Tankar frå varanger skriver om årets første utepils, og rent tilfeldigvis nøt jeg også denne i helga.
Her er Trude og meg på Bryggerikaia i Bodø på lørdag. Øllet var godt, solen varmet … En flott kveld. Men «Tankar frå varanger» er en sånn blogg som også gjør seg noen tanker, og om utepilsen skrives det:
Eigentleg er vel det med utepils eit sørnorsk fenomen. Folk i det nordlegaste har sett det på fjernsyn, eller dratt sørover og tatt utepilsen på Aker Brygge og andre stader. Her nord er det meir slik at me nærast skottar litt engsteleg rett opp for å sjå om det dett eit snøflak ned i pilsglaset.
Nå er jeg relativt langt sør for Varanger, men likevel nord for polarsirkelen, og jeg vil på det sterkeste protestere mot at utepilsen ikke skulle være noe fullverdig, Nord-Norsk fenomen! I Nord-Norge har folk kanskje mer enn andre steder alltid vært nær naturen og ute i elementene. Og vi er ute både vinter og sommer, noen av oss priviligerte slipper unna med å måke innkjørselen de kaldeste januardagene, mens andre må dra på Lofotfiske.
Om vinteren er det selvfølgelig ofte ganske lite hyggelig å være ute, mens det om sommeren er desto bedre. Årets første utepils er en feiring av dette. Javel, kanskje kommer det et snøfnugg igjen, kanskje ligger islaget tjukt på eventuelle ølrester lenge før det siste bordet er ryddet, men uansett: Det går mot den tiden da det blir stadig enklere å måke innkjørselen. Og det fortjener en feiring.
Likte den greia en kan skimte mellom dere…
🙂 Det gjorde du nok. Og skal man på sjøslag, er den jo et must. Bwahaha.