Etter måneder med reklame, uker med nedtelling og timesvis med egenreklame, gikk lufta endelig ut av ballongen i går: Disney Channel hadde premiere på filmen «Camp Rock» med Demi Lovato og Jonas Brothers i viktige roller.

Vi voksne imøteså vel denne åpenbaringen med et middels gjesp, men blant de to små i huset, var dette markedsført frem til en viktig begivenhet. Og vi kunne ikke være så kjipe at vi nektet dem opplevelsen på et eller annet prinsipielt grunnlag, så fredags kveld — og forøvrig også lørdag formiddag — ble Camp Rock-tid her i huset.

Og når først filmen snurrer og går blir det jo til at de voksnes øyne også dras mot skjermen, enten vi liker det eller ikke. Men overraskende nok fant jeg ut at jeg likte det mer enn jeg ikke likte det, denne gangen. Jeg mener, Camp Rock er en Disneyprodusert ungdomsfilm anno 2008 med alt det forferdelige det innebærer, men det er noe av det beste i den genren jeg har sett på lenge. Den er ikke konsekvent overtydelig, det finnes rom for å tenke seg om noen ganger. Og rollefigurene er litt mer nyanserte enn Disney har hatt for vane. Skuespillerprestasjonene er selvfølgelig gode, slik de alltid er hos Disney, men i tillegg er talentene kanskje tydeligere enn på lenge i denne filmen.

Og når campen nesten er over, og finalejammen får en sent påmeldt deltager opp på scenen, presenterer filmen til og med en sang som jeg synes er temmelig bra — selv om den nok må puttes i skuffen «Guilty Pleasures» snabbere enn svint: Renee Sandstroms «Here I Am»:

Så nå er vi til og med Disney-fans her i huset. Hva blir det neste?