I det siste har det pågått en debatt om vi bør ha nattåpne barnehager, slik at det blir lettere for den som har kvelds- og nattarbeid. Mange viser til Sverige og Danmark, og hvor godt det fungerer der – uten å ha noe egentlig sammenligningsgrunnlag. Jeg har selv landet på at jeg er meget skeptisk til en slik utvikling.

Rent praktisk er dette en vesentlig utfordring. Problemstillingen her er jo at foreldrene ofte jobber på natta mens barna skal sove. Jeg regner med at nattbarnehagebarn også skal legge seg i rett tid og at de ikke skal rives opp av senga, men hentes til vanlig start på dagen om morgenen. Når skal da foreldrene få hvile skikkelig ut?

Mine barn er i barnehagen fra åtte til fire, mens de gjerne sover fra åtte til sju. Det vil si at de sover tre timer lengre enn de er i barnehagen. En nattåpen barnehage vil dermed bety en økning i barnehagedagen på tre timer. Er dette en økning alle skal kunne velge, slik at jeg som arbeider dag skal kunne komme å hente barna mine klokka sju om kvelden, klare for senga etter at de har sett barne-TV sammen med alle vennene i barnehagen?

Barnehagen er mer enn en oppbevaringsplass. De jeg har sett som argumenterer for nattåpne barnehager sier seg enige i det, men i neste setning prioriterer de likevel oppbevaringen framfor det pedagogiske tilbudet. Barn som er i barnehage på dagen, får et godt pedagogisk tilbud. Barn som er der om natten vil miste dette. Man kan selvfølgelig mene at dette er mindre viktig, men jeg gjør ikke det.

Selvfølgelig er det arbeidssituasjoner som er vanskelig å kombinere med det å ha småbarn. Det man som ansvarlig forelder må spørre seg om da, er om det er barna eller jobbsituasjonen som er problemet, og som man må finne en løsning på. Og selvfølgelig kan det komme til det at det ikke finnes noen vei utenom. Da kunne det selvfølgelig vært kjekt med offentlig støttet barnepass om natten. Men dette har ingen ting med barnehage å gjøre, og jeg er litt skeptisk til at det skal skje utenfor hjemmet. Jeg er glad i senga mi, jeg, og jeg tror det er godt å ha noen faste holdepunkt i livet, også for et barn. Sånn som et sted å sove.

Floskelen «fornøyde foreldre gir fornøyde barn» er brukt i denne sammenhengen. Hva om en karrierejagende, ung mann bruker det samme argumentet for å jobbe til seint på kvelden hver dag fremfor å komme hjem til barna sine? Det kreves nok mer av en forelder enn at man er fornøyd!