«Seriefinalen» 2006. Rosenborg fikk en-null, Brann utlignet men Steffen Iversen viste at Rosenborg vil ha gull igjen, og scoret Rosenborgs andremål. Og så ble det fest!
Jeg har aldri vært så nervøs før en fotballkamp før. og jeg var nok ikke den eneste. Spenningen viste seg både i mange dårlige prestasjoner, og ved at Brann-supporterne igjen viste seg som neandertalere da de kasta egg på Steffen Iversen. Slikt trenger ikke norsk fotball. Men Brannsupporterne kunne kaste hva de ville, det virket ikke.
«Med knappe 950 trøndere på tribunen blir det rått parti mot 18 500 fotballgale bergensere», skreiv VG. Mer feil har vel VG neppe tatt – selv om det er en vågal påstand. Brann-neandertalerne var med en stund, men etter Rosenborg tok ledelsen for andre gang, ga de visst opp. Rosenborg storspilte, og Marek Sapara storspilte slik at de 950 trønderne fullstendig tok over hele stadion.
Det var noen bergensere som prøvde seg med en eller annen Brannsang, men Hyllesten til Sapara var det eneste som fylte TV-høyttalerne. Når Rosenborg så får frispark, og den samme Marek Sapara legger det utagbart i mål og dermed punkterer kampen med Troillongans tredje skåring, er kvelden perfekt.
Godt forsøk, Brann. Og alle andre. Men normalen er gjenopprettet, rett lag ligger på topp, gullet er nok der det hører hjemme, og Knut Tørum bør snarest få livstidskontrakt.
Gratulerer så mye! Siden Start av ulike årsaker ikke har vært med i gullkampen var det greit at det havnet der det havnet, tross alt, heller Rosenborg enn Brann (og i alle fall ikke Vålerenga…).
Det var den beste rosenborgopplevinga eg har hatt. Det var bedre enn borte mot Milan og det var bedre enn målforskjelldramaet mot Enga. For no smakte det betre enn desert som vi var vant med. Dette var biff!