Omsider kom godsaken i posten, etter lang tids venting. Creative® Rhomba 256MB MP3-spiller, radio og USB-disk. Spent rev jeg opp pakken – som var av den typen som er omtrent umulig å åpne, hva er i veien med de gamle, gode pappeskene? – og fant en spiller, en CD med drivere, en USB-kabel og en snor for å ha spilleren rundt halsen i.

Jeg var kanskje litt for ivrig, for jeg plugget den rett i min Windows XP-pc, og den fant ikke spilleren på riktig måte. Driverne skal installeres først, står det i boken. Litt dumt, da det reduserer funksjonaliteten til spilleren som USB-disk. Men, etter litt driverplunder – sikkert fordi jeg ikke gjorde som boken sa – fikk jeg kontakt med den. Når jeg skulle installere den på neste maskin – jobbe-PC’en med Windows 2000 – gjorde jeg det på riktig måte, med driverinstallering først, og da gikk det helt uten problemer.

Den lades via USB-tilkoblingen, raskt. Tror ikke det tok en time en gang før den opplyste om fullt batteri. 256 MB lagringsplass er ikke så ille. Spilleren oppfører seg som en vanlig USB-disk, og kommer altså opp som en ekstra stasjon på maskinen. På denne kan jeg så lagre MP3 og WMA-filer for avspilling, eller hvilke filer som helst for transport.

Med den medfølgende programvaren kan jeg også konvertere lydfiler til MP3 og WMA. Det meste av musikken det er interessant for meg å ha med meg, har jeg jo på CD, så MP3-konverteringen var kjekk. WMA-konvertering trodde jeg ikke at jeg ville få mye bruk for, men det viste seg av WMA med variabel bitrate komprimerte tale veldig godt, slik at jeg kan ta med meg lydbøker og radioopptak i veldig små filer.

Opptak fra den innebygde radioen var imidlertid ikke mye å spille av – kvaliteten på disse var veldig lav. Men radioen i seg selv har meget god kvalitet, og med 10 «presets» for lagring av frekvenser, har jeg lagret de fleste alternativer som finnes mellom hjemme og jobb.

De medfølgende ørepluggene hadde jeg hørt mye stygt om på forhånd, men de ble jeg positivt overrasket over. For det første, gikk det faktisk av å ha dem i ørene. Og for det andre, var det slettes ikke ille lyd i dem – langt bedre enn et par middels billige «bøylehodetelefoner». Så jeg bruker stort sett pluggene, jeg.

Alt i alt er jeg godt fornøyd med dingsen. Det eneste jeg savner, er egentlig driverløs operasjon i Windows 2000 og XP, men det er ikke noe jeg ikke kan leve uten. Så får jeg heller budsjettere med en pen-drive etter hvert.