Terningkast 3 til Ibsen?

Ellen har sine bokblogginger hvor hun anmelder bøker, og gir dem terningkast i beste VG-ånd. Det er det noen som reagerer på, og synes det er frekt å gi for eksempel en klassiker terningkast 4.

En litt merkelig problemstilling, dette. Skal man unngå å mene noe om en bok bare fordi den er en klassiker? Er for eksempel «Don Quijote» uangripelig og hevet over enhver kritikk nettopp fordi den er «Don Quijote»? Jeg mener helt klart nei.

Hvis man skal la andre bestemme hva man skal synes om bøker, er selvfølgelig dette en grei tilnærmingsmåte, men jeg tror de fleste som leser bøker foretrekker å gjøre seg opp sin egen mening, uavhengig av hva andre måtte mene, og samme hvilken status en bok måtte ha i hvilken som helst annen sammenheng.

I motsatt fall, ved å la klassikerne være uangripelige og hevet over et hvet kritisk blikk, får man et problem med tanke på grensesetting. Hvis man skal la andre bestemme for seg med tanke på disse, hvor skal man da stoppe? Skal anmeldernes, for det er jo i bunn og grunn en form for «anmeldelse» som har skapt klassikere, syn ligge til grunn for hva man skal mene også om moderne bøker? Filmer? Klassiske filmer, i alle fall?

Skal jeg kritisere noe, må det kanskje være terningen. Jeg mener, et terningkast er tilfeldig i sin natur, noe en anmeldelse helst ikke bør være. Men det å rangere sin egen opplevelse av for eksempel å lese en klassiker på en skala fra en til seks, det er både informativt og i sin begrensende form en spennende utfordring. Og personlig får jeg mye mer respekt for en bokanmelder som tør å være kritisk til hva det skal være, og som tør å si hva han eller hun mener uansett om det kanskje går litt på tvers av populær oppfatning. Og jeg tror ikke bokanmeldere, hverken profesjonelle eller på hobbybasis, blir særlig gamle i faget dersom de gjør det på noen annen måte. Kanskje bortsett fra i tabloidavisene, da …

16 tanker om “Terningkast 3 til Ibsen?

  1. Jeg argumenterer vel mer for enn mot, tror jeg. Og jeg argumenterer uansett ikke mot det du mener, for det vet jeg lite om – men mot det du skriver.

    Og det er godt mulig jeg misforstår deg, men det er såfall ikke intensjonelt. Det kan hende du synes jeg har for god tid 🙂 men jeg har det i alle fall for travelt til å krangle med meg selv …

  2. Den var god! hehehe. Jeg har det ikke så travelt. Sluttet å røyke på fredag. Begynt pappaperm i dag. I det hele tatt – har tid i massevis!

  3. Enig, har lest flere klassikere som ikke har fenget noe særlig, og det må man absolutt ha lov til å si.

    Problemet ligger nok mer i selve terningen, som antyder at alt blir vurdert på samme skala / som fullstendig likeverdig, selv om de ikke gjør det.

  4. Vegard tok poenget. Så jeg trenger i grunnen ikke kommentere. Klart man skal lese OG mene noe om klassikere. Skjønner ikke hvor det kom fra, at man ikke skal kunne ha meninger. En annen sak er at meningene kanskje ikke alltid er så mye verdt.

  5. Siden du har så god tid kan du lese «Den skarpsindige lavadelsmann Don Quijote av la Mancha», så kan vi diskutere våre opplevelser av den etterpå =).

  6. Vel, alt er subjektivt, og det man vurderer er jo sin egen opplevelse av verket. Selvfølgelig kan noen mene at jeg må få en «større opplevelse» av å lese Hamsun enn Kalvø, men det er ikke alltid slik.

    Opplevelsen har med selve verket å gjøre, forventningene til det, forståelsen av det og en rekke andre faktorer.

    Og da mener jeg, som nevnt, at det å bruke en skala, enten det er en til ti eller «terningkastet», for å prøve å fortelle noe om opplevelsen er en spennende måte å gjøre nettopp dette på.

    Ideen om at man ikke skulle mene noe om klassikerne, kom fra utsagnet om at det var frekt å gi en av dem terningkast fire. Hvis man har lov til å mene noe, må man også ha lov til å mene at forventningene ikke ble innfridd, og anmeldelsen det er snakk om i dette tilfellet synes jeg sa det på en veldig klar måte.

    Jeg har mer tillit til en anmelder som klart gir uttrykk for sin subjektive opplevelse og grunngir den, enn anmeldere som prøver å slå meg i hodet med hvor godt en bok svarer til en «Mal For Stor Litteratur».

  7. Er ikke du på jobb om dagene? 😉 Dessuten har du nok vært i politikken for lenge – selv om det er kort. Du gir meg en masse meninger jeg ikke har forfektet, så argumenterer du mot dem etterpå – med glans. Så egentlig argumenterer du med deg selv.

  8. Nå spør du ikke meg, Elf, men Don Quijote har jeg prøvd å komme meg gjennom to ganger til nå uten hell. Men jeg tror kanskje at jeg en gang skal klare det 🙂

  9. Øyvind: Da vet kanskje du noe om de bøkene som har forskrudd hodet til «ridderen» og kastes på bokbålet: eksisterer de i virkeligheten eller er de fra forfatterens fantasi?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.