Finalen i Eurovisjonens melodikonkurranse har tidligere vært godt dekket herfra (Se dommene av de internasjonale finalene i 2003 og 2004), og i år slår vi faktisk til med en liten utvidelse; vi kommenterer også bidragene i den norske finalen. Og her er dommen etter den første gjennomspillingen:

I Am Rock’n Roll – Begynte som en “Let me entertain you”-klone, og derfra gikk det faktisk nedover. 3/10

Feel the beat – Dette er vel egentlig et accapellaband? Kanskje de skulle fortsatt med det. 69 forskjellige låter forsøkt presset inn i en blir litt slitsomt. Cheezy Keys er sikkert bedre utenfor GP. 5/10

Kingdom come – Dette var ikke ille, men Enya gjør det bedre. Litt mange nerver, ikke helt rent, men likevel: Det krever en stor stemme for å gi en såpass enkel sang det den trenger. Det har ikke Andreea ennå. 5/10

Velvet Blue – Dette kunne blitt en vinner med en kompetent produsent. Disko fordrer en god basslinje og et kult tema, og denne låten mangler begge. Synd – for både artisten og sangen har potensiale. 6/10

My Heart Is My Home – Er fenomenet Jahn teigen et pluss eller et minus i seg selv? Uansett – dette er enten halvveis eller alt for mye, alt etter hva en sikter etter. Tragisk uten Jahn Teigen, morsomt med – men likevel ikke nok. 4/10

You Are The One – Ikke en gang knallkorte skjørt kunne redde dette. 2/10

Can you hear me – La meg inrømme det med en gang: Dette var uventet bra! Men litt for påtagelig østeuropeisk publikumsfiske, og litt for sedat. Likevel: 6/10

In My Dreams – Glamrocken var ikke død – den bare så slik ut. Kanskje vi kan avlaste Finland i år? 5 poeng pluss 2 Mozartkuler gir 7/10!

Bildet er lånt fra NRK .