Akkurat da jeg skulle klikke meg inn på Wilhelm Møller Pedersens blogg, gikk skjermen fullstendig i svart. Jeg lurte litt på om Wilhelm var så kontroversiell at skjermen ville beskytte meg, men nærmere ettersyn viser at det nok ikke er det som er problemet.

Skjermen har nok bare dødd, og når jeg prøver å starte den opp igjen, kommer det bare en merkelig tikkelyd fra den. Skikkelig irriterende. Av to grunner, egentlig: Jeg tror egentlig den er så ny at det er reklamasjonsrett på den – men kan ikke for mitt bare liv huske hvor jeg kjøpte den hen. Et søk etter “Proview” blant ordrehistorikken i de nettbutikkene jeg har handlet med, gir heller ikke noe resultat.

Eller så er det kanskje denne skjermen jeg fikk i gave fra Ellen en gang – og i så fall er butikken konkurs for lenge siden, og jobben med å lete opp importøren tar sikkert mer tid enn det er verdt.

Det andre irritasjonsmomentet er at jeg har egentlig ikke råd til å bytte den ut nå. Jeg fant en Samsung LCD-skjerm til en overkommelig penge, men det er nok ikke den skjermen jeg egentlig ville kjøpt hvis jeg selv hadde fått bestemt når jeg skulle bytte den ut.

Vel, vel. Nå sier Ellen ved siden av meg her at den kanskje er eldre enn 5 år, og at det bare er jeg som begynner å huske dårlig. Håper hun har rett. Da er det jo bare en ting å irritere seg over. Og ok – jeg gleder meg litt til å få nyskjermen.