Min virtuelle boks

Etter som datamaskinene har blitt langt kraftigere enn de fleste av oss egentlig har behov for, har det dukket opp stadig nye måter å bruke dem på. En av de bruksområdene jeg egentlig ikke trodde ville ha så stor nytteverdi for vanlige folk (som meg), var virtualisering, altså det å skape flere virtuelle maskiner på en maskin, slik at man kan kjøre flere operativsystemer, eller forskjellige installasjoner av et operativsystem, på en og samme PC.

Men når en løsning blir så kraftig hypet som dette, kan man ikke unngå at den etter hvert fremstår som svaret på hva det nå enn skulle være man spør om, og jeg fant etter hvert ut at å avslutte Linux og starte Windows hver gang jeg skulle skanne noe, ble litt vel tidkrevende. Så da bestemte jeg meg for å prøve virtualisering.

Et lite google-søk forklarte meg at jeg kun trengte tre klikk eller noe sånt for å installere Open Source-versjonen av Virtualbox. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde særlig tro på at dette skulle ha noe for seg, men ville likevel prøve.

Opprettelsen av en virtuell maskin med sitt eget, virtuelle filsystem gikk smertefritt. Jeg nestemte bare hvor mye RAM og diskplass maskinen skulle ha (1GB RAM og 20 GB harddisk), satte i Windows XP-CD’en og klikket på «Start». «Maskinen», som altså bare er et programvindu, bootet pent inn i installasjonsrutinen, og installerte akkurat som på en «virkelig» PC. Og etter installasjon og aktivering, startet Windows XP helt greit. For morro skyld testet jeg også med Windows 2000 og Windows 98, noe som også fungerte uten andre problemer enn de OSene selv byr på.

Ved første oppstart var ikke skjermoppløsningen helt god og slikt, da. Men det var det veldig enkelt å fikse på, jeg installerte noe som heter «Guest Additions» fra et menyvalg i VirtualBox, og så var alt dette på plass, sammen med muligheten til å dele filer mellom Ubuntu og Windows XP, altså «verts-» og «gjeste-OS».

Oppdatering av Windows gikk greit, og det samme gjelder installasjon av diverse programmer. Til og med Adobe Photoshop gled på plass, og med en gigabyte med ram, fungerer det helt greit i XP. Men jeg regner med det vil begynne å gå litt tregt med store bilder og mye veksling til den virtuelle disken, da.

Det store spørsmålet var imidlertid USB-skanneren, og det var også her jeg møtte noen små problemer. Når jeg prøvde å koble den til «XP-maskinen» fikk jeg en morsom feilmelding, «Not permitted to open the USB device, check usbfs options». Ikke mye å bygge videre på for en ukyndig, men Google kunne hjelpe meg også denne gangen, signaturen bodhi.zazens løsning fra en tråd i Ubuntu Forums bød på en kvikk fiks som faktisk virket.

Så nå kan jeg endelig både scanne og Photoshoppe uten å avslutte Ubuntu. Selvfølgelig er dette bare en nødløsning, min neste scanner skal støttes av Linux, og jeg blir stadig flinkere i Gimp. Men det er en nødløsning som fungerer og som ikke koster noe utover Windowslisensen — som allerede er betalt for. Og i nøden er det akkurat bra nok.

4 tanker om “Min virtuelle boks

  1. Ja. Virtualisering er glitrende. Jeg gleder meg dog til Ubuntu blir såpass voksen at den kan installeres som eneste OS på maskinen min. Løsningen til Virtualbox virker også interessant og skal tittes på frem til dette muligens skjer.

  2. Virtualbox fungerer greit det, og virtualiseringsprodukter blir igrunn mer og mer nyttige selv for «hjemmebrukere». Selv har jeg en egen, rimelig kraftig server som kun kjører VMware-server, slik at jeg slipper å bruke av systemressursene på maskinen jeg bruker.

  3. Virtualisering er helt fantastisk og jeg har benyttet meg av det selv i jobb-sammenheng i mange år. Jeg har også begynt å bruke det hjemme i større grad i det siste, for å sette opp test-miljøer for ulike ting, spesielt når jeg driver hobby-utvikling. Ingen vits i å søle ned arbeidsmaskinen min hvis det ikke er nødvendig. 🙂

  4. Det «skumleste» med virtualisering, var jo at det plutselig ble morsomt å kjøre Windows XP igjen! Det lille, skalerbare XP-vinduet har nesten blitt en liten maskot på skrivebordet 😉

Legg igjen en kommentar til Asbjørn Ulsberg Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.