Professor Joan Meyers-Levy ved Minnesota’s Carlson School of Management, har gjennomført en rekke tester på hvordan IT-studenter setter sammen en PC, noen ble plassert i rom med lav takhøyde og andre i rom med høy takhøyde.

Meyers-Levy kunne ut fra testresultatene slå fast at studentene i rom med høy takhøyde konsekvent gjorde det bedre på oppgaver som skulle løse relasjoner mellom ting, mens studenter under lav takhøyde utmerket seg best på detalj-orientert arbeid, leser jeg i the Minnesota Daily.

At fysisk arbeidsmiljø er mer enn varme og lys, og at dette har mye å si for hvordan man har det på jobb, det er jo ikke akkurat noe nytt. Men at noen ser på noe så konkret som takhøyde i forhold til bestemte oppgaver var ganske interessant, og veldig godt egnet som utgangspunkt til prosesser for å skape bevissthet om utforming av egen arbeidsplass.

Og så går det selvfølgelig ikke an å la være og bemerke observasjonen at den som jobber med abstrakte tankeprosesser, gjerne knyttet opp til kreativ problemløsning, har behov for litt takhøyde — og selvfølgelig mene «takhøyde» i dobbelt forstand.. Det er nok også noe mange arbeidsgivere godt kan legge seg på minnet.

Ingen nevnt, ingen glemt!