Eller en slags, da. Monica er visst også av dem som lager mat litt på lykke og fromme, men det er jo egentlig det som blir best.

Likevel fant jeg ut, etter litt arbeid med det som jeg pretensiøst nok omtaler som «matsiden min», at oppskrifter ikke bare er til hjelp når man skal lage mat som man egentlig ikke kan å lage, men også for å forbedre sine favoritter.

Hvis man skal lage en oppskrift, må man jo tenke over hva det er man puttet i gryta, hva det var som fikk det til å smake akkurat slik som det skulle. Eller hvis man ikke likte resultatet, kan man jo bruke denne gjennomgangen til å prøve å finne ut hva det var som gikk skeis, og endre dette til neste gang.

Joda, jeg vet at dette kalles «å lære av sine feil», og at det jo er fullstendig mulig å gjøre dette uten at man skal skrive opp alt til enhver tid, eller uten å aspirere til noen kokebokforfatter. Men hvis du ligner litt på meg, husker du knapt fra frokost til middag, og er derfor dømt til å gjøre de samme blunderne gang på gang dersom du ikke dokumenterer det du gjør.

Derfor: Skriv oppskrift. Kanskje ikke bare når vi lager mat, heller?