Om å bli gammel

Hvis man ønsker å bli gammel, må man finne seg i å leve lenge. Men Ingen elsker livet så høyt som en gammel mann, så selv om intet her i verden gjør en så gammel som frykten for å bli det er likevel det verste ved å bli eldre at ens jevnaldrende er blitt så fryktelig gamle.

Det er sagt at man er gammel når man ikke lenger behøver å unngå fristelsene, fordi man ikke lenger møter dem, og jeg skjønner hva som menes med det. Den gang jeg var ung, likte de unge pikene meg fordi jeg var ung. Nå når jeg er gammel, liker de unge pikene meg fordi jeg er gammel. Det er ikke så morsomt. Men det er også en fordel med å bli gammel; når en sier at en har glemt saker og ting, så blir en også trodd.

Vi eldre misliker å bli bebreidet, direkte eller indirekte, at vi fortsatt er i live, for selv om De gamle er eldst og det er derfor de er så grå så må man huske at gamle bare er unge som er blitt eldre. Og ingenting gjør en fortere gammel enn alltid å være opptatt av tanken på å bli eldre.

Intet er vakrere enn munterhet i en gammel manns ansikt.

13 tanker om “Om å bli gammel

  1. Litt sent, ser jeg. Og dessuten kjenner jeg deg jo ikke. Men det forhindrer meg ikke i å gratulere deg! Og slutt å klag på alderen. Jeg har for lengst passert den magiske grensen du nærmer deg. Ingenting å bekymre seg over, bare kult. 🙂 Kommentaren legges ut med det nicket jeg alltid bruker, men det er ikke så vanskelig å finne ut hva jeg heter.

Legg igjen en kommentar til Astrid S. Evensen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.