Jeg synes det er litt spennende med skiløp og hopp og sånt – men det er sjelden jeg blir helt ekstatisk av vinteridrett. Spesielt gjelder dette OL, som i tillegg til å være en slags idrettsbegivenhet er en gigantisk pampefest av en parodi på alt som har med sport å gjøre. Men hvis jeg husker å ikke tenke på dette, så finner jeg altså litt underholdning i deler av OL-sirkuset. Og en av mine favorittøvelser er skiskyting. Å greie kombinasjonen av eksplosiv skigåing med presisjonsskyting er en helt utrolig prestasjon.
I dag var det 15 kilometer for kvinner, med min favorittutøver, norges peneste flinkeste ol-deltager Liv Grete Skjelbreid Poiree. Da Liv Grete lå veldig godt an før siste skyting, tenkte jeg «Jippi – nå har jeg en glimrende unnskyldning til å poste et bilde av Liv Grete». Men så sprakk hun, og endte opp på 10. plass totalt sett.
Men, men, Liv Grete kommer helt sikkert tilbake. Resten av laget har også solid forbedringspotensiale. Så jeg poster et bilde likevel, jeg, og er helt klar for neste gang kvinnene skal ut å skiskyte. Det er sprint på torsdag og jaktstart på lørdag!
I går ble jeg nesten, men bare nesten, like ekstatisk som Arne Scheie, dog uten hans kyssebehov 🙂
jeg er også hemmelig forelska i liv grete! skal vi starte fanklubb, lasse?
Bare av ren nysgjerrighet, hvorfor er OL en parodi på alt som har med sport å gjøre? Bare later de som? Gir de ikke alt? Er ikke de beste utøverne med? Jukses det mer i OL enn i andre arrangement? Hva er det jeg ikke forstår?
Hvem er disse «de» som du spør om «later som», Martin? Er det alle disse grå eminensene i den olympiske komite, er det de avdankede kjendisene som dukker opp på TV og forteller om et eller annet de har sett på OL-TV for lenge siden, er det de som snakker på radioen om pinsene de kjøpte på Lillehammer og som skulle gjøre dem rike, er det radioreporterne som høres ut som om Kongen har dødd hvis vi ikke vinner en stafett, er det politikerne som plutselig har funnet ut at det er en god idé at de skal leke TV-reportere eller hvem er det?
Et idrettsarrangement der en komité pålegger arrangøren økt markedsføring fordi billettsalget er lavere enn hva komitéen (altså ikke arrangøren, men komitéen) aksepterer, minner mye mer om organisert kriminalitet enn edel kappestrid. OL er sløsing med offentlige midler og felles ressurser og egentlig kun interessant for de med OL-interesse. Denne må da ikke forveksles med sportsinteresse, som gjerne viser seg litt oftere enn hvert fjerde år.
Jeg synes Kristin Størmer Steira sa det etter femteplassen på stafetten, jeg:
«Det er jo bare et skirenn …»
«Ja, men det er jo OL!», prøvde reporteren seg.
«Ja?!», (med en underforstått «og så da?» som undertrykt oppfølger)
Det er bare et skirenn. Det er konkurranser i noen mikroidretter som noen av oss i dette verdenshjørnet er glade i. At det skal få de konsekvensene det får, gjør at det for meg fremstår som en parodi på et idrettsarrangement og sportsbegivenhet.
Det underforståtte poenget mitt var at OL fortsatt er en stor sportsbegivenhet, uansett hvilke politiske problemer man måtte ha med de, og hvilke ballonger reporterne forsøker å blåse opp.
Ser man bort fra alt det utenpåliggende (som jeg for øvrig er enig med deg i) er OL spennende og moro. Vinnergleden, spenningen og stemningen rundt den sportslige rammen er stor.
Altså – det er en stor begivenhet. Det er nettopp det som gjør det så parodisk – størrelsen og oppblåstheten på arrangementet står på ingen måte i forhold til den sportslige begivenheten. Og det blir bare værre og værre for hvert år som går.
Noen må snart tenke nytt.
Da tror jeg vi er enige. Dog vil jeg påpeke det du sier om at det er en stor begivenhet, og at den faktisk fortjener et godt arrangement, men at det er måten arrangementet gjennomføres på som kan ha godt av friske tanker.
Vel, helt enige blir vi vel neppe, og det er vel heller ikke noe poeng. «Der alle tenker likt, tenkes det lite», heter det jo.
Når jeg sier at det er «en stor begivenhet», sier det ingen ting om verdien av denne begivenheten. Men det er klart at noe som avlyser Barne-TV og Newton på NRK1, flytter nyhetssendinger i radio og fullstendig tar over mediebildet i et par uker, ville det vært feil å kalle det annet enn en stor begivenhet.
Og jeg synes altså den er alt, alt for stor i forhold til det faktiske innholdet den en gang var ment å ha.