Det har blitt vinter i Nordland. Og kaldt. I dag var det adskillige kuldegrader. Da blir plastikkgjenstander sprø og harde, og har lett for å gå i stykker. Plastdeler til biler, for eksempel.

Da jeg kjørte til jobben i dag tidlig, fant jeg ut det. Kombinasjonen mørk og uoversiktlig vei og en søppelboks som var usedvanlig kronglete plassert, førte til at jeg såvidt dultet til den med speilet. I den lave farten jeg hadde, og med fjærende speil, ville dette vanligvis resultert i en liten dunkelyd. Men når minusgradene er mange nok, ble den lille dunkelyden til et smell — og det triste synet på bildet møtte meg der hvor høyre sidespeil vanligvis befinner seg.

Uvant å plutselig miste «øynene i nakken». Heldigvis finnes speilet på lager hos merkeverkstedet, så jeg får bytta det på torsdag. Koster sikkert noen kroner, men jeg er fremdeles såpass fersk som fører av motorvogn at jeg får se på det som en opplæringsutgift!