Jeg har egentlig alltid vært litt skeptisk til den kristne formålsparagrafen i skolen, og i de siste årene har jeg kommet til at den bør bort. Jeg er også skeptisk til religionsundervisning i annen kontekst enn den vi har i historie og samfunnsfag, og jeg har ment at vi heller bør få filosofi som et eget fag i grunnskolen.
Jeg har nevnt dette på news, men det har aldri kommet noen egen bloggings om det. Og bra er det, for nå har Mihoe skrevet den istedet, og jeg synes hun stort sett uttrykker seg langt mer ryddig enn hva jeg gjør:
Personlig har jeg alltid ment at KRL-faget burde erstattes med filosofi. Å undervise i dette vil bemektige barna i forhold til å ta egne tros- og eksistensvalg, til å reflektere over etiske problemstillinger frigjort fra religiøs dogmatikk og til å stille spørsmål ved gitte sannheter og ulike former for refleksjon. Å undervise i religion og livssyn innenfor et filosofisk rammeverk vil gi opplæringen et helt annet utgangspunkt som en alternativ virkelighetsforståelse på lik linje med mange andre.
Så dette er bare en AOL-post til Mihoes innlegg Den kristne formålsparagrafen bør fjernes.
Jeg er selv filosof, og har faktisk gjennom organisasjonen Barne- og ungdomsfilosofene (http://www.buf.no) arbeidet de ti siste årene med å spre kunnskap og informasjon om det å samtale filosofisk med barn og unge, i og utenfor skolesammenheng — så jeg har ingen problemer med å bifalle fullstendig ditt sitat fra Mihoe over — men jeg kan likevel ikke se det absolutte behovet for å fjerne den kristne formålsparagrafen i skolen. Dvs. man kan godt fjerne den, men fjerner man dermed den impuls i mennesket som gjorde at paragrafen i utgangspunktet ble skrevet og gjort til lov? Vi må her huske på at filosofi dreier seg om mer enn bare matematisk logikk og praktisk etikk. Filosofi handler også om mystikk, undring og av og til temmelig livsfjern spekulasjon. På disse siste områdene kan filosofien minne om religionen: I begge tilfeller er det menneskets ånd som kaster seg ut på tilværelsens dyp. — Men for all del: Selv en redusert filosofi (filosofi som språk- og argumentasjonslære) er å foretrekke fremfor en forstokket og dogmatisk religiøsitet som, nettopp fordi den har funnet sannheten, glemmer å søke sannheten.
Tusen takk for kommentar, Øyvind. Jeg tror på ingen måte at fjerning av den kristne formålsparagrafen vil fjerne religiøs søken og undring. Og jeg vil gjerne ha plass for slik diskusjon i filosofifaget. Problemet med en kristen formålsparagraf er slik jeg ser det at man allerede har bestemt seg for hva man bør søke etter, og så må elevene definere seg selv i forhold til dette. Det synes jeg blir feil.
Jeg vil gjerne at religion skal diskuteres i skolen, og at man skal lære om religion – både historikk og fenomenologi – i grunnskolen. Men opplæring i religion, den mener jeg hører familien til, både selve utføringen og valget om slik opplæring i det hele tatt skal gis.
Hei Lasse! Takk for kommentar. Den omstridte formålsparagrafen i grunnskoleloven lyder altså slik (bare for å ha det klart hvilken formulering vi snakker om):
«Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.»
Sett i lys av denne formuleringen er jeg enig med deg: Det står jo her sort på hvitt at elevene skal gis en «kristen oppseding», noe som vel vanskelig kan tolkes som noe annet enn «opplæring i religion», nærmere bestemt: i kristen religion. Og dette blir jo litt feil når så få idag identifiserer seg med og slutter opp om kristendommen.
For min del må man som sagt gjerne fjerne ordene «kristen og» fra formuleringen dersom dette gjør livet lysere for moderne, opplyste mennesker. Og jeg skal være den første til å støtte innføringen av filosofi som et nytt fag i skolen (og/eller som integrerte strategier i de andre fagene) — noe jeg også arbeider for i mitt daglige virke. Mitt poeng var igrunnen bare at filosofien, som religionen, rommer en åndelig kjerne (idetminste slik jeg forstår filosofi) som til syvende og sist er like uangripelig og uforståelig som religionenes «tro». Og at akkurat som det finnes fornuftige troende som går til store anstrengelser for å holde tilværelsens grunnspørsmål åpne for almen diskusjon, finnes det tilsvarende ufornuftige stabeiser av noen filosofer som får rettroende kristne til å fremstå som vinglete relativister.
Så det å erstatte religion med filosofi er de facto ingen garanti for at dogmatikk-ondet er tatt ved roten. Dessverre. Det burde vært det. Men, og dette er igjen poenget, noe lignende vil en kristen kunne innvende: Ekte kristendom er fjernt fra den lavpannede fundamentalisme som religionen idag stadig hyppigere blir slått i hartkorn med.