Stakkars, fattige nordmenn

Vi har mange fattige her til lands. Mange av dem er åpenbart så fattige at de ikke har råd til å betale telefonregningene sine selv, men må ha disse dekket av arbeidsgiver.

Jeg kan ikke tolke bloggingser som Terje Pedersens «Fordelsbeskattning av politikere» eller Martin Bekkelunds «Skatt på privat mobilbruk» på noen annen måte.

Martin Bekkelund forteller for eksempel at han «snakker som en foss» på sin gratis mobiltelefon. De fleste jeg kjenner betaler mobiltelefonregningen sin selv. De kan ikke snakke som fosser, fordi det koster penger. Penger som de allerede har betalt skatt av. Og da blir det ramaskrik når noen slipper unna med bare å betale litt av skatten på dette beløpet?

Jeg har også gratis mobiltelefon. Jeg betaler gjerne denne skatten. For meg medfører den så vidt som jeg har fått med meg faktisk en liten skattereduksjon – men det er bare fordi jeg betalte det jeg skulle i fjor, også. Det er nemlig ikke noen ny skatt, det er en forenklet innkrevingsmetode. Synd for skattesnyterne, enklere og bedre for samfunnet.

Mens Terje Pedersen «vil innføre fordelsbeskatning av politikere for den fordelen dem har i å ha mer makt til å bestemme ting enn meg som en vanlig borger har». Som lokalpolitiker blir jeg litt oppgitt av slike meldinger som denne. Det høres ut som om man tror politiker er noe du blir født til, eller kan få lov til å være etter lang og god utdannelse, og at det er et eller annet skille mellom «politiker» og «vanlig borger». Slik er det altså ikke. Alle med stemmerett i Norge er nominerbare i valg til kommunestyrer og til nasjonalforsamlingen, og vi som har stilt oss til rådighet for politisk arbeid tror jeg uten unntak har gjort det for å prøve å gjøre noe på en litt bedre måte. Og ingen av oss har gjort det utelukkende for å plage mobiltelefonbrukerne.

Hvis en mener noe bør endres, må man melde seg inn i et parti, stille til valg, og så se hva man får gjort med det. De fleste lister her til lands sliter med å få kandidater til å stille, så dyktige mennesker ønskes velkommen av de fleste lokallag i alle partier. Selvfølgelig er det enklere å jamre seg over hvor grusomt alt er, og hvor forferdelig fattig en gjennomsnittlig lønnstaker i norge er etter at skatt på fordel av å ha gratis telefon er betalt. Men særlig lett å respektere, er det ikke.

Hvis arbeidsgiveren gir meg noe slik at jeg ikke trenger å kjøpe meg det, ser jeg det som en selvfølge at jeg skal betale skatt av det. Hvis ikke, er det ikke noe poeng i skattesystemet vårt i det store og hele. Og selvfølgelig kan man ønske seg et annet og bedre skattesystem. Selv mener jeg for eksempel at vi har for dårlig fordelingsvirkning i skattesystemet. Har man bein i nesa og ståpåvilje, kan man til og med prøve å få gjort noe med det, gjennom å bli nominert til noe i et parti man føler jobber for dette. Det vil det stå respekt av. Men å sutre hver gang en endring fører til at en får litt mindre bamsemums i posen, det er lite konstruktivt.

Og så lurer jeg litt, Martin: Gjør det at du nå må betale mobiltelefonskatten din deg en skatteskjerpelse som spiser opp den store skatteletten du tidligere blogget om?

34 tanker om “Stakkars, fattige nordmenn

  1. Herregud Lasse, nå har du jammen meg tatt kaka, ikke rart at du er politiker. Du tolker og synser jo helt i villrede. Slutt å ilegge tolkninger av meg, du bommer jo totalt.

    a) «Mange av dem er åpenbart så fattige at de ikke har råd til å betale telefonregningene sine selv»
    Jeg har aldri i mine år i arbeidslivet hatt noe mobil betalt av jobben! Alltid betalt mine mobilregninger selv. Men alikevel må jeg jo få lov å mene at jeg ikke vil at det skal være beskattning på arbeidsredskap! Helst vil jeg ha et mye enklere system hvor skatteettaten og politikere som sløser bort tid på skattespørsmål bare kan pakke sammen å finne seg noe bedre å gjøre.

    b) «Mens Terje Pedersen «vil innføre fordelsbeskatning av politikere for den fordelen dem har i å ha mer makt til å bestemme ting enn meg som en vanlig borger har». Som lokalpolitiker blir jeg litt oppgitt av slike meldinger som denne.»
    Stakkars deg som ikke forstod at det ikke var ment som et seriøst forslag. Jeg skrev jo at det var like ille som det våre rikspolitikere lirer ut av seg mao forslag som blir forkastet av meg.

    c) «Det høres ut som om man tror politiker er noe du blir født til»
    Jeg er da fullt klar over at en kan melde seg inn i partier og jobbe seg oppover osv. Men bare ta en kikk på hvilke stortingsrepresentater som befinner seg og det er mange av dem som også har nær slekt som også har vært det!!

    d) «eller kan få lov til å være etter lang og god utdannelse»
    Du er jo nesten morsom, haha, det finnes jo relativt få politikere i dette landet med langt utdanning, ofte har dem ikke jobbet med andre ting enn politikk, ikke rart det blir som det blir.

    e) Ikke alle ønsker å bli politikere! Om noen vil betale meg millionårslønn så skal jeg vurdere det :p Det er da lov å mene ting av den grunnen at ting burde vært gjort anerledes. Skulle jeg fått gjort ting som jeg ville så måtte jeg ha nådd helt opp på topplan og det gidder ikke jeg å bruke tiden min på. Og jeg har heller ingen planer om å følge i min morfars fotspor som har vært ordfører i min kommune i min ungdomstid.

    f) «Hvis ikke, er det ikke noe poeng i skattesystemet vårt i det store og hele. Og selvfølgelig kan man ønske seg et annet og bedre skattesystem»
    Ja akkurart bort med hele ruklet. Punktum.

    Ofte tenker politikere så alt for komplisert at de knapt nok forstår hva dem selv har vært med å vedta, men smutthull både her og der for dem som alltid vet å sno seg unna.

  2. Man kan også se dette som et simpelt rettferdsspørsmål: jeg driver et av de mange titusener enkeltmannsforetakene her i landet, og har dermed ingen arbeidsgiver som betaler for at jeg kan snakke som en foss. Trekkes skattefradraget fra, har jeg fremdeles nettoutgifter på en god del tusen kroner i året for mobilbruk. Jeg lever godt med det – det er nå engang uavhengighetens pris – men jeg ser ingen rimelighet i den økonomiske diskrimineringen som mobiltelefonordningen i praksis er.

  3. Jeg har nettopp fått sett disse innleggene, jeg har et spørsmål som jeg ikke har funnet svaret på. Jeg lurer på hva begrunnelsen på hvorfor beskattelegge mobiltelefonibruk?

  4. Terje: Du ser ut til å ta innlegget mitt litt for personlig, beklager. I innlegget mitt forholder jeg meg til mer enn det du skriver, så det er mer enn et tilsvar til deg. Jeg begynte faktisk dette innlegget som en kommentar i bloggen din, men så fant jeg ut at jeg kommenterte så mye mer enn det du skerv, at det ble en bloggings istedet.

    Og hvor seriøst jeg tar forslaget ditt om politikerbeskatning, kan vi snakke om en annen gang – men jeg håper du ikke tok min definisjon av fattigdomsproblematikken særlig mer seriøst.

  5. Og «affa»: Det er ikke mobiltelefonibruk som skal beskattes, men vi har en plikt til å betale skatt av den fordelen det er å kunne bruke en arbeidsgiverbetalt telefon til private formål. Dette er skattepliktig inntekt mange arbeidsgivere har latt være å innberette, derfor har man nå gått over til en sjablonbasert beskatning.

    For de fleste arbeidstakere som har gratis mobiltelefon vil dette medføre en økning på 4000 i skattbar inntekt. Når man da kjenner skatteprosenten sin, kan man jo regne ut hvor mye den tidligere skatteunndratte telefonien vil koste.

  6. Jeg velger å svare på det konkrete, og lar resten være sagt gjennom min egen post, ettersom mitt standpunkt er uendret.

    Fordelsbeskatningen spiser ikke opp skattefordelen, nei. Les siste setning i posten min.

    Når jeg skriver at jeg snakker som en foss var det utelukkende ironisk. Jeg snakker svært lite, men skriver til gjengjeld mye.

    Ellers går du vel langt i å kalle folk for både fattige og skattesnytere. Du sanker ikke stemmer til ditt parti på den måten (tatt i betraktning at du faktisk er politiker), men det er vel heller ikke meningen. 🙂

  7. Martin: Vel, det med fattige var som antydet ovenfor en spissformulering. Jeg tror ikke gjennomsnittslønnsmottakeren er fattig. Jeg tror heller ikke at gjennomsnittslønnsmottakeren har noe problem med å betale skatt av de kronene han eller hun betaler privattelefonien sin med.

    Hvis man ikke har betalt skatt for fordelen av gratis telefon tidligere, er det strengt tatt skattesnyteri, det var en like skattepliktig tilleggsytelse i fjor som i år. Men det er riktignok arbeidsgivers ansvar å innrapportere det, da.

    Og at jeg ikke sanker stemmer på å kalle en spade for en spade, er godt mulig. Men det var ikke derfor jeg gjorde det! 😀

  8. vel. hva med alle samfunnsgruppene som faktisk er på jobb hele dagen, i en evig bakvakt? for eksempel journalister. skal vi skattlegge alt annet man får av arbeidsgiver til bruk i arbeidet?

    nei, i denne saken var jeg skuffet over rogerne i finansdepartementet.

  9. Jeg skjønner ærlig talt ikke problemet. Får du en privat fordel – eller frynsegode om du vil – så er det skattepliktig. Så hadde det jo vært et håp da – at alle gadd å bidra til felleskapet… Men det er for mye å forlange selvsagt. Noen vil bare motta, ha og bruke. De kan være glad de ble født her på berget.

  10. Gard: Er du på jobb hele tiden, fortjener du en lønn som gjør at en femtilapp eller to i skatteøkning per måndte ikke utgjør det store, uansett. Og som gjentatt til det kjedsommelige: Det er ingen ny skatt, det er en ny beregningsmetode.

    Og PCB: Godt sagt. Som en venn av meg sa: «Dette er å regne som lønn – og den skatter vi av her i landet.»

  11. Vel, nå har jeg konferert med min ex-samboer som jobber med dette, og hun kan fortelle at denne nye måten å beregne denne skatten på både er lite gjennomtenkt og urettferdig.

    Ta f.eks. mitt tilfelle hvor mobil er det eneste jeg har i forbindelse med jobben. Hvis jeg da, mens jeg er på jobb, snakker i en og en halv time med brukere i andre deler av organisasjonen, så går det utover mitt skattenivå at jeg gjør jobben min.

    Faktisk er dette så bak mål at fagforeningene til de ansatte i hele skatteetaten (fylkesskattekontorer, ligningskontorer og skattedirektoratet) samt en rekke organisasjoner tilknyttet LO har begynt en intens jobbing mot regjeringen for å bli kvitt denne skatten. Og hintet jeg fikk var at sjansene for at den nye beregningsmodellen vil forsvinne er veldig stor.

  12. Av en eller annen grunn forsvant siste delen av kommentaren min (har du plassbegrensing på antall tegn, Lasse?):

    En kan gjerne bruke argumentet om at da legger man mobilen igjen på jobb, men som min ex sa det: «Hvordan i all verden skal vi kontrollere det?»

    Til slutt vil jeg si at jeg er 100% for å skattelegge det som er inntekt og fordeler man får gjennom jobb. Samtidig er jeg også opptatt av at skattessytemet må være rettferdig og praktisk.

  13. Elf: Hvordan man kontrollerer om telefonen er med hjem eller ikke? Det er jo veldig enkelt: Enten ligger telefonen på jobb, eller så gjør den det ikke.

    Og hvis man trenger telefon for å gjøre jobben sin, er det en selvfølge at arbeidsgiver stiller en slik til disposisjon. At folk mener det skal være like selvfølgelig at man skal kunne bruke denne telefonen privat, helt uten skattelegging, forekommer meg litt merkelig.

  14. Lasse: Vi er omtrent 200 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Bergen, Stavanger og Sandefjord. Hvordan har du tenkt å kontrollere at samtlige av disse legger igjen telefonen på kontoret? I tillegg lever vi av å være ute hos kunder, hvilket betyr at det kan gå uker mellom hver gang jeg ser kontorpulten min. Hvordan skal man kontrollere at jeg ikke benytter telefonen til private formål når jeg ikke kan legge den igjen på kontoret?

    Jeg forstår heller ikke hvorfor du du tror folk påstår at det er en selvfølge å kunne bruke telefonen privat. Det er det da absolutt ikke. I hvert fall ikke for meg.

    Jeg er også enig i at inntekter og fordeler skal beskattes, men ikke for enhver pris når det slår ut så galt som det gjør her.

  15. Martin: Det er din arbeidsgiver som skal rapportere evt. privat bruk av mobiltelefonen til skattemyndighetene. Din arbeidsgiver kan da gi deg valget mellom å bruke den privat mot skattetrekk, eller å legge den igjen – evt. slå den av – dersom du ikke ønsker denne fordelen og beskatningen av den.

    Din arbeidsgiver kontrollerer dette gjennom instruks. Hvis man har mistanke om at noen jukser, går det an å sammenholde spesifisert regning mot timelister eller arbeidstidsavtale.

    Det er mye i arbeidslivet, skattesystemet og samfunnet ellers som forutsetter tillitt og at folk gjør som de skal. Dette er ikke forskjellig fra mye annet.

    Folk skulle jo betale skatt av privat mobilbruk etter det gamle systemet, også. Hvordan ble det kontrollert?

  16. Jeg kan ikke si annet enn at jeg (igjen) syntes dette er et byråkrati som påprakkes både arbeidsgiver og arbeidstaker, i form av instrukser som umulig kan overholdes, uansett hvor mye du tror dette lar seg gjøre.

    Å sammenholde spesifisert regning mot timelister og / eller arbeidstidsavtaler er også utopisk for mange bransjer.

    Å skatte av den gamle modellen var relativt enkelt å sette inn i et automagisk system. Alle hadde et sett nummer som var definert som «arbeid», «privat» og «udefinert». De to første beregnes automagisk, mens den siste ble definert manuelt første gang, for så å overføres til en av de to første kategoriene.

    Selv er jeg mye på reisefot, og bor mye på hotell. Når jeg ringer hjem for en nattaprat syntes jeg det er latterlig å skatte av denne fordelen, når jeg først er på reisefot i jobbsammenheng. Det finnes plenty av andre tåplige eksempler.

    Nei, i stedet for å spikke og pirke på hver eneste krone hadde Kristin fått respekt og goodwill fra meg ved å si, «Dette ser vi innbyr til utfordringer for mange, derfor kan dette være skattefritt».

  17. Den periode arbeidstageren er på tjenestereise skal i forhold til disse reglene normalt anses som arbeidstagerens ordinære arbeidssituasjon. Bruk av firmabetalt mobil på slike reiser trenger ikke å utløse skatteplikt.

    Kontroll kan være vanskelig, ja – men ikke vanskeligere enn det var før. Men skattesystemet vårt er ikke – og skal ikke være – styrt av hvor vanskelig eller lett det er å kontrollere. Skal man snyte på skatten, bør man heller få arbeidsgiveren til å utstyre seg med bensinkort, og la være å oppgi private reiser der. Det blir det virkelig penger av.

    Nei, mobilskatten er som jeg ser det, helt kurant. Så kan man heller gi skattelette til de som faktisk trenger det – det er ikke sikkert alle de har arbeidsgiverbetalt mobiltelefon …

  18. Jeg håper du med din siste kommentar innser at det faktisk blir byråkratisk å følge opp denne innkrevingen, selv om jeg er enig med deg i at skattesystemet ikke bør være styrt av hvor vanskelig det er å kontrollere. Det er tross alt snakk om hva man pålegger arbeidsgiver av plikter.

    Når du sier at man skal gi skattelette til de som faktisk trenger det, er det derfor jeg får flere tusen kroner ekstra utbealt hver måned, nå som Kristin styrer skuta? 😉

    Du trenger for øvrig ikke å dra inn andre elementer i debatten, hvor jeg faktisk er enig med deg. 🙂

    PS: Har du en god måte å sitere på, f.eks. «blockquote»?

  19. Lasse: vel, jeg er på jobb hele tida. som journalist må du nødvendigvis det i dagens samfunn. det er ikke en del av arbeidskontrakten, men et levesett du har lagt deg til, og i og for seg frivillig valgt. journalister – for å ta en av mange yrkesgrupper som blir rammet – er forøvrig heller ikke så rike. vi begynner tarifflønna på 230.000, dog etter et 25.000 kroners-hopp i fjor.

    i mange yrker er du avhengig av mobil i jobben i arbeidstida. selvfølgelig bør arbeidsgiver da betale det. og i mange yrker er du avhengig av å være tilgjengelig hele tida. da er det håpløst om du må legge mobilen igjen på jobb for ikke å måtte skatte av det. her ligger mye av poenget: mange yrker er «på jobb» hele tida, dermed bør man IKKE skattes selv om man tar mobilen med seg hjem. for ikke å snakke om alle de (som bekkelund snakker om) som reiser mye.

    og å ha to mobiltelefoner, er meningsløst upraktisk. da vil man ikke være tilgjengelig på ett nummer til enhver tid, og heller ikke kunne ringe i embets medfør utenom arbeidstida uten å måtte betale for det selv.

    til de som mener dette er en så liten skatt: hvis den er så liten, hvorfor må den være der da? den betyr nok mer i frustrasjon og vansker for arbeidsplassene og arbeidstakerne, enn den gir til statskassa.

    (med hilsen en som har en så merkelig ordning at jeg er usikker om jeg i år må begynne å skatte. så det er ikke nødvendigvis av egeninteresse 😉

  20. Martin: «Byråkratisk» er ikke noe skjellsord, egentlig. At det er byråkratisk å innkreve skatter, er en fordel – det er en sikkerhet for at det blir gjort på riktig måte. Alternativet til byråkrati er Espen Lie-metoden, som vi stort sett sluttet med ved utgangen av middelalderen. Unødvendig byråkrati er det selvfølgelig et mål å unngå, og denne ordningen fører altså til mindre byråkrati enn den gamle modellen som du foretrekker.

    Grunnen til at du får skattelette, er nok mer sammensatt enn du later til å tro, men som du merker – og protesterer mot – prøver regjeringa å gjøre noen endringer i skattesystemet. Noen av dem ser ut til å slå urettferdig ut – som skattelette til de som selv ikke mener at de trenger det – men totalt sett vil det nok bli litt mer rettferdig.

    En siteringsmetode skal jeg se på om jeg gjør noe med etter hvert.

    Og Gard: At journalister skal være unntatt fra arbeidsmiljøloven kan jeg verken akseptere eller være med på å legge til rette for gjennom skattesystemet, så hvis innføringen av 4000 kroner i økt skattbar inntekt faktisk fører til at journalistene ikke lenger aksepterer å aldri ha fri, vil det være en uventet men veldig velkommen sideeffekt av denne endringen. Ellers vil jeg sitere Statssekretær Roger Sandum i Finansdepartementet som jeg synes poengterte dette på en fin måte:

    «Det bør være arbeidsavtalen og stillingens nærmere innhold som avgjør behovet for tilgjengelighet utenfor ordinær arbeidssituasjon, og ikke en gunstig skattemessig behandling av de tjenester og utstyr som benyttes både privat og tjenstlig.»

    Jeg tror egentlig ikke på at noen jobber er så viktige at man aldri kan ta seg fri. I alle fall bør det ikke være slik. Men om man har en så spesiell situasjon at man aldri kan slå av telefonen, synes jeg strengt tatt at det skal være lønn og ikke skattefradrag som bør kompensere for det.

    Og hvorfor skatten må være der selv om det er et lite beløp – skjønner du ikke det?

    For det første; hvis man ikke skal beskatte småbeløp, må de store beløpene beskattes hardere. De som skatter av de store beløpene vil neppe synes det er særlig riktig eller ønskelig at de skal finansiere gratis mobiltelefon for alle andre.

    For det andre er det noe som heter «mange bekker små, gjer ein stor å».

    Og igjen, Gard: Hvis du ikke betaler skatt av den fordelen det er å kunne bruke arbeidsgiverbetalt telefon til private formål i dag, underrapporterer arbeidsgiveren din faktisk din inntekt til skattemyndighetene. Sett av litt penger til å dekke baksmellen ved neste bokettersyn, du!

  21. Jeg skjønner ærlig talt ikke problemet. Får du en privat fordel – eller frynsegode om du vil – så er det skattepliktig.
    Vel; hvis du har telefon fordi du er sovende vakt eller journalist som det nevnes i kommentarene her er ikke det å ha telefon et frynsegode. Vil på mange måter si at det er mer en belastning på individet enn en frynsegode når en vet at en ikke kan gå noen plass uten mobiltelefon. Det å være tilgjengelig til enhver tid er ikke nødvendigvis et frynsegode.

  22. Hvis man aldri har fri, er det er brudd på arbeidsmiljøloven og bør derfor egentlig håndteres av arbeidsretten fremfor skattemyndighetene – men i det minste bør en arbeidstaker som har såpass utilbørlige arbeidsforhold være avlønnet såpass at den ekstra skatten er kompansert gjennom det.

  23. I den virkelige verden fungerer det ofte slik at man tar med seg telefonen på vakt. Ringer den får man betalt per påbegynte halvtime. Hvorfor syntes du det er greit at jeg skal skatte av resten av tiden, hvor jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil, Lasse?

  24. Ja, det har jeg forstått. Du syntes altså det er greit å drive inn penger på denne måten? Dumt spørsmål, egentlig, for dette inntrykket har jeg jo fått ettertrykkelig bekreftet. Det eneste man oppnår er å tråkke folk på tærne, noe man ser både i min weblogg og i reaksjoner fra landets største fagbevegelser.

    Som jeg har påpekt så mange, mange ganger tidligere: Skal det først inndrives skatt skal det inndrives for det reelle forbruket. I tillegg er sjablongberegningen gal, det bekrefter både Telenor og NetCom:

    http://www.journalisten.no/inc/utskrift.asp?GUID=%7B26EBB8EA-9205-4A90-B5D2-5B577F5EA5F7%7D&kategoriID=3&temaID=127

  25. Jeg synes det er greit å betale skatt, ja. Og når sykepleieren i 18% stilling som trenger telefonen for å være klar til å bli innkalt til ekstrajobb slik at hun tjener nok penger til å betale husleia ikke klager over å skatte for utgiftene hun har til telefon, da syntes jeg det ville være smålig av meg, som ikke en gang betaler telefonen min selv, skulle begynne å sutre over dette.

    Når det gjelder linken over, går den til en utskriftsside med JavaScript, så den som ikke er glad i slike oppsprett er hermed advart.

  26. Jeg syntes også det er greit å betale skatt. At sykepleieren velger å ikke klage får stå for hans / hennes regning. Selv finner jeg meg ikke automatisk i alle krumspring regjeringen måtte finne på av mer eller mindre kreative måter å inndrive skatt på, selv om jeg blir nødt til å forholde meg til dem.

    Jeg spør derfor igjen: Syntes du dette er den mest riktige og rettferdige måten å inndrive skatt på, med tanke på de reaksjoner det har skapt? Ikke er det rettferdig, og ikke er det riktig.

    I tillegg henviste jeg i forrige kommentar til at sjablongberegningen er gal, noe som ble bekreftet både av Telenor og NetCom. Syntes du fortsatt at modellen er riktig? (Beklager bruk av JavaScript i URL-en i forrige kommentar, jeg benytter vanligvis ikke JavaScript.)

  27. Fremdeles mener jeg at jeg har besvart dette tilstrekkelig godt nok i debatten som har gått. Vi er ikke enige, og det blir vi nok heller ikke. Ellers håper jeg at engasjementet ditt mot det du oppfatter som urettferdighet også blir videreført i andre saker som vi kanskje kan enes om er viktige.

  28. Til tross for at jeg leser alle dine kommentarer grundig kan jeg ikke se å ha fått et gundig svar på de to spørsmålene i min forrige kommentar, så jeg spør igjen:

    1) Syntes du det er en riktig og rettferdig måte å inndrive skatt på?
    2) Syntes du beregningsmodellen er riktig?

    Ellers tror ikke jeg heller at vi blir enige. For meg syntes jeg det er merkelig at noen kan forsvare noe som (for meg) åpenbart er galt.

    Vil ellers beklage litt harde ordlag tidligere, sannsynligvis som et resultat av noen blodkar som sprakk i toppetasjen i ren frustrasjon.

  29. Jeg synes du stiller spørsmålet best første gangen, jeg: «Syntes du dette er den mest riktige og rettferdige måten å inndrive skatt på, med tanke på de reaksjoner det har skapt?»

    At dette, som gjelder omtrent ingen penger for noen av de best lønnede av verdens rikeste befolkning, skaper mye sutring, sier at folk i dette landet har mistet all sans både for proposjoner, urettferdighet, solidaritet og verdier.

    Selvfølgelig kan man se dette som en grunn til å bytte ut politikerne. Jeg lurer på om det ikke er på tide å bytte ut folket med det samme, også.

    Men nei, dette er ikke noen rettferdig måte å drive inn skatt på. De som tjener mest betaler fremdeles alt for lite skatt. Men det er et skritt i riktig retning. Og beregningsmodellen synes jeg er helt grei. I og med at jeg tidligere har forsvart denne skatten, skulle vel det være temmelig innlysende.

  30. Siden du (igjen) går rundt grøten med pjatt om hvor forferdelig og usolidarisk jeg er skal jeg fortelle deg hva som hadde vært korrekt måte å gjøre dette på, ettersom du ikke er mann nok til å vedgå at begge punktene er en diger blemme:

    1) Hvis skatten først skal inndrives skal den inndrives skal den inndrives på en pinlig nøyaktig måte som føles riktig og rettferdig for alle den berører. Det er kun to mobile telefonnett her i landet, og det eksisterer allerede løsninger for automatisk rapportering av privat ringetid. Dette var ikke du klar over før jeg påpekte det for deg i en kommentar i min weblogg.

    2) Skal man først benytte modellen som regjeringen nå har presentert må man innhente korrekte tall fra teleoperatørene først. I en tidligere URL i denne tråden har jeg vist deg at summen er 1674,- kroner og ikke 4000,- kroner.

    Kaller du det riktig, rettferdig og solidarisk?

    At vi lever i et av verdens rikeste land rettferdiggjør absolutt ingenting. Du som skriver om både urettferdighet, solidaritet og verdier bør ta en alvorsprat med deg selv. Syntes du virkelig det er greit at man blir urettferdig behandlet også i verdens rikeste land, selv om vi har råd til det? For all del, kom med det, jeg har tusenlapper å ta av i måneden, men det er ikke poenget.

    Det er grunn til å bytte ut politikere når de ikke har bakkekontakt og rettferdighetsforståelse.

    Så Thorstein har altså rett:
    http://www.bekkelund.net/blogg/2006/05/31/gradigheten-seirer/#comment-4542

  31. Tja, jeg fant i utgangspunktet hele denne posten ufin, så det er nok ikke en egenskap bare jeg besitter.

    Anyway, jeg lar meg lett rive med av saker jeg føler er urettferdig og uriktig. Du har helt rett i at det finnes så mye annet man kan (og bør) la seg engasjere av, og tro meg, engasjement har jeg for så mye, mye annet også.

    Igjen, hele denne saken er en verkebyll, og jeg tror nok at også du innerst inne forstår hva jeg mener, og nok også er enig. Det er tross alt kommet mange nye momenter på bordet siden denne modellen ble lansert. Momenter du ikke har vært klar over og regjeringen ikke har vært klar over. Men hva gjør man når man finner feil og mangler i egen retorikk, jo i beste politikerånd setter man seg rett ned på rumpa som en trassig treåring. Jeg sier ikke at sistnevnte gjelder deg, men ofte er et fellestrekk i politikken.

Legg igjen en kommentar til Elf Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.