Som forventet

illustrasjonSom andre, har jeg vært og sett The Matrix Reloaded. Og jeg sier som Stian, «kan ikke skjønne hvorfor folk sier seg skuffet!». Men det er mulig vi ikke legger nøyaktig det samme i det.

For, vel – den første filmen, originalmatrixen, var jo forsåvidt bra – men personlig synes jeg ikke den var så mye mer enn det. Glitrende effekter, javel – men storyen trengte litt mer arbeid, dialogen var en parodi og effektene og gladvoldscenene ble for lange.

Og oppfølgeren? Jeg kan være enig med dem som synes dialogen har blitt litt bedre. Men det skulle jo bare mangle. Ellers finner jeg fremdeles de samme bristene i «Reloaded» som i originalen, storyen trenger fremdeles litt mer arbeid, æksj’nscenene er dratt ut langt mer enn godt er (ta med mye snop) og realismen, (altså i hvilken grad filmen følger sine egne regler, ikke naturlovene) skranter fremdeles litt. Effektene er fremdeles glitrende – men mange av dem begynner å bli litt vel kjente etter hvert, da.

Men bevares, det er en helt grei film. Jeg vil nok se den neste, også. Blir sikkert ikke skuffa da heller.

4 tanker om “Som forventet

  1. Enig med du, Lasse. Filmens kvasifilosfiske vendinger kan jeg styre meg for, og actionscenene _var_ for lange. Men jeg ble likevel positivt overrasket, jeg trodde filmen skulle bli noe stort ræl.

  2. Man skal komme i håg et par ting:

    The Matrix surfet veldig på «nyhetens interesse», og skapte forventninger en oppfølger – uansett hvor bra – ville få store vanskeligheter med å leve opp til. Jeg synes faktisk Reloaded klarte det veldig bra. Jeg tror både 1ern og 2ern må sees i helhet med Revolutions før man feller en endelig dom. Matrix var tross alt planlagt som en trilogi helt fra starten.

    Og for å sette virkelig pris på det filosofiske aspektet i Matrix, bør man nok gå til Wachowski-brødrenes inspirasjonskilder; f.eks. den utmerkede «Kôkaku kidôtai» (eller «Ghost in the Shell» som den kalles her i vesten). Den har helt opplagt hatt stor innflytelse på både Andy og Larry, og utviklingen av The Matrix. De har faktisk «blåkopiert» scener fra denne i Matrix-filmene, som en homage. En meget god film, som tåler å bli sett 10-20 ganger … 😉

  3. Vel, når det gjelder det litt hjelpesløse i kvasifilosoferingen, er det mer på et overordnet nivå jeg tenker på.

    I «Matrix» stjeles det villig vekk fra de fleste tankeretninger og religioner, og man stiller alle de filosofiske spørsmålene man kommer på, men dveler ikke ved noen av disse. Og da blir det litt tomt, synes jeg.

    Men anbefalingen er notert.

Legg igjen en kommentar til Stian A Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.