Det er vel det definitive tegnet på at jeg ikke er så in som jeg burde være at jeg leser bloggenytt i Dagbladet. Men så var det en skrekkelig liten nyhet også, da.
Historien er at det er en blogger som påstår at han – eller hun – er en Hollywood-kjendis, og mange spekulerer veldig på hvem det kan være. Debatten går visst høylytt, og Dagbladet har til og med en avstemning – er det Ben Affleck, Jim Carrey, George Clooney, en kvinnelig skuespiller eller en bløffmaker?
Det er litt morsomt. Jeg synes nemlig ikke det spiller noen rolle. Det viktige ved en blogg for meg, er om den er lesbar i seg selv. Jeg har ikke lest mye i Rances blogg ennå, men jeg skal gi den en sjanse. Og en ting er helt sikker – jeg kommer ikke til å lese den fordi jeg tror den som skriver den er en Hollywood-kjendis. Hvis jeg leser den, er det fordi jeg synes den er lesbar.
Det er nok dette media sliter litt med når det gjelder blogging. Heltene blir så mange. Folk begynner å bry seg om innholdet i stedet for hvem som ytret seg. Jeg tror egentlig at jeg håper at «Rance» blir en skikkelig hype i sommer, jeg – med masser av avisreportasjer og leserbrev og alt som følger med. Og så, når agurktiden er over, kommer det frem at vedkommende er en c-skuespiller med noen få b-filmer på samvittigheten, en sånn som aldri blir gjenkjent på gaten eller andre steder, men som har klippekort til de fleste arrangementene han har blogget om, hvor han får mediedekning lik null – men så viser det seg at han faktisk skriver som en gud.
Det hadde vært bra det. Men nå skal jeg kanskje slutte å synse, og heller lese litt. Her er adressen: http://captainhoof.tripod.com/blog/.
Samme prinsipp som med ukeblader som Se & Hør og Her & Nå. Kjendisene sine privatliv selger, det er menneskelig natur å være nysgjerrig på de som vi forestiller oss til å være høyere ranket enn oss vanlige dødelige i menneskets hierarki.