MGP første semifinale 2013 – Steinkjer

Sirkuset er i gang igjen, og i kveld koser vi oss med første semifinale fra Steinkjer. Nye programledere, Ståle Erik Solbakken (takk for korreksjon, Steinar – Ståle Solbakken i MGP ville vært en merkelig opplevelse, tror jeg) og Selveste Jenny Skavlan gjør en flott jobb som arvtakere etter mange store navn, og musikken er som den pleier i MGP: Variert!

Vidar Busk – «Paid My Way»

Vidar busk har vært bedre før, dette synes jeg var rett og slett kjedelig. Rockabilly må være perfekt hvis det skal sitte, og det synes jeg ikke dette var.

Carina Dahl – «Sleepwalking»

Carina har fortsatt flotte ben og kort skjørt, men jeg synes ikke det var så mye mer enn det i dag. Jeg tror egentlig sangen er ganske grei, men artisten står litt i veien akkurat her. Men hun får nok en del stemmer.

Tom Hugo – «Det er du»

Flink mann, men det er nok en litt for kjedelig sang til å gjøre det stort utenfor Steinkjers grenser, er jeg redd for.

Gromth feat. Emil Solli-Tangen – «Alone»

Emil står ikke noe tilbake for brosjan, så vidt jeg kan bedømme. Og samarbeidet med ekstremmetallbandet Gromth fungerte egentlig skikkelig bra. Dette var en ny vri på en helnorsk musikkstil, og jeg ville ikke vært flau over å sende dette til Sverige.

Julie Bergan – «Give A Little Something Back»

Ung jente som kanskje prøver på litt for mye, men hun er kjempeflink! Koreografien med ballettparet på scenen fungerer også bra. Håper folk stemmer masse på henne.

Mimi Blix/ Doc MC – «Catch Me»

Mimi er kjempesøt og flink og alt det der, altså – men dette ble dessverre litt for intetsigende. Den vil nok ikke komme seg videre fra en semifinale i Sverige, på tross av dame og Italiensk innflytelse. Men prøv gjerne igjen til neste år!

Datarock – «Underground»

Trøndelag kan kanskje være rockefylket i Norge, men Bergen er uten tvil diskohovedstaden! Jeg liker Datarock, og synes ikke de skuffer i dag, heller. Og for noen dansedamer! Min favoritt!

Så her er resultatlista som den skulle vært:

  1. Datarock – «Underground»
  2. Gromth feat. Emil Solli-Tangen – «Alone»
  3. Julie Bergan – «Give A Little Something Back»
  4. Mimi Blix/ Doc MC – «Catch Me»
  5. Tom Hugo – «Det er du»
  6. Carina Dahl – «Sleepwalking»
  7. Vidar Busk – «Paid My Way»

Gratulerer med dagen, Ellen!

Verdens vakreste kone har bursdag i dag, og jeg er så heldig at jeg får feire sammen med henne. Hun feires sikkert betraktelig på Facebook-siden sin, men jeg synes det trenger en markering her også:

IMG_3144

Du er det absolutt fineste jeg vet. Jeg tar meg ofte i å tenke at «Herregud, så heldig jeg er, som får dele livet med deg». Og i dag blir det fest! Gled deg på tapas og film!

Jeg elsker deg!

Kalkunmiddag del II av II


P1000274Dette handler om tilbehøret til kalkunmiddagen jeg skrev om i forrige post. Hvis noen er kjent med amerikanernes thanksgiving-turkey og tilbehøret der, blir de nok skuffet over meg – det er ganske langt fra det når jeg serverer kalkun. Men det som er, skal være godt, og det skal stå til kalkunen både smaks– og fargemessig.

Les videre

Kalkunmiddag del I av II

I dag hadde vi årets julekalkun. Selv om det ikke er juleaftens– eller nyttårsmiddagen til oss, synes vi likevel det hører med til høytiden. Og selv om vi ikke får tak i kvalitetsfugl av sorten Eirik Newth skriver om, men må nøye oss med frossen Prior-fugl, pleier det å bli ganske vellykket. Og jeg synes det blir bedre og bedre for hvert år. Jeg gjør mye av det samme som Eirik nevner på sin side, men her er i korte trekk tipsene mine for et smakelig kalkunmåltid:

Finn en fin fugl. Nå er det ikke så mye man kan velge når man kjøper frossenvarianten da, men jeg velger i alle fall en Prior-fugl, jeg har vært svært uheldig med noen andre billigvarianter, og jeg synes en relativt liten kalkun på 4,5-5,5 kilo er passe.

Tin fuglen langsomt. Jeg er så heldig å ha en kjeller som har deilig kjøleskapstemperatur om vinteren, og kalkunen ligger gjerne tre dager på gulvet der før den er klar til videre tilberedning. Jeg tar den inn på kjøkkenet noen timer før den skal stekes, for temperering.

Smør og bacon. Jeg lærte trikset med smør under skinnet på kalkunen fra Gordon Ramsay, og etter det har jeg sluttet å smøre særlig mye smør på utsiden av kalkunen. Men du kan sikkert gjøre begge deler. Jeg smører den inn med sitronsaft, og krydrer med masse salt og pepper. Både på inn– og utsiden. Så fyller jeg den med båter av røde epler, løk og sitron og binder den opp slik at den ligger pent. Før den går inn i ovnen, så legger jeg noen skiver (ca 150 gram?) bacon (med masse fett) over brystet på kalkunen.

Stek kalkunen på 180°. Jeg pleier å kutte opp purre, gulerøtter, løk og selleri i en ovnspanne av passende størrelse, og legge kalkunen på dette. så har jeg litt vann i panna etter en halvtimes tid, og tar ut kalkunen med jevne mellomrom og øser krafta over den. Oftere og oftere jo lengre ut i prosessen vi er, mot slutten av steketiden kanskje så ofte som hvert tiende minutt. Hvis det begynner å koke tørt i panna, tilsetter jeg litt mer vann.

Prior-kalkunene kommer jo med et kjekt lite steketermometer som «spretter ut» når kalkunen skal være ferdig. Dette fungerer som oftest. Men en halvtimes steketid pr kilo kalkun er en tommelfingerregel som du kan huske på i tillegg. Avviker «plastikk-termometeret» mye fra dette, er det greit å kontrollere med et skikkelig steketermometer. Kalkun skal ikke være medium stekt, temperaturen skal være rundt 70°.

La kalkunen hvile. Gode, franske kokker sier at kalkunen skal få like lang tid på benken som den hadde i ovnen på forhånd. Dette er nok ikke noe dumt tips. En halvtimes hviletid som ofte anbefales, er i alle fall alt for lite. Jeg pleier å se for meg en arbeidsdag på en femkilos kalkun, to og en halv time på benken først for temperering og forberedelser, så omkring to og en halv time i ovnen og så til slutt et par drøye timer hvor resten av måltidet gjøres klart.

Og neste post kommer til å handle om tilbehøret.

God jul

image

Da er treet pynta, pinnekjøttet på kok og Sonja leter etter julestjernen på TV, så da gjenstår det bare å ønske alle sammen en riktig god jul.

Julealbum 2012

Som noen av dere kanskje vet, er jeg veldig glad i tegneserier. Og det gjelder egentlig alt, fra belgisk-franske, samfunnskritiske kunstserier fra syttitallet til stripeserier i avisene via både superhelter og Donald. Da er det ikke rart at jula blir en fin høytid!

alle

I jula er det mange tegneserier ute. Det er juleheftene, altså søndagssider av stripeserier som vi i gamle dager ikke hadde annet å bruke til, det er juleserier som ikke kommer ut andre tider av året, sånn som Vangsgutane, og det er det jeg velger å kalle julealbum, spesialutgaver av tegneserier som ellers utgis både i aviser om som eget blad.

Den største forskjellen på julealbum og de andre seriene, er at julealbum, de kan du lese før juleaften! Og derfor kan jeg her komme med en liten mini-anmeldelse:

Nemi 001Nemi julen 2012

Lise Myre har vanligvis vært et sikkerstikk i jula, men i år synes jeg hun skuffer litt. Serien er like sjarmerende som alltid, men julestemningen har vært tykkere og mer påtrengende i de tidligere juleheftene hennes. Pluss likevel for at serien har fått et mer kledelig drag av selvironi de senere årene, og for at Nemi alltid tar jula på alvor!

Terningkast 3!

Kollektivet 001Torbjørn Liens jul i Kollektivet

Dette har vært en sterk kandidat i tidligere kåringer, og den er heller ikke noen skuffelse i år. Torbjørn Liens tegneserieunivers er kanskje noe statisk, men på den andre siden gjør det at vi er blir glad i figurene hans. Temaet for årets serie, jordens undergang, er kanskje litt drøy for en juleserie, men på den andre siden har det vært verre før. Ikke helt A4, med andre ord – men det er lov når det er gjennomført!

Terningkast 4!

Pondus 001Pondus Julen 2012

Pondus er en av mine absolutte favorittserier, men juleforsøkene de siste årene har måttet tåle mye slakt, se anmeldelse 2010 og anmeldelse 2011 – sistnevnte var nær ved å bli en politianmeldelse.

I år har Øverli og forlaget skjønt at det var på tide med skjerping, og i år er det julehumor, litt melankoli, noen gjensyn vi tåler – og Arnes julenøtter.

Selv om det fremdeles er en del jeg kunne ønsket meg gjort bedre, er dette en såpass stor forbedring fra tidligere år, at jeg belønner det med et litt ufortjent terningkast 5.

Lunch 001Lunch #4 julen 2012, med undertittel “Julebords of Norway”

Lunch med Kjell i spissen er årets nykommer. Serien som har tatt landet med storm, som en litt mer slapstick-preget versjon av Dilbert men med en tegner som faktisk kan tegne har også blitt en av mine favoritter.

Her er det et godt utvalg av Lunchstriper som veileder den uerfarne rett inn i Børge Lunds verden, og en julespesial som er så på kornet at noen og en hver med julebordserfaring rødmer kledelig for høytiden ved gjensynet.

Det sier jo også sitt at en av fordelene med Pondus’ julealbum i år, nettopp var en biserie med Lunch-spesial, og at det at denne ikke er med i Lunch-albumet egentlig er den beste grunnen til å kjøpe begge to.

Snuser på sekseren her, Lunch – men ender opp med et sterkt terningkast 5!

Nyoppusset stasjonær-PC

For det meste bruker jeg bærbar PC, nettbrett eller mobiltelefon for mine databehov, men av gammel nerdeinteresse, og fordi jeg er litt for glad i å spille på PC, vil jeg likevel ha en stasjonær PC. Den forrige oppgraderingen gjorde jeg i 2007, så det var sannelig på tide. 

Nå er denne postingen litt forsinket, da – for oppgraderingen begynte i april i år. Men den ble fullført først i dag, så det var en passende anledning til å fortelle om «ny»-maskina. Det jeg oppgraderte med, er:

  • Prosessor: Intel Core i5 2500K 3,3GHz Quad Core, Z68 chipset, 8GB DDR3 1600MHz
  • Hovedkort: ASUS P8Z68-V PRO/GEN3, Socket-1155 ATX, Z68, DDR3, 3xPCIe(3.0)x16, CFX&SLI, SAT 6Gb/s, USB3.0, FW,
  • Minne: Kingston DDR3 HyperX 1600MHz 8GB Kit
  • Skjermkort: ASUS Radeon HD 7770 1GB GDDR5 PCI-Express 3.0
  • Strømforsyning: Corsair TX V2 650W PSU
  • Harddisk: Intel® SSD 320 Series 80GB 2.5″, 25nm SATA 3 Gb/s (SATA2.0)
  • Skjerm: BenQ 27″ LCD G2750 1920×1080, 50000:1

opplevelsesindexDette var ikke det råeste på markedet i april, heller – men en god konfigurasjon med en passe balanse mellom pris og ytelse. Og Max Payne 3 gled glatt på maksoppløsning og kvalitet, noe som strengt tatt også var poenget.

En spillmaskin må selvfølgelig kjøre Windows, og Windows’ egen opplevelsesindeks gir 7,5 som resultat, og oversikten viser at komponentene spiller godt sammen, med et spenn i delresultatene på 7,5 til 7,7.

Det som jeg ikke var fornøyd med på maskinen, var lagringsdisken — jeg har ikke råd til SSD til annet enn operativsystemet foreløpig, så der brukte jeg to gamle sATA-disker i RAID —  og kabinettet, som var noe jeg fant i kjelleren. Men dette fikk jeg fikset nå før jul!

Harddiskproblemet ble løst med en Western Digital Caviar RE4 1TB SATA3 som riktignok ikke kan måle seg med SSD-en, men som er en himmelvid forbedring fra forrige oppsett. Og kabinettet ble kjempesnasent:

CoolerMaster Scout II

Det er et CoolerMaster Scout II med fire ekstra vifter og en Fractal Design viftekontrollerICY BOX IB-168SK-B Trayless Mobile Rack og en DVD-brenner/BD-leser. Det ble en strålende maskin som jeg er veldig godt fornøyd med. Kabinettet var fantastisk å jobbe med, og anbefales for alle som vil se ut som en seriøs gamer. Men kanskje litt mer lys i det?

Greske kjøttboller

Kjøttboller er noe av det beste jeg vet, men bare så lenge de er skikkelig laget. Og det er ikke så vanskelig hvis du har en god kjøttdeig å begynne med. På min lokale COOP Mega solgte de lammekjøttdeig med 24 % fett for ikke så lenge siden. Joda, det er ganske mye fett – men det gir også glimrende kjøttboller.

Får du ikke tak i slik kjøttdeig, så går det an å kjøpe lammekjøtt og male selv dersom man har en kjøttkvern, spørre en slakter dersom man har en slik i nærheten eller nøye seg med enklere vare (okse–, svine– eller blandingskjøttdeig går det, også) og håpe på det beste. Det blir nok temmelig godt uansett. Men finner du den der lammekjøttdeigen med 24 % fett, så kjøp!

Du trenger:

  • 1/2 kilo lammekjøttdeig
  • 1 1/2 dl fløte og vann, evt. bare vann
  • 1 egg
  • 1 dl brødterninger
  • 1 løk
  • 3 fedd hvitløk, presset eller finhakket
  • 1/4 teskje kajennepepper
  • 1 tsk oregano
  • 1/2 tsk timian
  • 1 tsk spisskummen
  • 1/2 tsk malt muskatnøtt
  • 1/2 tsk sort pepper
  • 1/2 til 1 tsk salt

Rør kjøttdeigen seig med 1/2 teskje salt (resten av saltet kan du vente med til etter at du har stekt en prøve-bolle, kjøttdeigen kan være salt).

Bløtlegg brødet i fløteblandingen. Grovriv eller finhakk løken og stek den blank i litt olje på middels varme. Bland alt godt sammen, og sett farsen i kjøleskapet i minst en halv times tid.

Stek litt store kjøttboller i smør på middels varme. Jeg bruker å brune dem raskt i stekepanna, og la dem ettersteke på ca 150 grader i stekeovnen. Server med for eksempel tsatsiki og naturris. Godt som en enkel middag, fantastisk som lunsj eller kveldsmat.

Pass på ASUS-laderen din!

De fleste fornuftige produsenter av forbrukerelektronikk med begrenset energibehov, som telefoner, nettbrett, mediaspillere, bluetooth headsett og slikt, har jo samla seg om USB-standarden når det kommer til lading. Noen av dem leverer apparater med standard USB-kabel hele veien, mens andre leverer ladere med USB-kontakt, og sin egen, proprietære kabel.

ASUS hører til de siste, med sin eee-pad. Jeg kjøpte meg en slik for en stund siden, og jeg både var og er strålende fornøyd med denne. Bortsett fra det med ladingen, da.

Du skjønner, denne kom med en flott, skinnende lader med USB-kontakt, og en ledning med USB-plugg i den ene enden, og en proprietær ASUS-kontakt i den andre. Den lada som bare det, ladetiden var glimrende og batterikapasiteten fantastisk. Det var faktisk så lenge mellom hver gang jeg måtte lade, at jeg etter hvert rota bort laderen. Men det var ikke noe problem tenkte jeg, huset er jo fullt av USB-ladere.

Men der ble jeg overraska! For det var nemlig ingen av de andre USB-laderne som virka!

Jeg trodde lenge at det var noe som var feil med kabelen, men et besøk hos min nærmeste elektroforretning fortalte meg at alt fungerte — så lenge det var en ASUS-lader i enden av USB-kabelen. Om jeg kobla den til en PC, en av mange andre ladere eller hvasomhelst spilte ingen rolle, den måtte ha en ASUS–lader.

Googling ga som så ofte ellers svaret. Og nå blir jeg litt teknisk her: USB-standarden sier noe om hva som skal leveres gjennom kabelen når det gjelder strøm. Den sier at det skal være 5 volt og minst 500 milliampere. Alle de USB-laderne jeg prøvde greide de kravene.

Men når det gjelder ASUS’ ladere til eee-pad, så leverer de 15 volt, og 2 ampere! Og det gjennom en USB-kabel. Dette forklarer jo hvorfor eee-pads lader veldig fort – og det forklarer også hvorfor ingen andre USB–ladere fungerer på nettbrettet mitt. Men vil ikke ASUS’ lader grille mobiltelefonen min, dersom jeg plugger den i ASUS-laderen?

Nei, den er laget slik at den leverer de korrekte 5 volt dersom du kobler en «vanlig» dings til laderen. Men dersom du kobler til eee-paden–din, så kommer det 15 volt. Jeg regner med at dette styres av den proprietære kabelen jeg nevnte.

Dette betyr da at du kan lade alle USB-dingsene du har med ASUS eee–laderen din. Det er jo greit. Men du kan ikke lade eee-paden din med alle USB-laderne dineSå derfor: Ta vare på ASUS-laderen din!

Tidlig kveld i Bodø havn

image