Warner Music avbryter samarbeidet og fjerner alle sine artister fra videotjenesten YouTube etter at det ikke ble enighet om å fortsette avtalen mellom plateselskapet og søkemotorgiganten som kjøpte YouTube for et par år siden — forøvrig like etter at den første kontrakten mellom videonettstedet og Warner ble offentliggjort (sakset fra Digi).

Musikksøkene har blitt en stor del av Youtube, og noe av det som gjorde tjenesten interessant for langt større grupper enn de som vanligvis legger ut og ser på videoblogger med mer eller mindre vellykket kvalitet. Det enorme utvalget av musikk, en god søkefunksjon, et enkelt brukergrensesnitt og enkel og velfungerende teknisk løsning med flashvideo, har gitt YouTube en suksess og markedsposisjon som andre bare kan drømme om — og som også gjør at Warner vil ha «sin del av kaka».

Dette er to store, kommersielle aktører, og jeg skal ikke mene for mye om hvem det er av Warner og Google som er «grådigst» her. Men likevel ser vi klart hvem som fremstår som den store, stygge ulven i opinionens øyne — det er platebransjen. Igjen.

Tilgangen av musikkvideoer på YouTube, det at stadig fler musikkbutikker selger DRM-fri musikk, avtalene NRK har fått med rettighetshaverne og sist men ikke minst; Spotify begynte å gi oss forbrukerne troen på at musikkindustrien faktisk innså at den eneste måten å tjene på musikk på, er å spre den. Men så avsluttes altså 2008 med dette tilbakeskrittet, og igjen får vi beskjed om at musikken ikke kan spilles av i vår del av verden når vi besøker YouTube — eller for den saks skyld; MTVs musikkvideotjeneste.

Dette er ikke på noen måte noen krise. Og musikken dukker sikkert opp igjen på en eller annen tjeneste. Det virker bare så bakstreversk og reaksjonært. Og så gjør det Internett og underholdningsverdenen litt mindre morsom …