20 år har faktisk gått, ja – siden jeg som fersk tenåring hørte at det var laget film av Pink Floyds «The Wall». Ikke bare var det film, det var film med Bob Geldof i hovedrollen!

Egentlig var jeg vel for ung til å bry meg om slikt den gangen, men med to eldre brødre fikk jeg en del impulser den veien. Det var nok derfor jeg kjente til musikken, også – på grunn av dem, og onkel Johnny.

Uansett, stort var det, og da jeg endelig fikk sett filmen, som nok var en del senere på 80-tallet, satt den som spikret. «Pink Floyd: The wall» er ikke bare en glimrende film og en av rockehistoriens store og viktige album, det er også stor opplevelse, en opplevelse som blir med deg lenge etter du har sett filmen.

Dette blir bra!