I disse dager pågår det en rettssak mot de kreative menneskene bak websiden «The Pirate Bay» i Sverige. Rettssaken handler øyensynlig om tyveri av åndsverk, men hvis man ser nærmere etter, er det egentlige motivet det samme her, som de fleste andre steder: Penger.
Her er det jo ikke snakk om slike tyveri som egentlig frarøver andre noe. Hvis jeg laster ned den nye plata til U2, er den jo like tilgjengelig for alle andre. Men U2 får ikke noen penger hvis jeg gjør det. Og kanskje enda viktigere: Plateselskapet til U2 får heller ikke noen penger. Plateselskapene hevder at dette gjør at de tjener langt mindre penger enn hva de kunne ha gjort, og jakter derfor på fildelere med en iherdighet som til og med overgår vi bloggeres trang til å synse om dette.
Spørsmålet om platebransjen har et poeng eller ikke, er diskutert opp og i mente. For selv om nedlasting selvfølgelig florerer, er ikke det hovedgrunnen til at de færreste av oss kjøper veldig mange CD-er lengre. Jeg kjøper for eksempel sjelden CD-er selv, fordi jeg ikke spiller CD-er — det er mye greiere å ha musikken i digital form. Og når Musikk til nedlasting koster mindre enn CD-er, samt at man slipper å kjøpe hele plata til Britney Spears for å få med seg de to hitlåtene, ser man at det kan finnes flere grunner til at platebransjen tjener mindre penger nå enn før. Men det var egentlig ikke det jeg ville diskutere her.
Det er umulig å konkurrere med gratis fildeling, sier John Kennedy, som er lederen for IFPI, bransjeorganisasjonen for plateselskapene. Med dette må han altså mene at folk ikke er villige til å bruke penger på musikk dersom det går an å laste ned musikk gratis. Det er en litt interessant påstand.
Forrige helg var det Melodi Grand Prix i Norge. Vinneren, Alexander Rybak, fikk 700 000 SMS-stemmer bare i finalen. Stemmene kostet fem kroner stykket. Så, selv når musikken er helt gratis på riksdekkende TV, brenner nordmenn gladelig av tre og en halv million kroner på vinnerlåten, og omtrent det samme på de andre.
Et annet eksempel er ringetoner til mobiltelefoner. Selv om VG slår stort opp at det slettes ikke er nødvendig å betale for slikt, flommer alle reklamekanaler over av tilbud om mer eller mindre vellykkede versjoner av populære låter og annet til ti-tjue kroner stykket. Og jeg kan ikke tenke meg at det ikke er penger å tjene på dette, når de åpenbart har plass til store reklameposter i budsjettene sine.
Så folk bruker fremdeles penger på musikk. Og det er så mange som bruker så mye penger, at jeg nekter å tro at det skal være noe klart skille her mellom «nedlasterne» og «de andre». Det er dette som er platepransjen, og ikke minst artistenes utfordring. Modellen hvor vi kjøper en plastikkskive med musikk på i butikken, er åpenbart død. Butikkene er jo borte, til og med. Og å ha tilstrekkelig kontroll med datafiler, vil alltid være umulig. De forsøkene som er gjort med DRM, viser jo det.
Men likevel betaler vi altså tydeligvis gjerne for musikk, og jo raskere bransjen slutter å jakte på brukerne sine, og heller finner ut hvordan de kan ta sin rettmessige del av de mange millioner kronene Telenor, mediabedrifter og andre tapper fra populærmusikken, jo raskere vil de kunne konsentrere seg om å spre bedre musikk og å gi håpefulle artister den støtten de trenger.
Oppdatert: Anders Brenna vil også betale for filmer på nettet, skriver han i Teknisk Ukeblad.
Glitrende posting, Lasse. Jeg hadde tenkt å gjøre en lignende, men nå slipper jeg, jo.
Dette med at folk faktisk er villige til å betale i dyre dommer for ringetoner og i diverse tv-avstemninger, gjør at IFPIs argumenter er døde. Spotify er bare forsmaken på det som vil bli musikkdistribsjonen, for ikke å si underholdningsdistribusjonen, i framtida.
Et punkt du ikke tok med her i postingen er om piratebay kan gjøres ansvarlig for at andre bruker deres produkt til ulovlig nedlasting. Hvis de blir domfelt frr det, tror jeg vi har mange interessante rettsaker på gang.
Takk for kommentar, Elf! Det punktet du nevner at jeg hoppet over, er et som jeg unnlot å nevne med vilje, siden min personlige oppfatning er at dette gjør at hele saken burde vært avvist. Men da hadde jeg jo ikke hatt noe å blogge om! 🙂
Jovisst brukes det mye penger ved avstemminger og ringetoner, men det er vel ikke artisten og plateselskapet som tjener på dette?… men tjenestetilbyderne,
Det er nettopp det jeg påpeker, Eugenie — disse pengene bør platebransjen finne en måte å få sin andel av på.
@Eugenie:
Men tjenestefolka, som f.eks. jamba, må da betale for å selge disse ringetonene, til nettop plateselskapet / artist?
HHK: de betaler nok forhåpentligvis TONO-avgift. Men situasjonen vi har i dag, hvor hovedinntekten til musikerne (og ikke minst: plateselskapene) går på hvor mange plastikk-plater som er solgt, gjør slik jeg ser det at det må innføres nye måter å få betalt slikt på.
De som har skrevet låtene får royalties fra salget av ringetoner. Artistene får ingenting, om de ikke har vært med og skrive låta, så klart.
Her er det jo ikke snakk om slike tyveri som egentlig frarøver andre noe. Hvis jeg laster ned den nye plata til U2, er den jo like tilgjengelig for alle andre.
Jeg har hørt liknende argumentasjon ofte, men jeg synes det blir litt feil måte å fremstille det. Det er mer logisk å sammenlikne med å snike på bussen. Bussen går uansett, og snikere ville kanskje aldri tatt bussen i utgangspunktet, men til syvende og sist blir det færre som bidrar til å finansiere bussturen hvis det er sosialt akseptabelt å snike.
Ellers enig i hovedpoenget ditt, at det finnes mange alternative inntektsmodeller for musikkbransjen, en jeg synes ikke det nødvendigvis rettferdiggjør piratkopiering. Ikke at jeg hevder at akkurat det var et av dine poeng, men jeg har inntrykk av at de aller fleste synes det er helt uproblematisk.
Det snakkes så mye om piratkopiering av musikk. Hva med bøker?
Hva om jeg kjøpte ei bok, scannet den og la den ut på nett til fri nedlasting… Det blir jo akkurat det samme som med musikken. Ingen gidder vel kjøpe boka når de kan laste den ned gratis fra nett??
HHK :Det er jeg søren ikke så sikker på 🙂
Da jeg her om dagen så forbrukerinspektørene på NRK vise hvor enkelt det var å sende innholds-sms forbrukerne måtte betale dyrt for uten at de visste det eller uten at de hadde bestilt en slik tjeneste, så vet jeg sanneli gikke…
Beklager feil i forrige kommentar. Det var TV2 hjelper deg som hadde innslaget om innholds-sms…
Eugenie: jeg vet om ganske mange som har kjøpt bøker som er tilgjengelig for nedlasting, for eksempel gjennom Project Gutenberg: http://www.gutenberg.org/
Tror du virkelig at det er et problem at folk ikke kjøper bøker fordi de kan lastes ned?
Vet ikke. Men hvorfor skulle jeg betale 300 for ei bok som ligger gratis på nettet? Og er den ikke på lyd, så slipper jeg i alle fall jobbingen med å scanne den siden den allerede finnes elektronisk 🙂
Lasse Marøen: «Jeg har hørt liknende argumentasjon ofte, men jeg synes det blir litt feil måte å fremstille det.»
Jeg vil bare understreke at jeg ikke brukte argumentet for å forsvare piratkopiering. Jeg mener egentlig ikke å ta noen stilling til piratkopiering i det hele tatt i dette innlegget.
Eugenie: «hvorfor skulle jeg betale 300 for ei bok som ligger gratis på nettet»
Fordi du, som de aller, aller fleste andre, bruker å gjøre opp for deg, kanskje? Ellers kan vi stille spørsmålet på en annen måte: Hvorfor skulle jeg betale 300 for ei bok som jeg kan låne gratis på biblioteket?
Og for meg er vel egentlig svaret så enkelt som at jeg sjelden kjøper bøker til meg selv, jeg gir eller får dem i gave. Det blir liksom ikke helt det samme med en USB-pinne med ei fil på … 😀
Eugenie: halvemorra med en bok er i selve boka, sitte å lese lengre tekster på pc’en er ikke noe i forhold til å kunne lese det i bokform
Til de som snakker om å scanne inn bøker og at det vil føre til at ingen kjøper bøker.
Vi kan stikke bort på biblioteket for å låne bøker, helt gratis i dette landet. Likevel er det, merkelig nok, mange bøker som selges i dette landet. Det finnes faktisk egne butikker for bøker. Snedig det der, bøkene er jo fritt tilgjengelige, helt gratis.