De hvite armbåndene som symboliserer aksjonen for å stoppe verdens fattigdom, har vært en stor farsott i sommer, med en topp under Live8-konserten. Mange kjente personer har gått med dem offentlig, den avtroppende statsministeren og Kronprinsen for å nevne noen, og de har vært omtalt i aviser og media. Likevel er det åpenbart veldig mange som ikke har skjønt hva de dreier seg om.
Sist i VG i dag hvor Yngve Kvistad kommenterer farsotten på denne måten:
[…] poenget var at den enkelte farge også bekjentgjorde at man hadde ytt en skjerv til en konkret sak […] Og som de aller fleste har bemerket, er det positivt at moten har medført stillingstagen og mynt i kassa til organisasjoner som jobber for gode saker. […] Enn om det å gå med armbånd i regnbuens farger kun viser at man har kjøpt seg avlat – og fått en politisk korrekt mote med på handelen?
Tidligere har Kjell Magne Bondevik kritisert “Uekte bånd”, og min egen lokalavis har på kommentarplass oppskriftsmessig stilt spørsmålet om hjelpen kommer fram til de trengende. Er dette så vanskelig, da? Hvite bånd handler ikke om smuler fra de rikes bord!
«We don’t want your money. We want YOU!»
Dette var overskriften over scenen i Hyde Park under åpningen av Live8-konserten lørdag 2. juli, og det er dette det handler om. Et hvitt bånd rundt håndleddet betyr ikke at du har gitt noen penger til noen, det betyr at du er enig i at det er på tide å innføre rettferdighet. Det betyr at du synes de rikeste landene i verden må gjøre det de kan for å forhindre at 30 000 barn hver dag dør som følge av urent vann og myggstikk. Et armbånd til 20 kroner får ikke slutt på dette. Det må mye mer til, og det må skje på overnasjonalt nivå.
Det finnes ingen «falske, hvite bånd», slik som Bondevik raste over. På White Bands webside for A Global Call To Action Against Powerty står det ganske klart: Lag det selv, om du vil. Hvite bånd handler ikke om penger. Det handler om å ta standpunkt og vise at man ønsker forandring. Det er mer verdt enn det aller meste, egentlig. Og åpenbart mye vanskeligere å forstå.
Godt sagt! Det er rart hvor vanskelig det skal være å forstå at ikke alle er ute etter penga dine.
Men jeg er redd for at du også har misforstått litt. Bondevik var ikke sint på «falske hvite bånd». Det han gikk ut mot var bånd av samme typen som både hvite, gule, osv. men som det bare sto ting som «Bitch» og liknende ting på, og som ikke tjente noen annen sak enn lommeboka til dem som laget og solgte dem.
Likevel har Kvistad et poeng. Hvis alt du gjør er å ha på deg hvite armbånd så har du egentlig gjort niks og nada, men du kan gå rundt og føle at du har gjort det.
Børge: I følge White Band kan hvite bånd bety det samme selv om det står «Bitch» på dem. Og jeg synes det er litt merkelig om Statsministeren i den avtroppende regjeringen skal være skeptisk til at folk tjener penger – «flest mulig penger i lomma» var vel det de gikk til valg på, det?
Og Elf: Selvfølgelig er det mange som bruker politiske symboler uten å egentlig vite hva de står for. Med det er så gammelt, alment og utbredt at det skulle være unødvendig å skrive om det i 2005. Eller blir oppfølgingsartikkelen om pop-art-bildene av Che eller palestinaskjerf?
Dessuten er det jo slik at selv om noen går rundt med et stjålet, hvitt armbånd med «Bitch» på, støtter de faktisk saken ved å vise dette og skape oppmerksomhet rundt det. At de kanskje egentlig ikke mente dette, er vel egentlig den enkeltes problem.
Jeg tror de færreste fjortenåringene tenker på den orginale betydningen til det hvite båndet. Det sier sitt at armbåndene debateres under Stæsj & Tilbehør på SOL.
Jeg kan forstå Bondevik hvis han kritiserte at noen benyttet en god tanke, som dette er, til å tjene penger. Jo flere «falskebånd» som er i omløp jo mindre blir den opprinnelige symbolbetydningen.
Jeg regner egentlig med at dette med armbånd en en svært forbigående mote. Den som lever for se.
Trond: Hvordan kan utbredelse minske symbolbetydningen? Den er jo bare der for de som vet hva det dreier seg om. For meg for eksempel, blir ikke denne mindre av at 14-åringer synes det er kult.
Og dette er jo en flott mulighet for å fortelle 14-åringene om hva dette handler om. Og kanskje VG-journalistene. En slik sjanse bør man ikke la gå fra seg.
Så jeg anbefaler alle som bryr seg å fortelle om hva poenget med det hvite båndet er. De ti millioner barna under fem år som dør hvert år burde være inspirasjon nok. Dette handler om litt mer enn hva som er inne og ute til en hver tid, eller å gi tjue kroner for et gummibånd å tro at den handlingen i seg selv gjør noen forskjell.
Men disse «btich», «best friends», «I’m too sexy», osv. -båndene var jo ikke hvite. Og det å gå med hvite bånd i seg selv er jo heller ikke målet til denne kampanjen.
Poenget er at folk skal vite at det er 30.000 som dør hver dag, at det er enkelt å gjøre noe med det, og hva som kan gjøres (deres tre hovedmål). Og at folk skal være beviste på det og kreve handling fra sine politikere. Hvis disse «kopi-båndene» hadde kommet med litt informasjon om Make Poverty History-kampanjen, så hadde det vært greit for meg, selv om jeg fremdeles ikke hadde syntes noe særlig om at noen skulle tjene masse penger på denne suksessen (se http://blogg.forteller.net/2005/09/28/hvit-svindel/).
Det at det blir utbredt å gå med slike bånd hjelper jo ikke saken i seg selv. Det er bare hvis folk er beviste på hva det gjelder at det har noe å si. Men som du sier er jo båndene en god mulighet til å fortelle hva det gjelder, og det er vel også hovedgrunnen til at de faktisk lager slike bånd, i stedenfor å bare drive vanlig opplysningsarbeid.
som pr-gimmick er jo båndene ganske geniale, de slår jo ann og folk vet, blandt annet ved hjelp av de, at saken er kjent.
min eneste innvending mot de er at de er vonde å gå med..
cecilie: Prøv et bomullsbånd i steden for: http://www.elfurl.com/visit.php?id=44n
Det smakløse er jo de som tar i bruk slike bånd, uten tilknyting til saker av dimensjon som verdensfattigdom og kreft.
LO, for eksempel.
Hvis alle som gikk med slike bånd hadde gjort det for å ta et standpunkt så hadde det vært fantastisk, men det er dessverre ikke derfor mange bruker slike armbånd.
Når jeg ser folk med armbånd enten de er hvite eller blå (eller i en hvilken som helst farge), så kan jeg ikke være sikker på at de har tatt en standpunkt til fattigdommen i verden, det er det som gjør symbolbetydningen mindre.
Snakk og skriv om saken, selv om det ikke er et hyggelig tema. Få folk til å faktisk ta et standpunkt.
Det handler om mye mer enn sletting av gjeld og uhjelp. Flere ord, mindre bånd!
Hei, «October», ikke diss det rød-grønne armbåndet. Det var jo skikkelig stilig, det. Og det var nok mange som syntes det var viktig å få en ny regjering.
Og i motsetning til de andre armbåndene, fikk vi jo faktisk se et resultat av det rødgrønne. Hadde bare de andre kunnet virke like raskt.