Kyrre, som forøvrig gratuleres med bursdag i dag, skriver i innlegget «Dumme kvinnfolk» om en post i VG-bloggen. Jeg leste også et innlegg der jeg falt for fristelsen til å kommentere for noen dager siden.

I innlegget «3 for 2» skriver Kjersti Sortland om dette lure salgstrikset som får kvinner til å kjøpe to ting de ikke trenger i tillegg til den tingen de må ha, og fremdeles tro at de tjener penger. En forferdelig uting, spør du meg – i alle fall på alt annet enn forbruksvarer – men det er bare min mening. Det som fikk meg til å kommentere innlegget hennes, var denne påstanden:

Snart kan man sikkert plukke “tre for to” hos Claes Olsson og i sportsbutikkene også. Eller hva med bilforhandlerne: Kjøp familiebilen og konebilen her – og få den billigste doningen gratis til tenåringssønnen!

For dere kommer etter oss, herrer: Dere lar dere forføre til å kjøpe flere skjorter og shortser og T-trøyer enn dere egentlig trenger, dere også. Hvis ikke, ville aldri Dressmann kjørt konseptet.

To ting som butter her: Først den implisitte påstanden om at Dressmann åpenbart er ute av stand til å ta en feil beslutning. Jeg tror en sånn blåøyd tillitt til næringslivets ufeilbarlighet er noe overdrevet.

Deretter: Dressmann selger ikke klær til menn. De selger klær for menn. Men det er damer som handler der. Som jeg sier i kommentaren til Kjersti Sortlands bloggings:

Kanskje burde vi “voksne” (ok, da – gamle) menn handlet mer klær selv. Men det er greit med noen som handler for meg. Og da får jeg nøye meg med Dressmannvarer.