Mange av bloggerne til venstre er skikkelige filmphreaks. Jeg må tilstå at jeg selv ikke er det. Jeg ser filmer av og til, som regel for å underholdes, av og til som tidtrøyte. Men som regel blir jeg veldig overrasket når jeg kommer over en stor film.
Uansett, og hvor ukvalifisert jeg enn måtte være, har jeg tenkt å lage meg en liten «5 på topp»-liste, og jeg oppfordrer alle til å gjøre det samme:
- Cinema Paradisio – et vakkert stykke film, og en meget godt fortalt historie. Kanskje er koblingene til filmhistorien overdrevne innimellom, men historien er likevel så godt fortalt at jeg gjerne ser den igjen. Og igjen.
- Brazil – en totalt absurd fremtidsvisjon. får meg hele tiden til å lure på om det er meg eller Gilliams som er gal. Som regel blir jeg enig om at det er oss begge to.
- Fight Club. Nå ble dere vel overrasket? Midt i mellom flere gode og mer eller mindre gode amerikanske filmer med ambisjoner, dukket denne opp. Og jeg satt som spikra. Jeg skulle gjerne fortalt hva det var ved denne filmen, som jeg ikke fant i noen av de andre – men det kan jeg ikke. Fight Club satte seg i hodet mitt, som ingen film hadde gjort det på lenge. Den får være med!
- Apokalypse nå – Verden, krigen og det meste av grusomheten i én og samme film. Jeg synes den er skremmende bra, jeg er redd og glad fra den starter til den er ferdig.
- Betty Blue – dette er den vakreste filmen jeg noen gang har sett. Og siden film er et visuellt medium, og når den i tillegg er tankevekkende grusom, tror jeg at jeg vil regne denne filmen som den beste filmen jeg noen sinne har sett.
Det var det. Anyone?