Anne Marit Bjørnflaten (Ap) foreslår forbud mot sexkjøp i utlandet som et bidrag til å hindre menneskehandel og såkalt trafficking, i følge NRK. Det kan få interessante konsekvenser.
For slik jeg ser det, betyr det også at vi må akseptere det dersom Iran for eksempel forbyr Iranere å utøve homofili i Norge, og begynner å steine folk som gjør slikt. At man følger lovene i det landet man er, er et prinsipp som er veldig godt etablert, og jeg tror det er gode grunner til det.
Tanken bak forslaget er nok den aller beste. Jeg er selv en sterk motstander av sexkjøp, uansett hvor det foregår. Men jeg ser likevel ikke helt hvordan man tenker seg at en lovgivning som den Anne Marit Bjørnflaten foreslår skal følges opp.
Et slikt forbud blir litt som et forbud mot å gjøre andre dumme ting på utenlandsferie. Folk gjør det. De drikker for mye, de havner i bråk, de blir lurt opp i stry, de danser naken i all offentlighet og de kjøper til og med sex. Det er veldig forskjellig hvilken alvorlighetsgrad slike ferie- eller reisetabber har, men det er uansett noe man må ta konsekvensen av der man er.
Jeg er for et forbud mot kjøp av sex i Norge. Hovedgrunnen til det, er at et slikt forbud setter noen standarder og sier noe om hva flertallet her til lands synes er akseptabelt og ikke. Og det er nok også den beste måten å jobbe mot at nordmenn kjøper sex i utlandet.
AOL!
Jeg er enig i at forslaget til frøken Bjørnflaten kanskje ikke er så vel gjennomtenkt. Men selv om å forby sexkjøp helt klart er det moralsk korrekte å gjøre er det et uomtvistelig og ufravikelig faktum at prostitusjon er verdens eldste yrke med god grunn. Det kommer aldri til å forsvinne og det eneste som skjer ved å forby kjøp er at kjøperne kryper under bakken og at markedet blir fullstendig umulig å regulere på noen som helst måte.
Ikke minst tenker jeg på de prostituerte selv som da står helt uten noen form for beskyttelse, da de for å tilby tjenestene de selger er nødt til å møte mennene de selger tjenestene til på plasser det er umulig for det offentlige å holde oppsyn eller i det hele tatt vite at det foregår prostitusjon på.
Nå sier jeg ikke at bordell nødvendigvis er den beste eller eneste løsningen på problemet, men som med alkoholikere og deres første skritt til bedring tror jeg det første skrittet vi må ta ifht prostitusjon er å anerkjenne at det er der og alltid kommer til å være der. Noe annet er etter min mening bare naivt.
Floskelen om at prostitusjon er verdens eldste yrke er en total avsporing av debatten, og jeg er heller ikke sikker på om det er en riktig påstand. Drapsmann kan for eksempel godt være et like gammelt yrke, uten at jeg ser noe behov for å lovbeskytte en slik aktivitet. Debatten om kjøperne går under bakken eller ikke, er også litt merkelig. Jeg tror de fleste sex-kjøpere gjør det i en viss grad av hemmeligholdelse også i dag.
At de prostituerte skulle få noe dårligere beskyttelse av at kjøperen kriminaliseres, stiller jeg meg også noe tvilende til. «Beskyttelsen» de prostituerte har i dag, er nok allerede så langt fra arbeidsmiljølovens minstekrav at jeg tror vi kan si at den er ikke-eksisterende.
Vi har et forbud mot hallikvirksomhet i dag. Dette forbudet fungerer ikke. Vil vi komme slavehandelen og de systematiske voldtektene denne delen av «bransjen» utgjør, må vi øke virkemidlene, og å gjøre det lettere for påtalemyndigheten å ansvarliggjøre de som faktisk skaper etterspørselen, er et virkemiddel jeg tror er riktig. Men det er likevel ikke min viktigste grunn til å være for kriminalisering av horebukker:
Et forbud mot å betale for andre menneskers kropp er slik jeg ser det et forbud som setter en etisk standard samsvarende med de fleste mennesker her i landets syn. Det er en av hovedprinsippene bak lovverket. Prostitusjonen vil nok fortsette til en viss grad, men dersom vi kun skal ha lover som alle følger her til lands, blir lovboka temmelig tynn!
Strider det ikke mot folks rettsoppfatning at det skal være lov å selge en tjeneste, men ikke kjøpe den?
Det neste blir vel at det skal bli lov å selge narkotika, men ikke å kjøpe….