Jeg har alltid følt meg litt anglofil, men når jeg nå sitter og hører på last.fm nå på lørdagskvelden, slår det meg at jeg egentlig er skrekkelig plaget av dette.
Blant favorittartister finner vi:
- David Bowie
- Marillion
- Kim Wilde
- Soft cell
- The human leauge
- Pet Shop Boys
- Yazoo
- Thompson Twins
- Duran Duran
- Phil Collins
… det er nok en grunn til at jeg trives veldig godt i England!
Kim Wilde, Marillion og Phil Collins verdsettes svært høyt også fra min side, men Pet Shop Boys kan holde seg langt unna i et slikt celebert selskap 🙂
Pet Shop Boys fortjener absolutt sin plass på en slik liste
Robyn Hitchcock
Pulp
U2
PJ Harvey
Nick Drake
Belle & Sebastian
Pink Floyd
Beth Orton
The Beatles
John Lennon
The Who
Genesis
Peter Gabriel
… og noen ville nok også nevnt The Rolling Stones.
Hvordan har du klart å glemme The Cure på listen din, Lasse? Etter den strålende anmeldelsen av konserten her forleden burde det navne sitte klistret en god stund…
The Cure kunne nok godt ha vært på en slik liste ja, Thomas. Genesis og Peter Gabriel, også. De bare dukka ikke opp på last.fm akkurat der og da 🙂
Ikke bare er det er det bare engelsk — det er jo bare musikk fra tiden vi gikk på Hoeggen.
Har det i det hele tatt skjedd noe spennende musikalsk de siste 25 åra? 🙂
Men jeg er jo enig — jeg beveger meg jo sjelden etter 1995 musikalsk sett jeg også.
Hei, Morten!
Jeg er fristet til å svare et klart «nei» på spørsmålet ditt — men jeg lurer på om det er ungdommer av i dag som kommer til å si omtrent det samme om 25 år … 🙂
Men du har nok rett, jeg er temmelig fiksert på musikken jeg hørte på i tenårene. Spesielt når det er sen lørdags kveld og jeg kanskje har funnet en øl eller flere …
La meg som ungdom svare, da: Svaret er ja — http://en.wikipedia.org/wiki/P.D.Q._Bach .
Bortsett fra det — særdeles lite. Skjønt, lista mi er litt annerledes:
* Pink Floyd
* Dire Straits
* Bob Dylan
* Bruce Springsteen
… ja, også en hel del musikk hvis alder er tresifra, men det er i en annen sjanger.