix/ Doc MC – «Catch Me»
5. Tom Hugo – «Det er du»
6. Carina Dahl – «Sleepwalking»
7. Vidar Busk – «Paid My Way»

Som noen av dere kanskje vet, er jeg veldig glad i tegneserier. Og det gjelder egentlig alt, fra belgisk-franske, samfunnskritiske kunstserier fra syttitallet til stripeserier i avisene via både superhelter og Donald. Da er det ikke rart at jula blir en fin høytid!

I jula er det mange tegneserier ute. Det er juleheftene, altså søndagssider av stripeserier som vi i gamle dager ikke hadde annet å bruke til, det er juleserier som ikke kommer ut andre tider av året, sånn som Vangsgutane, og det er det jeg velger å kalle julealbum, spesialutgaver av tegneserier som ellers utgis både i aviser om som eget blad.

Den største forskjellen på julealbum og de andre seriene, er at julealbum, de kan du lese før juleaften! Og derfor kan jeg her komme med en liten mini-anmeldelse:

Nemi julen 2012

Lise Myre har vanligvis vært et sikkerstikk i jula, men i år synes jeg hun skuffer litt. Serien er like sjarmerende som alltid, men julestemningen har vært tykkere og mer påtrengende i de tidligere juleheftene hennes. Pluss likevel for at serien har fått et mer kledelig drag av selvironi de senere årene, og for at Nemi alltid tar jula på alvor!

Terningkast 3!

Torbjørn Liens jul i Kollektivet

Dette har vært en sterk kandidat i tidligere kåringer, og den er heller ikke noen skuffelse i år. Torbjørn Liens tegneserieunivers er kanskje noe statisk, men på den andre siden gjør det at vi er blir glad i figurene hans. Temaet for årets serie, jordens undergang, er kanskje litt drøy for en juleserie, men på den andre siden har det vært verre før. Ikke helt A4, med andre ord – men det er lov når det er gjennomført!

Terningkast 4!

Pondus Julen 2012

Pondus er en av mine absolutte favorittserier, men juleforsøkene de siste årene har måttet tåle mye slakt, se anmeldelse 2010 og anmeldelse 2011 – sistnevnte var nær ved å bli en politianmeldelse.

I år har Øverli og forlaget skjønt at det var på tide med skjerping, og i år er det julehumor, litt melankoli, noen gjensyn vi tåler – og Arnes julenøtter.

Selv om det fremdeles er en del jeg kunne ønsket meg gjort bedre, er dette en såpass stor forbedring fra tidligere år, at jeg belønner det med et litt ufortjent terningkast 5.

Lunch #4 julen 2012, med undertittel “Julebords of Norway”

Lunch med Kjell i spissen er årets nykommer. Serien som har tatt landet med storm, som en litt mer slapstick-preget versjon av Dilbert men med en tegner som faktisk kan tegne har også blitt en av mine favoritter.

Her er det et godt utvalg av Lunchstriper som veileder den uerfarne rett inn i Børge Lunds verden, og en julespesial som er så på kornet at noen og en hver med julebordserfaring rødmer kledelig for høytiden ved gjensynet.

Det sier jo også sitt at en av fordelene med Pondus’ julealbum i år, nettopp var en biserie med Lunch-spesial, og at det at denne ikke er med i Lunch-albumet egentlig er den beste grunnen til å kjøpe begge to.

Snuser på sekseren her, Lunch – men ender opp med et sterkt terningkast 5!

Når det nærmer seg jul, kommer det tegneserier i butikkene, like sikkert som at julekvelden kommer på kjerringa.

Noen av disse tegneseriene er julehefter. Dette er opptrykk av søndagssider, gjerne i tverrformat, med serier om folk vi ellers ikke hører om eller leser: Snøfte Smith, Fiinbeck og Fia, Knoll og Tott og slikt. De skal spares til juleaften. Andre er spesialutgaver av serier vi liker og leser også resten av året. Jeg kaller disse Julealbum. Her er kvalitetskravet et helt annet enn når det gjelder de førstnevnte, for disse forventer jeg skal være gode. Og så kan jeg lese dem med en gang jeg kjøper dem.

I dag kjøpte jeg Pondus julen 2011, og leste det. Og siden ingen i redaksjonen tør å stille krav til Frode Øverli lenger, fant jeg ut at jeg må ha en krass anmeldelse av det. Men ok, jeg skal innrømme det med én gang; jeg elsker Pondus, så det er begrenset hvor krass jeg greier å være.

Albumet starter med noen enkeltstående vinter- og julestriper. Forsåvidt morsomme nok, men ikke mer enn hva vi bør forvente. Og fremdeles like irriterende at man skal blåse opp hver stripe til én side, det er litt som om JEG SKULLE SKRIVE ALT MED STORE, UTHEVEDE BOKSTAVER.Det blir slitsomt. Jeg skjønner jo at det er en lur måte å selge fire-fem ganger så mange blader, men det er ikke bra likevel. Rocky med sin mikroskrift og lange dialoger kan slippe unna med slikt, men Pondus har for få detaljer til å dra dette av.

Så har vi et nytt avsnitt av en løpegag fra i fjor med koblinger til tidligere morsomme meta-serier tegnet av Knut N. Bergene, «Fra Askøy til Ilden». Strålende tittel, og litt morsomt for alle de som har fulgt det norske tegneserieuniverset en stund.

Så kommer noen sider med oppgulp fra Pyton-tiden eller deromkring, kalt «Frodes Fryktelige Fortid», og kjære redaktør: Det er en grunn til at denne fortiden omtales som «fryktelig». Det er ikke alle ungdomssyndene stakkars Frode trenger å assosieres med nå, langt oppe i golfbilalderen. Slutt med det der!

Arnes Nøttemix følger så. Dette er fotballquiz langt over mitt nivå, men så midt i Pondus-konseptet at jeg bare applauderer. Kjempeflott!

Deretter kommer seks sider med «Tribute»-serier fra mange av våre andre glimrende norske serieskapere. Dette var veldig morsomt, men det ble litt for enveis for meg. Det hadde blitt mer julekos dersom Frode hadde kostet på seg en kommentar eller noe til de øvrige tegnernes respektfulle blodslit. Men nå kan det jo hende at Frode har takket for støtten ved å tegne flotte, respektfulle tribute-serier tilbake til de som gjorde ære på ham, da. Men noe gjør at jeg tviler …

Så kommer noen OVERFORSTØRREDE Pondus-striper – eller rettere: Søndagssider – igjen, før Tormod Løkling får utfolde seg i et lite kåseri som slettes ikke er ille. Kudos for det. Pondusstriper i MONSTERFORMAT med og uten juletema avslutter så albumet, før vi sovner på sofaen.

Dette er nok slettes ikke det verste julealbumet i år. Men jeg håper heller ikke det er det beste, for da kommer jeg til å bruke mye penger på vås! Jeg er forundret over at forlaget ikke skjønner hvilket potensiale som ligger i juleheftet! Kan dere ikke prøve å lage noe BRA til neste år?

For det første: Hvor ble det av ungene? Jul er barn, Pondus har to stykker. Påsan hadde en søndagsside helt uten julekobling, mens Sneipen var med på en to-tre bilder. Hvor er de gode julestripene med unger i? Hvor er Påsasn kravstorhet og Sneipens dorull-engler? Hvor er Pondus’ glede over å være akkurat litt for råflott med dem til jul? Alle vil ha slikt til jul! I alle fall jeg …

Det neste vi vil ha til jul er sentimentalitet. Pondushistorien med Jokkes pappa for mange år siden var glimrende. Frode kan hvis han vil. Hva med å nekte ham pinnekjøtt og akevitt helt til det kommer noe slikt neste år?

Og det tredje: Slutt med den der sulteforingen og overforstørrelsen av striper. Jeg skjønner jo at Frode ikke kan produsere tjue-tredve ekstra striper til jul, men kjør noen tilbakeblikk, da vel! Gjør dem tematiske og interessante, så har dere mulighet til å skaffe mange nye lesere (det er mange som blir kjent med nye serier gjennom julealbumene), det blir bedre å lese for alle sammen og vi som kjøper alt av Pondus er likevel så vant til opptrykk og resirkulering at vi bare vil trekke på skuldrene.

Er det noe vits i å håpe på at dere prøver litt mer til neste jul? Det er bare 395 dager igjen når dette skrives. Ballen ligger på straffemerket. Keeperen er Jokke. Hva gjør dere?

Da er årets utgave av melodifestivalen i gang, og jeg er litt deppa for at Stella ikke kom videre. Derfor skal jeg ha en liten sørgekveld, og har gjort klar evalueringen av årets kandidater på forhånd. Det vil si, når dette postes, spiller Danmark låt tre, da — så det ble litt overlapping. Vel, her er dagens dom:

1. Finland: Paradise Oscar, «Da Da Dam»

Oppsiktsvekkende bra bidrag fra Finland. En utøver med gitar, har både Lerche- og Harket-kvaliteter ved seg. Kan godt vinne, for min skyld.

2. Bosnia & Herzegovina: Dino Merlin, «Love in Rewind»

Veldig Grand-prix-aktig, men en skrekkelig erfaren artist som godt kan komme til å gjøre det bedre enn han fortjener.

3. Danmark: A Friend In London «New Tomorrow»

A Friend In London virker egentlig som et bra band, men her vil de alt for mye med en alt for svak sang. Allsangrefrenget høres bare ut som en mislykket parodi når det følger det overpretensiøse verset. Flott på momarken, men neppe noen vinnerlåt. Bedre lykke neste gang.

4. Litauen: Evelina Sašenko, «C’est Ma Vie»

Gjesp. Dersom du har planlagt å slumre litt under kveldens finale, er dette tidspunktet. Tre minutter fra nuh!

5. Ungarn: Kati Wolf, «What About My Dreams?»

… og nå kan du våkne igjen. Kati Wolf ligner litt for mye på Celine Dion til at vi kan ta henne helt seriøst, men her leverer hun bøgedisco så hele huset rister. Det er ikke bra, men det er en av de mest gjennomførte numrene i hele MGP2011. Og hvem vet hvor langt det kan gå?

6. Irland: Jedward, «Lipstick»

Vet dere hva? Her er jeg ikke helt sikker. Dette er også pretensiøst så det holder, og duracelltvillingene er alt, alt, alt for mye av det gode. Sangen er middelmådig. Men de har så mye attitude og selvtillit at jeg ikke helt får meg til å hate dem. Har de X-faktoren?

7. Sverige: Eric Saade, «Popular»

Et deodorant-vakkert frieri til MGP-sirkuset generelt og Per Sundnes spesielt, med øst-europeiske undertoner og et universelt pop-budskap. Det er så overdrevet at det passerer det parodiske, men han får sikkert full score fra oss, og kan sikkert også vinne hele smala. Men jeg håper det ikke skjer.

8. Estland: Getter Jaani, «Rockefeller Street»

Unge jenter med korte skjørt. Hva ville MGP vært uten dem? Men holder det til gull? Neppe.

9. Hellas

Av en eller annen grunn ramla denne ut av lista da jeg skrev dette. Når jeg i ettertid hører låta, tror jeg det var en mening bak det. Du verden, hvor … — MGP!

10. Russland: Alexej Vorobjov, «Get You»

Dette er visst svenske Saades store utfordrer. Jeg synes begge er tragiske, men dette er flaut i tillegg, Da heller Saade. Uten at det betyr så mye, egentlig.

11. Frankrike: Amaury Vassili, «Sognu»

Jeg vet ikke hva «Sognu» betyr, men kanskje betyr det «My hard is yours»? Dette er nemlig årets opera-alibi. Vi havna på fjerdeplass (Altså etter min egen kåring – det ble visst egentlig 20. plass) med noe slikt i fjor, hvor høyt kan Frankrike nå?

12. Italia: Raphael Gualazzi, «Madness Of Love»

En ubarbert italiener som fremfører et eller annet med klart tredvetallsundertone. Men er det bra? Ikke bra nok. Ellers synger han noe om å fly underveis i sangen. Det har jo Italia gjort med hell før — «Nel blu dipinto di blu» fikk en tredjeplass.

13. Sveits: Anna Rossinelli, «In Love For A While»

Jeg trodde ikke sveitserne så slik ut? Knusedeilige Anna synger noe som nok har stjålet flere av melodigangene fra det gamle MGP-bidraget «Halleluja». Men det er tre minutter med ok underholdning for øret og spesielt for øyet.

14. Storbritannia: Blue, «I Can»

Dette er en boyband-låt like bra som noen, og sannsynligvis vil den en gang for alle vise det vi andre allerede vet: Boybandmusikk suger. Jeg tipper den til en åttendeplass, på grunn av at det er landsmøte i FrP, og at mange av deltakerne der nok vil være litt uvørne med mobiltelefonene.

15. Moldova: Zdob și Zdub, «So Lucky»

At disse hagegnomene gikk videre fra semifinalen hvor Bulgaria ble slått ut, er et mysterium jeg ikke er i stand til å løse. Så jeg vil ikke bli noe mer forundret om de vinner hele kalaset. Men selv om sangen ikke er grusom, er totalpakken det, så jeg stemmer dem langt ned!

16. Tyskland: Lena, «Taken By A Stranger»

Lena har blitt et år eldre, men det vises ikke — hun er fremdeles ferskenfin. Egentlig er dette en ganske tøff poplåt. Men den har så lav GP-faktor at jeg ikke kan forestille meg at den kommer noe særlig høyere enn midten.

17. Romania: Hotel FM «Change»

En pening med en ganske grei sang. Romania er egentlig en stormakt i popmusikk, og her høres det tydelig, Slettes ikke ille, egentlig. Jeg håper denne gjør det bra!

18. Østerrike: Nadine Beiler, «The Secret is Love»

Nadine er jo kjempevakker. Men det samme kan jeg dessverre ikke si om sangen, den høres veldig Disney ut, men dette er ikke Løvenes konge!

19. Aserbajdsjan: Ell & Nikki, «Running Scared»

Dette er vistnok en av favorittene, og når du ser på de to vokalistene, skjønner du jo det. De er smellvakre. Sangen er helt grei. De er fra øst-europa. Ville ikke sjokkert meg om de hadde vunnet, når jeg tenker meg om.

20. Slovenia: Maja Keuc,«No One»

Utrolig mye stemme. Mye mer enn hva sangen krever. Faktisk mer enn den tåler. Godt forsøk, prøv gjerne igjen!

21. Island: Sjonni’s Friends, «Coming Home»

Det er visst en eller annen trist historie bak denne sangen. Det passer egentlig greit, for det er en temmelig trist sang, også. Og jeg må bare si det: Dette slo ut Stella?!? WTF Takk.

22. Spania: Lucía Pérez, «Que Me Quiten Lo Bailao»

Lucia er så spanske at jeg ikke kan annet enn å elske henne litt. Men er dette en vinnerlåt? Vel, verre ting har skjedd, men … nei. En hederlig plassering håper jeg likevel hun får, det fortjener hun.

23. Ukraina: Mika Newton, «Angel»

Sangen heter «Angel», og hun ser slik ut også. rett og slett vakker. Og stemmen er bra, sangen appellerer nok til store deler av Europa. Slettes ikke utenkelig at denne gjør det veldig bra!

24. Serbia: Nina, «Čaroban»

Serbisk 60-tallsromanse. Denne likte jeg egentlig veldig godt. Det høres greit ut, og det passer veldig godt til grand prix-formatet. Min klareste outsider, tror jeg.

25. Georgia Eldrine: «One More Day»

Veldig åttitalls, noe som alltid klinger bra for oss som liker MGP, men likevel et gjesp med litt for store ambisjoner. Lander midt på nedre halvdel av poengskalaen, tenker jeg.

Jeg har ikke noen klar resultatliste denne gangen. Men jeg håper at Finland vinner. Det hadde vært en seier for Den Gode Melodien, og de andre bidragene tyder på at det trengs.