Skatt på fritid

«Bør vi betale skatt av hus og hjem? Stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt og mange andre vurderer det for å få trange kommunebudsjetter til å gå opp. Er det galt at folk må betale skatt for å eie sin bolig?»

«Må kommunene si nei til eiendomsskatten? Eller må de som eier mye bidra mer enn de som ikke eier? Er det urettferdig at noen må betale denne skatten mens andre slipper?»

De to avsnittene over var teksten NRKs program «Rett på» brukte for å invitere til debatt i dag. Akkurat passe spissformulert til at folk blir interessert, og med Rolf Reikvam fra SV og Øyvind Korsberg fra FrP i studio, er det klart at det blir temperatur, både i studio og blant innringerne. Jeg synes det er litt underholdende, jeg.

For problemstillingen er jo ganske enkel. Det er mange som ikke liker skatt, og her er det snakk om å utvide kommunenes rett til å kreve inn skatt fra de som har eiendommer i kommunene. Det er klart mange er mot. På den andre siden er vi også mange som liker skatt, og synes gjerne at kommunene skal få mer beskatningsrett, slik at selvstyret kan styrkes også på dette området. Det er ideologi, og diskusjonen burde egentlig være ideologisk. Men den gang ei. Her er det nemlig også snakk om at hytter kan omfattes av eiendomsskatten, og da mobiliserer hytteeierne.

Dette er skatt på fritid sier enkelte, etter som fritidseiendommer nå også kan skattelegges. Er egentlig det så ille, da? Dersom man er skattemotstander, skulle man jo tro at «skatt på arbeid» er verre enn «skatt på fritid», for vi kan velge bort hytta dersom skatten er for tung å bære, mens vi ikke kan velge bort arbeid. Dersom vi er enige om at vi skal ha skatt, synes jeg skatt på fritid er en god vei å gå.

Tenk på hvor mye hytteeierne tilfører kommunene, sier enkelte. De ramser opp både helgehandel på nærbutikken og leiekjøring med scooter et par ganger om vinteren. Joda. Men glemmer man ikke da de fastboende? De handler faktisk alle sine varer på nærbutikken. De kjøper også stort sett all bensinen sin på den lokale bensinstasjonen og de betaler også eiendomsskatt. Og i tillegg betaler de faktisk omtrent en tredjedel av inntekten sin til kommunen, i inntektsskatt. Så, fortell meg igjen hvor mye hytteeierne tilfører hyttekommunene …

Eiendomsskatt er ikke rettferdig, er det alltid mange som hevder. Selvfølgelig er den ikke det. Skatt er ikke rettferdig, sånn på individnivå. Jeg kjenner mennesker som har levd hele livet, jobbet som bare det og ikke fått en krone igjen fra felleskassa. Og så har jeg noen venner som fikk en unge for en tid siden. Ungen ble for tidlig født. Den ungen brukte ufattelig mange skattekroner uten å engang ha kommet til termindato! Skatt er urettferdig. Det er det som er poenget med den. Hadde verden vært rettferdig, hadde vi ikke trengt skatt!

Jeg har ikke noe hytte. Men jeg har et hus, og jeg betaler eiendomsskatten for det med glede. Får jeg noen gang råd til og lyst på en hytte, skal jeg nok greie en eventuell eiendomsskatt på den, også. Hvis ikke, kan jeg jo bare la være, kan jeg ikke det da?

11 tanker om “Skatt på fritid

  1. Du har mange gode poenger her men jeg klarer ikke å si meg helt enig. Blant annet skriver du følgende.

    «Jeg har ikke noe hytte. Men jeg har et hus, og jeg betaler eiendomsskatten for det med glede. Får jeg noen gang råd til og lyst på en hytte, skal jeg nok greie en eventuell eiendomsskatt på den, også. Hvis ikke, kan jeg jo bare la være, kan jeg ikke det da?»

    Joda. Også her har du ett glitrende godt poeng. Jeg ser det godt, og før jeg fortsetter må jeg jo si at jeg ikke er helt uenig.

    Men! Når skal det ta slutt? Altså. Når er det nok? Jeg tør sette en femmer (en svensk sådan) på at det blir pålagt enda flere skatter og avgifter i fremtiden. Eiendomsskatten er jo bare én av mange skatter i Norge; og jeg ser ikke noen som helst grunn til at det ikke finnes opp enda en skatt- eller enda en avgift med samme målsetning for Norge som stat.

    Noen ganger er det nesten så jeg venter at Stortinget legger på en «ut å gå tur i Østmarka på onsdager mellom 17:00 og 23:00» — skatt eller avgift.

    Misforstå meg rett. Jeg er på ingen måte noen motstander av å betale skatter og avgifter, men jeg finner grunnlaget for «nye skatter og regler» noe tynt og slingrete noen ganger.

    Og hvorfor skal det være sånn at man skal måtte betale en ekstra skatt for å få kjøpe seg (eksempelvis) en hytte. Man kan jo selvfølgelig argumentere med at «har man råd til en hytte så har man råd til skatten» og det har man jo sikkert men for meg er det ikke dét saken handler om. Skal jeg spikke det ned til én flis så handler det for meg, mer om at Staten Norge ikke kan la en som allerede betaler skatt få lov til å leve litt godt med resten av lønna si uten å suge til seg hver eneste krone personen måtte finne på å legge i en (eksempelvis) hytte.

  2. Å hevde at Staten Norge ikke lar en «få lov til å leve litt godt med resten av lønna si» blir et litt absurd utsagn i og med at vi faktisk aldri har vært rikere enn vi er nå. Husene våre har aldri vært større, bilene har aldri vært flere og prisene har aldri vært lavere i forhold til inntekten enn det de er nå. Så vi skulle ha alle muligheter til å leve litt godt.

    Og selvfølgelig er skattetrykket høyt i Norge. Men kan du ikke gå på jobben en dag, får du likevel lønn, skolene er gratis og blir du lagt inn på sykehuset med en kreftsvulst som må stråles, slipper du å selge huset og ta opp lån i tillegg. En velferdsstat som vår koster flesk. Det finnes mange land med lavere skatt enn Norge, men likevel sitter ikke gjennomsnittsinnbyggeren der igjen med større formue enn her til lands.

    At det vil komme nye skatter og avgifter, er jeg nok like sikker på som deg. Det er på mange måter litt naturlig — kringkastingsavgiften ville nok vært enda mindre populær i 1871 enn da den kom i 1920, et skatte- og avgiftssysstem må tilpasse seg en skiftende verden.

    Og eiendomsskatten er ingen ny skatt. Det er bare det at det har vært knyttet en rekke mer eller mindre forståelige kriterier til hvor en kommune har lov til å kreve inn slik skatt og hvor de ikke har det. Den såkalte «hytteskatten» er et resultat av at disse reglene har blitt myket opp.

    «Og hvorfor skal det være sånn at man skal måtte betale en ekstra skatt for å få kjøpe seg (eksempelvis) en hytte.»

    Det er for å eie hytten man betaler skatten. Og utgangspunktet for eiendomsskatten er jo at de som eier eiendommer i en kommune må være med på å betale for infrastrukturen som kreves. Selvfølgelig finnes det andre måter å kreve inn dette på, men jeg synes eiendomsskatt beregnet ut fra eiendommens verdi er en fornuftig tilnærmingsmåte.

  3. «… blir et litt absurd utsagn i og med at vi faktisk aldri har vært rikere enn vi er nå»

    Det er vel dette jeg er litt uenig i. Ikke at norge aldri har vært rikere, men jeg er redd for at dette «grunnlaget» skal bli en hvilepute for staten når de nå skal sette seg ned å bestemme hva de skal skattelegge neste gang.

    «… i en kommune må være med på å betale for infrastrukturen som kreves. Selvfølgelig finnes det andre måter å kreve inn dette på, men jeg synes eiendomsskatt beregnet ut fra eiendommens verdi er en fornuftig tilnærmingsmåte»

    Av ren nyskjerrighet. Hva er det jeg ikke får med meg her? Én person som har en hytte til trehundre tusen bruker vel ikke nødvendigvis mer- eller mindre av infrastrukturen enn én person som har en hytte til tolv millioner? Infrastrukturen er vel i høy grad også (selv på kommunalt nivå) allerede innkrevd mangfoldige ganger av andre skatter og avgifter?

  4. «Det er vel dette jeg er litt uenig i. Ikke at norge aldri har vært rikere, men jeg er redd for at dette «grunnlaget» skal bli en hvilepute for staten når de nå skal sette seg ned å bestemme hva de skal skattelegge neste gang.»

    Her må jeg tilstå at jeg ikke skjønner hva du mener. «En hvilepute for staten»?! I Norge har vi en samfunnsordning hvor alle betaler inn til en felles kasse som deler ut penger og tjenester til de som av en eller annen grunn trenger det i kortere eller lengre perioder. Det er dette som er grunnlaget for skatteleggingen.

    Og i et land som faktisk ser litt fremover, og planlegger litt når det kommer til økonomien, er det en selvfølge at man betaler inn mest når det går best.

    «Én person som har en hytte til trehundre tusen bruker vel ikke nødvendigvis mer- eller mindre av infrastrukturen enn én person som har en hytte til tolv millioner?»

    Det må de som vet mer om det enn meg, uttale seg om. Men som jeg nevner i innlegget mitt, er ikke skatt alltid rettferdig. Det er jo hele poenget med velferdssamfunnet — det er ikke rettferdig, det er humant. Darwinismen er rettferdig. Og den har vi foreløpig valgt bort i samfunnsstrukturene våre.

    En person med en hytte til tolv millioner har gjerne større skatteevne enn en med en hytte til tre hundre tusen. Da er det naturlig at han eller hun skal betale mer.

    Og kanskje er infrastrukturen allerede betalt. Men så vidt som jeg har fått med meg, krever folk både bedre veier, bedre vanntrykk og mindre lukt fra avfallsdeponiene. Så gapet mellom forventninger og muligheter blir stadig større, og det lar seg neppe fylles uten kreativ skattelegging.

  5. «Her må jeg tilstå at jeg ikke skjønner hva du mener. «En hvilepute for staten»?! I Norge har vi en samfunnsordning hvor alle betaler inn til en felles kasse som deler ut penger og tjenester til de som av en eller annen grunn trenger det i kortere eller lengre perioder. Det er dette som er grunnlaget for skatteleggingen.»

    Ja. Og skatt er en glitrende god ting på alle måter. Man betaler skatt av det man tjener- og dette skal (i alle fall i teorien) fordeles på en rettferdig og klok måte. Det er jeg enig i på alle måter. Jeg er bare ikke i stand til å se hvorfor staten også må beskatte de som velger å bruke penger- og tid på å eie en hytte. En hytte er, for meg, en luksus man enten tar- eller ikke tar. En luksus man må betale for.

    Ett veldig (og overforenklet) dumt eksempel. Ola jobber og får 300.000,- i året. Av disse pengene gir Ola staten gledelig 33% og Ola sitter igjen med 200.000,- Ola har nå 200.000,- igjen og bruker 150.000,- i året på mat og bolig (jeg vet, men for regnestykket sin skyld). På slutten av året har Ola igjen 50.000,- på kontoen sin og vil bruke disse 50.000,- på å kjøpe seg en hytte. Nå er han sikkert blakk (dog vet vi ikke noe om sist ukes lottokupong), men det kommer ett nytt år og han har det han trenger. Osv. osv.

    Så. Etter at staten har fått 100.000,- av Ola sine penger; som han har jobbet for; skal staten ta enda mer av det Ola har tjent etter som han har betalt hytta av den summen han sitter igjen med etter å ha gitt staten 33% av pengene han har jobbet for.

    Jeg ser sikkert på dette med ett alt for snevert syn, men slik jeg ser det har staten allerede fått sitt når Ola betalte skatten sin (og arbeidsgiver betalte arbeidsgiveravgift); når Ola kjøpte seg en fin bruktbil for å komme seg på jobb da han bor ett sted uten kollektiv transport; når han fyller bensin på bilen; og ikke minst når han betaler momsen på maten han må spise for å jobbe.

    «En person med en hytte til tolv millioner har gjerne større skatteevne enn en med en hytte til tre hundre tusen. Da er det naturlig at han eller hun skal betale mer.»

    Jeg trodde man hadde formueskatt til slike formål? Og en hytte er vel å regne som formue? Nå vet jeg ikke noen ting om dette, men betaler man ikke allerede formueskatt på den dersom man er eier?

    «Men så vidt som jeg har fått med meg, krever folk både bedre veier, bedre vanntrykk og mindre lukt fra avfallsdeponiene. Så gapet mellom forventninger og muligheter blir stadig større, og det lar seg neppe fylles uten kreativ skattelegging.»

    Nå bor jeg jo i Sverige så jeg har ikke helt fulgt med på hva som skjer i Norge på denne fronten, men jeg hører hvert eneste år at veiavgiften går opp og at de kommunale avgiftene (som i vann, søppel osv.) blir dyrere. Forventningene blir selvfølgelig større når kommunene (eller staten?) velger å sitte på disse pengene uten å la de gå til de formål de er ment.

    «Det er jo hele poenget med velferdssamfunnet — det er ikke rettferdig, det er humant. Darwinismen er rettferdig. Og den har vi foreløpig valgt bort i samfunnsstrukturene våre.»

    Jeg er ikke i stand til å se hvorfor det ene skal utelukke det andre. I alle fall ikke i dette tilfellet.

    Igjen så er jeg enig i at skatten er en fin måte å «drifte ett land» på, men nok bør vel en eller annen gang være nok. Jeg har aldri regnet på det, men staten må da allerede ta inn godt over 50% av det en gjenomsnitlig nordmann tjener; i avgifter og skatter alene? Noen som har ett reélt tall på hvor mye det er snakk om forresten?

  6. «men slik jeg ser det har staten allerede fått sitt når Ola betalte skatten sin»

    Han der Staten du snakker om, hvem er egentlig han, og hva skal han med alle de pengene?

    Slik du argumenterer, høres det ut som om det å drive et land er et lukrativt overskuddsforetak. Det er det altså ikke. I Norge salderes budsjettet med oljepenger. Det betyr at dersom oljekrana hadde blitt stoppet i morgen måtte vi skynde oss å ta en avgjørelse: Skulle vi øke skattetrykket (for eksempel opp til svensk nivå, det er faktisk høyere samlet skattetrykk der), eller skulle vi kutte kraftig i velferdsordningene?

    «En person med en hytte til tolv millioner har gjerne større skatteevne enn en med en hytte til tre hundre tusen. Da er det naturlig at han eller hun skal betale mer.»

    «Jeg trodde man hadde formueskatt til slike formål?»

    Formueskatten har man for å skattlegge formue. Eiendomsskatten har jeg tidligere redegjort for formålet med. En annen temmelig vesentlig forskjell på disse to, er at formueskatten går til statskassa, mens det er kommunen som får eiendomsskatten. Og et tredje poeng er at veldig mange med store formuer faktisk greier å lure seg unna å betale formueskatt, mens eiendomsskatten må betales uansett hvordan man organiserer eierforholdene.

    «jeg hører hvert eneste år at veiavgiften går opp og at de kommunale avgiftene (som i vann, søppel osv.) blir dyrere.»

    I kommunen hvor jeg bor, har disse avgiftene fulgt konsumprisindeksen. Og med lønnsutviklingen de senere årene, betyr det faktisk at avgiftene reelt sett har blitt lavere.

    «Jeg har aldri regnet på det, men staten må da allerede ta inn godt over 50% av det en gjenomsnitlig nordmann tjener; i avgifter og skatter alene?»

    Sikkert. Men likevel er det slik at gjennomsnittsnordmannen faktisk øker sin nettoformue temmelig betraktelig gjennom et liv, faktisk i så stor grad at økonomer har snakket om å avvikle pensjonssystemet, etter som det ikke er behov for det fra et økonomisk perspektiv (noe jeg forøvrig er uenig i). Og likevel er det slik at de stakkars, få kronene som nordmannen sitter igjen med faktisk gjør ham til en av verdens rikeste gjennomsnittsmennesker, med en kjøpekraft som de aller, aller fleste mennesker ellers i verden bare kan drømme om.

    Og selv om vu betaler mye skatt, krever vi fremdeles faktisk altså ytelser for enda mer. Siden oljepenger er nødvendige for å få regnestykket til å gå opp, må vi faktisk finne oss i at dersom vi ikke skal betale så mye skatt, må vi begynne å betale for andre ting som i dag er gratis. Sykehusopphold, for eksempel. Eller skole.

  7. Hva mener du med at Darwinisme er rettferdig?

    I et samfunn kan man styre kriteriene for en seleksjon. I naturlig utvelgelse er man nødt til å tilpasse seg strukturen rundt. Ikke ulikt det mange rike gjør vha skatteadvokater ol, vil kanskje noen si 🙂

    At skattesystemet ikke er rettferdig er jo riktig. Spesielt ikke når beregningen av eiendomsskatten blir så feil og urettferdig at flere kommuner så langt har brukt mer penger i rettslige og klageinstanser, hvor de som oftest har tapt, enn de har fått inn på skatten. Kommunen jeg bor i er et godt eksempel på dette.

    Klart, noen mener sikkert det er urettferdig at de rike skal støtte de svake, men jeg har sterk tvil om at det var det du mente.

    Personlig er jeg ikke sur for å betale skatt. Jeg har så jeg klarer meg, for sju år siden lå jeg tre uker på sykehus og gikk sykemeldt i seks mnd uten at det kostet meg annet enn egenandel på Paralgin Forte og sønnen min har stort sett gått på bra skoler. Men det er viktig at når slike skatter innføres, så må det gjøres riktig og så rettferdig som mulig, selv om enkelte alltid vil skrike. For når eiendomsskatt rammer så tilfeldig og ulogisk som den har gjort mange plasser, så må man ikke bli forbauset over at folk klager. Så får heller verdens stygges norske milliardær med døtre med verdens styggeste lepper bosette seg på tropiske øyer.

  8. Veldig OT men alt dette snakket om kommuner minner meg på at jeg hadde tenkt å spørre deg om følgende: En bit nord for Fauske (husker jeg rett når jeg tenker ett par mil?) så jeg en stor fabrikkbygning oppe i fjellsiden. Så litt ut som en gammelrussisk kullmine. Vet du hvilket bygg jeg tenker på? Og da: Hva er dette bygget?

  9. «Hva mener du med at Darwinisme er rettferdig?»

    Akkurat det jeg sier. At den som greier å tilpasse seg overlever, mens de som ikke greier det like godt bukker under, må jo egentlig være den eneste formen for rettferdighet vi har.

    «At skattesystemet ikke er rettferdig er jo riktig.»

    Ja, det er jo liksom litt av poenget mitt. Det er ikke rettferdig at friske skal betale sykehusregningen for syke enten de vil eller ikke. Men rettferdighet er heller ikke poenget med velferdssamfunnet, det er trygghet det handler om.

    «Spesielt ikke når beregningen av eiendomsskatten blir så feil og urettferdig at flere kommuner så langt har brukt mer penger i rettslige og klageinstanser, hvor de som oftest har tapt, enn de har fått inn på skatten.»

    Nå, et rakst blikk på regnskapene til de kommunene som har innført eiendomsskatt, viser nok at situasjonen er litt bedre enn det du hevder over her.

    «For når eiendomsskatt rammer så tilfeldig og ulogisk som den har gjort mange plasser, så må man ikke bli forbauset over at folk klager.»

    Klagingen over eiendomsskatten er ikke så ille som for eksempel klagingen over bensinprisen. Min erfaring er vel at folks klager på slikt ofte handler mer om følelser enn om fakta, og dermed blir jeg egentlig ikke forbauset over klagingen. Bare litt oppgitt fra tid til annen.

Legg igjen en kommentar til Lasse G. Dahl Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.