Årets nasjonaldagsfeiring har vært av det tradisjonelle slaget. Skrittelleren har passert 20000, og nå er alle i huset slitne.

Været var som det pleier å være på 17. mai på Fauske — kaldt, men regnet holder seg så vidt unna og solen titter frem og får alle til å enes om at egentlig så er det jo helt OK med 17. mai-feiring. Etter toget var det vi seksåringsforeldre som arrangerte kake- og kaffeslabberas, hvori opptatt pølser, is og brus, i barnehagen med barnehagebarna, foreldre, søsken og det som ellers måtte ha lyst til å komme av slektninger og familie. Det ble også temmelig vellykket.

Jeg skal ikke skryte på meg den store, svulstige nasjonalfølelsen, akkurat — men fremdeles så synes jeg vel egentlig, så er det jo helt OK med 17. mai-feiring …