… og ukene har gått fort som åtte-til-halvtre-arbeider. Eller litt mer da, når vi regner med overtiden. Men det er uansett noe nytt for meg med all denne regelmessigheten, og arbeidspresset er formidabelt. Men, det er selvvalgt — og jeg trives kjempebra.
Men som før nevnt, går det ut over blogginga. Jeg har mange innlegg i bakhodet, men de kommer seg liksom ikke videre. For eksempel kunne jeg gjerne blogget om …
- Statsbudsjettet og satsinga på å gjøre det mulig å leve et anstendig liv som fattig her til lands (jeg misliker sterkt begrepet «utrydde fattigdommen»). Her tas det så mange og viktige grep at budsjettet egentlig er en historisk begivenhet.
- Mer om Kenneth Svendsen og Fremskrittspartiet Leserinnlegget jeg refererer til, viser egentlig hva som er problemet med det norske samfunnet: Forestillingen om at vi fortjener å ha det så godt som vi har det, og derfor blir mer opptatt av å kreve enn å yte.
- Norsk politisk debatt og det fullstendige fraværet av ideologi. Norsk media fungerer som mikrofonstativ for politikere som lirer av seg floskler som ikke har noen rot hverken i gjennomført politikk eller partienes ideologi. «Kritiske spørsmål» er noe vi sparer til Mia Gundersen, og ikke kaster bort på figurer som Jens Stoltenberg eller Siv Jensen.
- Grunnen til at det økonomiske krakket vi er på vei inn i, vil bli langt verre enn de aller fleste ser ut til å innse — men at vi likevel vil greie oss helt, helt fint.
Men som sagt, jeg har det alt for travelt. Og det er høst og mørkt. I slike tider blir jeg litt sliten og litt melankolsk. Så kommer jeg etter hvert i julestemning. Og da blogger jeg heller om «de fem beste (ettellerannet)», noe fra TV-underholdningen eller ett eller annet barndomsminne.
Så, dere er advart! Og ha en god høst.