Altså, jeg er ingen motstander av Smittevernappen, men foreløpig har jeg valgt å ikke installere den. Det betyr ikke at jeg mener det er feil å installere den eller at det er noe feil med den – til det vet jeg for lite om den – men jeg ser ikke helt hva hensikten skal være.

Jeg bor i en kommune med omtrent ti tusen innbyggere. Her er siste oppdatering fra kommunen at det er en person som er bekreftet smittet, men at vedkommende er friskmeldt nå. De melder videre at det er utført 141 tester, som har vært negative, foruten han friskmeldte jeg nevnte. I de nærmeste kommunene Sørfold og Saltdal er det foreløpig ingen som har testet positivt.

Det er mulig det er smitte her, men de som da eventuelt har smitten er ikke testet. De vet derfor ikke at de har den. Smittevernappen virker bare hvis de som har testet positivt har den installert. Den eneste som har testet positivt her jeg er, er friskmeldt. Da skal det litt til for at den skal ha noen hensikt!

Videre får du beskjed fra appen dersom du har vært mer enn femten minutter sammen med noen som altså har installert appen, er testet og har testet positivt. Jeg nevner igjen at det ikke er noen i distriktet jeg bor i som har testet positivt. Det betyr ikke at det ikke finnes covid-19 her, men de som eventuelt har det, er ikke testet positiv, og vil dermed ikke dukke opp på appen.

Og hvis du har testet positivt – skal du da oppholde deg blant andre folk? Vet appen at jeg er covid-19-positiv uten at jeg vet det selv?

I tillegg er det sånn at jeg tar oppfordringene fra myndighetene på alvor. Bortsett fra den med appen, da – men jeg tror kanskje de er best på smittevern, mens jeg er litt bedre på IT. Jeg har hjemmekontor, og jeg holder avstand til folk på butikken og når jeg er ute og går tur. Jeg har ikke vært innenfor bluetooth-avstand til noen andre enn de jeg bor sammen med så lenge som femten minutter siden regjeringen sendte oss på rommet.

Så jeg kunne installert appen, og likevel valset rundt blant både verifiserte og ikke-testede coronapositive, og ikke fått en eneste tilbakemelding om det. Da skjønner jeg ikke het hva hensikten er.

Fokuset i appen er slik jeg forstår det at jeg skal vite om jeg har utsatt meg for fare for å bli smittet. Men det trenger jeg ikke å bli informert om, det har jeg jo. Jeg vet at jeg utsetter meg for fare for å bli smittet hver gang jeg går i butikken. Det gjør jeg med eller uten app.

Det viktigste vi kan gjøre, er å slutte og være så fokusert på om vi selv blir smittet, men heller fokusere på at vi ikke sprer smitten selv. Hold avstand til andre. Bruk munnbind eller trekk en buff over munn og nese hvis du føler deg gruggen (for munnbind er ikke for at du skal unngå å bli smittet, det blir du likevel, men for at du skal unngå å smitte andre.

Hvis du er smittet, men ikke vet det, vil ikke appen hjelpe noen som helst. Men de vanlige smittevernreglene – hold avstand, ikke ta på mer enn du må, bruk munnbind dersom du er sammen med andre – vil redde liv.

Derfor venter jeg foreløpig med appen. Jeg har ingen ting imot at andre installerer den, jeg advarer ikke på noen måte mot den og jeg har full tillit til at folk selv vurderer om det er smart å installere den eller ikke.

Men jeg tror ikke den kan hjelpe meg, eller de jeg har rundt meg. De 98,5 prosent u-testede menneskene jeg lever sammen med i kommunen min vil nok ha mye mer igjen for at jeg fortsetter å gjøre hva jeg kan for å ikke spre smitte, enn å installere en app som forteller meg at jeg har blitt smittet – i verste fall fordi vi har sluttet å gjøre jobben vår skikkelig.

Så, installer gjerne app. Men følg alle reglene fra myndighetene. Oppfør deg som om du har en smittsom sykdom selv om du ikke har testet positivt. Da slipper mange!

Oppdatering: Det meste lar seg løse …

Jeg vil ikke stikke under stol at jeg stort sett gjør som de fleste når deg gjelder «dingser og gadgets» – jeg kjøper og bruker dem, og bryr meg lite om hvilket operativsystem eller hvilke programmer som er på dem, så lenge de gjør det de skal. Men av og til trenger man noe man ikke kan — eller har råd til — å kjøpe, og da er det greit å prøve og hjelpe seg selv.

Sånn som denne gangen. Jeg hadde behov for en liten portabel maskin med nettleser og tekstbehandler. Det er nesten så jeg kunne nøyd meg med nettbrettet mitt, og den bærbare jeg bruker til daglig er bare litt for stor, så jeg kunne ikke forsvare å kjøpe noe nytt. Men med så mange maskiner vi har her i huset, trodde jeg heller ikke det var nødvendig. Les videre →

Dette er en «GIFifisert» versjon av finalen av «rakettbatteriet» vi sendte opp i går. Godt nyttår alle sammen!

Nå er julen over, og mange av oss har kost oss med ribbe, pinnekjøtt, kalkun, steik og andre fantastiske varianter av stekt kjøtt. Vi, også. Men når det plutselig ble januar, fikk vi en følelse av at dette går ikke lengre. Da måtte vi finne på noe annet.

Løsningen ble suppe. Supper er vel noe av det mest geniale vi har funnet opp når det gjelder mat, og jeg valgte noe av det enkleste: Purésupper. Menyen vår i forrige uke så derfor slik ut:

• Søndag: Champignonsuppe med baguetter
• Mandag: Tomatsuppe (OK, da – det var Toro) med Polarbrød (havre)
• Tirsdag: Blomkålsuppe med Polarbrød (trekant)
• Onsdag: Paprikasuppe med hjemmebakte rundstykker
• Torsdag: Gulrot- og ingefærsuppe  med hjemmebakte rundstykker
• Fredag: Purre- og potetsuppe med hjemmebakte rundstykker

Jeg tror vi ble mett alle dagene. Onsdag til fredag var også vegetarisk, siden vi brukte grønnsaksbuljong. Jeg liker nemlig idéen med å spise vegetarisk, men jeg er ikke helt den der linse- og bønnemannen.

Favoritten min blant disse suppene er også en jeg fant på en vegetarblogg. Min versjon er litt justert, så jeg bare forteller hvordan jeg gjorde det:

Du trenger:

• 3 paprika
• 1 middels søtpotet
• 1/2 rød chili
• 1 kinesisk hvitløk
• 1-1,5 liter grønnsaksbuljong

Hemmeligheten her er ovnsbaking. Del paprikaene i to, og fjern frøene. Gjør det samme med den halve chilien. Rensk hvitløken og skrell søtpoteten. Skjær søtpoteten i biter.

Bak paprikaen, søtpoteten, hvitløken og chilien i ovn på 200 grader i en halvtimes tid. Paprikaen og chilien skal bli så bakt at det er mulig å plukke skallet av dem. Gjør det. Det er ikke så farlig om du ikke får av alt.

Ha alt opp i grønnsaksbuljongen, kok det opp og mos med en stavmikser. Det er det, server med godt brød, En helt grei middag en travel dag, eller en forrett hvis du skal være fancy.

Resten av suppene er så enkle å lage at jeg ikke gidder å legge ut noen oppskrifter. Dersom noen synes jeg burde gjort det, så bare si i fra. Poenget er at med suppe en gang eller to i uka, kan du servere hjemmelaget, god, sunn og om du ønsker det; vegetarisk mat som tar en halvtime og lage (og fem minutter å varme opp, dersom du lagde den kvelden før), og som alle elsker.

Suppe er gøy!

I dag er det igjen min vakre kones bursdag, og jeg vil poste en sjelden bloggposting for å gratulere. Du blir bare bedre og bedre med årene, Ellen! Gratulerer!

Håper du får en fin bursdag!

Noen bilder fra Eastbourne

Vi var innom London Film Museum, som merkelig nok er plassert i deler av rådhuset i London. Jeg ble ikke helt enig med meg selv om jeg likte huset eller museet best … Men vi koste oss godt i noen timer, uansett!

Guttene hadde lenge drømt om å få dra til Stonehenge, og vi ville gjerne tilbake vi, også. Så vi kjørte en tur med leiebil. Bildene vi tok, ble omtrent som alle andres amatørfotografier av Stonehenge, men her er de uansett.