Olje eller fisk? Valget er ditt!

Det forestående valget ser ut til å vekke relativt lite engasjement, ser det ut til. Det er mulig det kommer av at vi har det så alt for godt, jeg vet ikke, men hvis vi leter litt, er det likevel noen kampsaker som gjør at det er viktig at vi stemmer. For meg så er den viktigste saken denne gangen spørsmålet om vi skal tillate økt oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen eller ikke. Jeg mener at dette ikke er lurt. Vi som er skeptiske til det industrien til en hver tid mener er riktig, blir ofte beskylt for «føleri». For å unngå dette, vil jeg derfor komme med tre argumenter mot oljeutvinning i dette området — og ett tips til hva du bør gjøre med det.

Det førsteargumentet mitt handler om økonomi: Vi trenger ikke flere oljepenger nå. Norge har tjent utrolig mye penger på oljeutvinning. Så mye at vi nå eier rundt 1 prosent av verdens aksjer. Denne rikdommen er til stor gavn for landet, men den er også et tveegget sverd: For mye bruk av oljepenger vil drive et allerede vanvittig høyt lønns- og kostnadsnivå i Norge til slike høyder at vi ikke lenger kan handle med omverdenen. Det nivået vi har på oljeutvinning, er tilstrekkelig for lang tid fremover.

Det andre argumentet mitt er — jeg har nær sagt selvfølgelig — miljø. Jeg hører til blant dem som ikke tror vi kan fortsette å brenne av fossile brensler i stadig økende tempo. Oljebransjen er veldig raske til å fortelle oss hvor teknologisk nyskapende og «miljøvennlig» den norske oljeproduksjonen er, er det en ting som er helt sikkert: Oljen som utvinnes skal brennes opp! Og jo mer olje vi lar ligge, dess mindre olje vil vi brenne opp. Og hvem vet hva vi kan bruke denne oljen til om 50 år?

Det tredje argumentet mitt, går både på økonomi og miljø: I områdene noen nå snakker om å bore i, blir skreien født, og det er her vi drar opp denne fisken, som uten tvil har betydd mer enn noe annen eksportvare — inkludert olje — for Norge. For hva ville Norge vært uten tørrfisk- og klippfiskhandel? Antagelig Sveriges minst interessante landsdel.

Vi har ikke råd til å gamble med Lofotens renommé som det rene og sunne spiskammerset det er. Dette området er alt for verdifullt som turistmål og som fiskefelt til at vi kan slippe oljeindustrien til der, få mil fra land. Det vil være skadelig i seg selv, og et oljeutslipp i dette området vil være en katastrofe av utenkelige dimensjoner.

Så, jeg tror det er lurt å la være å starte oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen nå. Men hvordan kan vi unngå dette?

Problemet er nemlig at det er flertall på Stortinget for å starte oljeutvinning. Det vil si, hvis vi da inkluderer Arbeiderpartiet, som har sagt at de vil vente før de bestemmer seg, som et parti på «ja»-siden. Og dersom man leser litt historie, vil man se at noe annet er absurd.

Så, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre vil gjerne pumpe olje, mens de andre partiene er mer eller mindre skeptiske. Så da skulle det vel bare være å stemme på et av de andre, da? Vel, så enkelt er det ikke. La oss se litt på hvilke regjeringskonstellasjoner som er tenkelige etter valget på mandag:

En blå-svart regjering av Høyre og Fremskrittspartiet kan være et alternativ, selv om det ser mindre og mindre sannsynlig ut. Men en slik regjering vil selvfølgelig gå inn for oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen, og selv om dette er en mindretallsregjering, vil nok ikke Arbeiderpartiet ønske å felle regjeringen på dette. Så, en mindretallsregjering bestående av ett av eller begge disse partiene, vil kunne åpne oljekrana.

I en sentrum-Høyreregjering med Høyre, Krf og Venstre, vil nok de to sistnevnte kunne bremse Høyres olje-iver. Men en slik regjering vil sannsynligvis møte et Storting hvor Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har et klart flertall med i overkant av hundre av de 169 setene. Og er det noen som tror disse to partiene greier å tøyle sin lyst til å instruere regjeringen til å åpne for oljeleting? Ikke jeg, i alle fall.

En mindretallsregjering av Arbeiderpartiet alene vil søke støtte fra sak til sak — og i denne saken vil de selvfølgelig få støtte av Høyre og FrP til å la oljeindustrien kjøre på.

Og da står vi igjen med det eneste alternativet som, sik jeg ser det, kan hindre oljeleting i lofottorskens fødestue: En fortsatt rød-grønn flertallsregjering bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Både Senterpartiet og SV er klare på at de ikke vil åpne for oljeleting i disse områdene nå, og SV har sagt at det vil være det viktigste punktet i en «Soria Moria 2.0».

I en slik regjering kan et sterkt SV binde Arbeiderpartiet «til masten» (noe AP ikke vil ha store problemer med, etter som de har vært så strategisk avventende på dette punktet til nå), og etter som en slik regjering vil ha flertall i Stortinget, vil ikke noen av oljekameratene kunne gjøre noe som helst med dette.

Så, hvis du er enig med meg i at de døde dinosaurene i Lofoten og Vesterålen bør få ligge i fred, er det bare en ting å gjøre: Sørg for en rød-grønn flertallsregjering med et sterkt SV og Senterpartiet, slik at den tusenårige tradisjonen med Lofotfiske kan få fortsette — i alle fall i fire år til.

13 tanker om “Olje eller fisk? Valget er ditt!

  1. «Og hvem vet hva vi kan bruke denne oljen til om 50 år?»

    Selv om jeg sitter litt på gjerndet når det gjelder Lofoten, så er akkurat det du skriver der faktisk det argumentet jeg bruker mest når det gjelder min generelle skepsis til fortsatt oljeutvinning.

    Olje blir mer og mer viktig innenfor en rekke typer medisinsk forskning. Vi vil føle oss ganske teite om vi om 50 år skjønner at vi kunne kurert alvorlige sykdommer, dersom vi hadde hatt litt mer olje.

  2. Miljøpolitikken er vel den største grunnen til at jeg aldri kunne stemt på Arbeiderpartiet, selv om jeg er utrolig glad for at SV får sitte i regjering med dem (rettere sagt, på grunn av). Men jeg håper SP og SV klarer å holde oljeindustrien unna de mest sårbare områdene.

    SV fikk forøvrig min stemme i dag 🙂

  3. Jeg tror dette er en riktig analyse.Og dette er en viktig sak. Norge er ingen liten aktør selv om vi er få innbyggere. Norge er verdens 3. største oljeeksportør og 5. største på gass.

  4. Jeg applauderer deg for å ha innsett at vi ikke bare kan bruke og bruke av oljepengene (som jeg fra nå av vil kalle valutareservene, for det er det de er.) uten at det skaper problemer for den norske økonomien. Det er mer enn mange (hostfrphost) har skjønt.

    Men det er ikke dermed sagt at vi ikke kan bruke av valutareservene. Dette er dollar(USD) som vi fint kan bruke til mange formål utenlands. Jeg kan jo nevne ting som hjelp til de som er påvirket av AIDS, motkjempe underernæring og andre veldig viktige veldedige saker hvor vår rikdom kan gjøre en massiv forskjell. Flere ideer til bistandsmessige bruksmål kan finnes på ( http://oljefondettilbistand.com/ ).

    Det kan også brukes til noe jeg vet jeg har til felles med dere SVere, nemlig miljøet. Forskning gjennomført av Copenhagen Consensus Centre, som har satt sammen et panel på 5 verdenskjente samfunnsøkonomer, deriblant 3 nobelprisvinnere, antyder at den mest effisiente løsningen på nåværende tidspunkt er et tiltak innenfor «Climate Engineering» (De har lagd en prioritert liste som kan finnes her: http://fixtheclimate.com/#/component-1/the-result-prioritization/ og lederartikkelen kan leses her: http://blogs.reuters.com/great-debate-uk/2009/09/09/we-need-a-fresh-approach-on-climate-change/ ), hvor vi sprayer saltvann inn i marine skyer for å reflektere mer sollys, og dermed minske oppvarmingen av planeten. Forskningen deres tilsier at ved å bruke $9 millioner kan vi ikke bare stoppe videre oppvarming, men også reversere effekten av oppvarmingen så langt dette århundret. Her kan Norge være en viktig pådriver, takket være sine enorme valutareserver.
    Beklager at det ble litt langstrukket, jeg ville bare komme med et par eksempler på måter valutareservene kan utnyttes på som ikke skaper problemer for norsk økonomi. Oljeutvinning i Lofoten & Vesterålen vil som du har nevnt øke valutareservene våre, som om ønskelig kan brukes til å «redde verden.»

    Et annet argument jeg vil fremme går også på miljøet. Foruten å øke vår økonomiske vekst, som vil gjøre at vi kan spe på med mer oljepenger i den norske økonomien uten å skape inflasjon (hovedregelen her er at mer penger fører til inflasjon med mindre det følges av tilsvarende vekst i total produksjon(BNP)), vil mer norsk olje på markedet mest sannsynlig føre til redusert nettoutslipp av CO2 på verdensbasis. Det er slik at på nåværende tidspunkt er ikke fornybar energi konkurransedyktig. Vi har fortsatt mye forskning igjen før det kan konkurrere mot fossile energikilder på det åpne markedet, så det er fortsatt stor etterspørsel etter fossile brensler. Så klart er det viktig at vi gjør det vi kan for å fremme forskning på fornybar energi slik at vi kommer oss til dette punktet så raskt som mulig, men det er også en ting vi kan gjøre akkurat nå for å senke utslippene: Åpne for oljeutvinning i Lofoten & Vesterålen.

    Som nevnt tidligere så vil ikke denne oljen konkurrere mot fornybare energikilder. Den vil ta over for energikilder som er mer urene enn den relativt sett rene norske offshore-oljen, slik som kull og olje utvunnet fra oljesand og berggrunn. Offshore-olje produserer betydelig mindre klimagasser når den forbrennes, og derfor er mer norsk olje på verdensmarkedet en bra ting for miljøet, foreløpig.

    Det finnes også andre argumenter for utvinning, slik som flere arbeidsplasser i Lofoten, et område sterkt preget av fraflytting, men det får bli en annen gang, for jeg har nå gått tom for tid. Gratulerer med valgresultatet (til tross for at dere ikke fikk flertall i den norske befolkningen)

  5. Takk for en lang og god kommentar. Det er mye her jeg ikke har kompetanse til å kommentere, for eksempel «marine cloud whitening technology» — men jeg skal være ærlig nok til å tilstå at jeg alltid er veldig skeptisk til «enkle» løsninger på komplekse problemer. Jeg kan dra i gang noen eksempler, men jeg tror de fleste skjønner hva jeg tenker på.

    Tanken om at vi kan bruke våre oljepenger til å redde verden er jo god — men dessverre akk så naïv. Vi bruker selvfølgelig våre oljepenger til nødhjelp, utvikling og bedring av menneskers kår på en rekke områder og ever hele verden — men det er stort sett som avlat. Majoriteten av oljepenger brukes til å gjøre rike nordmenn enda rikere, og slik vil det alltid være.

    Du sier — litt flåsete parafrasert — at vi kan redde verden med 52 347 000 kroner ($9 millioner). Det er jo — i denne sammenhengen — småpenger, vi trenger strengt tatt ikke noen flere oljekroner for å gjøre det — det er bare å betale ut. Så det blir litt dumt å bruke det som argument for å åpne for mer oljeutvinning.

    Videre peker du på at fornybar energi ikke er konkurransedyktig på pris i forhold til olje, og det har du jo stort sett rett i. Men er de mer forurensende energikildene — som kull — det, da? Og hvis de er det, burde ikke den utfordringen løses ved CO2-avgifter? Det vil jo være det kloden trenger — samtidig som det vil nulle ut argumentet ditt.

    Og hvis vi tenker videre: Olje er billigere enn fornybare alternativer, javel. Men hva skjer med prisen på olje dersom vi utvinner mer av den? Og hva skjer dersom vi utvinner mindre?

    Olje har vært en fin ting for Norsk økonomi i snart femti år. Det er på mange måter flott. Skreien i Lofoten har holdt liv i et folk og en nasjon i mer enn tusen år, og med riktig håndtering kan den holde liv i ett folk i mer enn tusen år til. Det kan jeg love deg at oljen ikke kan stille opp med!

  6. Uff, en liten feil snek seg inn der, ja. Mente 9 milliarder kroner. Sånt skjer når man prøver å tenke før dagens første kaffekopp.

    Eksemplene mine ovenfor var bare ment til å vise måter vi kan bruke valutareservene våre på uten å forstyrre den norske økonomien.

    Du lurer på hva som skjer med prisen på olje dersom vi utvinner mindre? Jo, da går jo prisen opp. Og de som da trenger energi blir tvunget til å bytte over til en rimeligere energikilde, slik som kull, for disse er nemlig konkurransedyktige. Dette kan som du sier fikses ved å innføre CO2-avgifter, men til hvilken pris? Nå er jeg ingen samfunnsøkonom (ennå), så jeg skal være forsiktig med å uttale meg alt for bastant om disse tingene, men i følge forskningen til Copenhagen Consensus Centre (linkene er i mitt forrige innlegg), vil en 68-dollars CO2-avgift sannsynligvis redusere verdens BNP i 2100 med 12,5%, tilsvarende 40 billioner dollar (eller 232.042.007.446.289,22 NOK om du vil) per år , og ble av denne grunn rangert helt nederst på listen deres over de mest effisiente tiltakene. Samfunnsøkonomisk sett er det altså ikke den beste løsningen, for å si det mildt. Gjennom deres grundige gjennomgang og rangering av 21 forskningsrapporter publisert av ledende klimaøkonomer, kom de fram til at en kombinasjon av climate engineering — for å utsette skadene — og bevilgninger til forskning for å gjøre fornybar energi konkurransedyktig, er den beste løsningen. Og ikke svindyre avgifter på CO2.

    Norge burde spille en sentral rolle i å få igang disse tiltakene. Og ja, det blir dyrt. Men takket være oljefondet, har vi altså mulighet til å bidra.

    Nå skal det sies at jeg ikke av den grunn er for oljeutvinning i Lofoten & Vesterålen. Jeg mener, i likhet med arbeiderpartiet, at det er lurt å vente på videre utredninger så vi vet konkret hva konsekvensene blir før vi tar noen avgjørelse. Men det er viktig å huske på at mer olje ikke bare er negativt; det bidrar faktisk til å senke CO2 utslippene på verdensbasis.

  7. Takk for korrigeringen. Det ble et litt større prosjekt da, ja — og ikke akkurat småpenger!

    Men at CO2-avgifter og andre måter å redusere energiforbruket på, vil bidra til å senke verdens BNP, det har jeg egentlig alltid regnet som en selvfølge. Vi trenger å redusere forbruket, og med det vil det følge en reduksjon i levestandarden og i BNP.

    Noe vil det selvfølgelig kunne kompenseres for ved ny forskning og teknologi, men i og med at så store deler av verdens befolkning ligger så langt etter oss i forbruk som de gjør, er det naïvt å tro at vi vil kunne holde vårt overforbruk særlig mye lengre.

    Ingen trær vokser inn i himmelen. Det kan heller ikke forbruksveksten vår gjøre. Og det første skrittet vi må ta, er altså å redusere energiforbruket vårt kraftig. Det vil få mange konsekvenser — og en del av disse vil bli ubehagelige. Men alternativet, og ture frem som før med små justeringer som en vindmølle her og en hybridbil der, vil nok vise seg å være langt verre.

    Norge har hittil ikke tatt konsekvensene av klimaproblemene i det hele tatt (med et mulig unntak av at vi endelig har begynt å bruke penger på jernbanen). Vi pumper fremdeles opp olje for fulle mugger, vi baserer all vår utslipps«reduksjon» på oppkjøp av klimakvoter, og vi har ikke gjort noen særlige grep for å fremme utvikling av fornybare, alternative energikilder.

    Jeg er jo SV-medlem, og jeg er stolt over mye av det den rødgrønne regjeringen har fått til. Men på dette området er det nok mye jeg fremdeles savner.

  8. Målet slik jeg ser det er ikke å redusere forbruket (og produksjonen), men å skifte det over til en retning hvor vi ikke ødelegger jorden med forbruket vårt, og hvor vi trenger å kutte minst mulig. Dette skiftet vil så klart ha en kostnad, som du påpeker. Målet vårt burde jo være å minimere den kostnaden.

    At det er naïvt å tro at vi kan fortsette produksjonen på samme måte inntil miljøvennlige løsninger er konkurransedyktige (forutsatt tung investering i forskning på dette området, selvsagt) får du ta opp med de tre nobelprisvinnerne bak idéen.

    Det «uunvikelige prinsippet om at beskatning skal reflektere kostnader for samfunnet,» for å sitere en tidligere underdirektør i Kredittilsynet, burde gjelde. Det er nettopp derfor den slags avgifter finnes; for å internalisere eksternalitetene. Så lenge produksjon av et produkt skader miljøet gjennom sine CO2-utslipp, burde disse utslippene beskattes. Men om vi kan — for eksempel gjennom climate engineering — sørge for at kloden vår ikke tar skade av dette utslippet, så skal det heller ikke beskattes, siden det ikke lenger er en negativ eksternalitet. Og om vi får til dette, om vi klarer å forhindre global oppvarming dette århundret ved hjelp av slike teknologier, så er det som nevnt ovenfor utrolig store beløp vi kan spare.

    Nettopp fordi det er så mye som står på spill er det synd at Copenhagen Consensus Centre ikke har fått mer oppmerksomhet fra politikere, med unntak av Hr. Fogh Rasmussen.

    Jeg er i likhet med deg ikke fornøyd med det regjeringen har gjort på dette området. Men det skulle jo ta seg ut om jeg som liberalkonservativ var fornøyd med vår rødgrønne regjering.

Legg igjen en kommentar til Audun Sæther Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.