«The boy in the bright blue jeans
Jumped up on the stage
And lady stardust sang his songs
Of darkness and disgrace»
Så har det gått nok et år, og det er på tide å feire deg, Ellen.
2016 har kanskje ikke vært ditt favorittår. Som mange har skrevet om, har vi mistet alt for mange kjente og kjære, og kanskje fremfor alt ditt idol over alle, David Bowie. Det er trist, skikkelig trist, men det sier jo kanskje også litt om hvor vi er i livet. Før eller siden mister vi våre ledestjerner, og må ta jobben selv.
Men Bowies bortgang førte jo tross alt til noe positivt; du fant jo ut at du måtte ta med oss til hans fødested Brixton i London. Det var en fantastisk opplevelse. Mye ettertanke og sorg, men også mange inntrykk fra en veldig spennende del av London. Fantastisk.
Ellers fikk vi som alltid mange andre opplevelser og inntrykk i England, og selv om jeg ble litt redusert etter hvert, synes jeg du ga oss en fantastisk tur.
Noe annet helt fantastisk i 2016, var at jeg fikk tatt deg med på konsert med the Cure i Oslo Spektrum. Det var en kjempeflott konsert, men det aller beste var å dele den med deg. Og jeg lovte deg at hvis de spilte «Pictures of you», så ville det bli gråting.
De spilte «Pictures of you». Det ble gråting. Men den gode typen. Og det ble «Close to me», det ble mimring om Eastbourne og i det hele tatt en fantastisk opplevelse.
Det har vært et sedvanlig flott år med deg, Ellen, på tross av all dritten som her skjedd ellers i verden. Jeg elsker deg, Fortsett med alt deg du gjør bra, det være seg strikking, studier, jobb eller det å være verdens beste mamma og kone. Jeg håper du får en flott bursdag sammen med oss, og at neste bursdag blir minst like bra, men kanskje med en mindre annus horrible å se tilbake på.
Please be mine
Share my life
Stay with me
Be my wife
Jeg håper du får en OK bursdag, Ellen. For jeg elsker deg, og guttene dine synes du er det mest fantastiske i hele verden. Det synes vi egentlig alle.
Årene går ubønnhørlig.
