Noe av det som Linux-distribusjonen Ubuntu har tilført Linux, er muligheten til enkelt å installere ufrie drivere. Det betyr at maskinvareprodusenter kan lage drivere til slikt som skjermkort, nettverkskort og lignende uten å måtte «gi fra seg noen hemmeligheter». Dette er et brudd med tanken bak fri programvare, men etter som det sjelden eller aldri er noen nødvendighet med slike drivere, de gir bare bedre ytelse, synes jeg det er et kompromiss jeg kan leve med.
Nedlasting og bruk av slike drivere har i Ubuntu blitt så enkelt som å klikke på system-menyen, velge «Administrasjon» og «Håndtering av ufrie drivere». Da får du opp en dialogboks tilsvarende til denne:
Her er det bare å sette krysset i boksen «aktivert», så lastes driveren ned, og installeres. Det er mulig man må restarte maskinen etterpå, men det er hele jobben. Jeg er glad i skjermkort fra NVIDIA, og med de ufrie driverne, får jeg altså glitrende ytelse under Linux. Men det er en praktisk ulempe med de ufrie driverne kontra de frie — de ufrie driverne oppdateres ikke automatisk, slik som resten av Ubuntu-systemet mitt gjør!
Nå er det kanskje ikke så veldig viktig med denne oppdateringen, men jeg hadde noen tregheter i skjermoppdateringen på en maskin som jeg lurte på om kunne komme fra gamle drivere. På NVIDIAs sider fant jeg ut at det var laget en nyere driver, men det så ikke like uproblematisk ut å oppdatere driveren derfra. Det irriterte meg en smule. Ubuntu er enkelt, og det skal være enkelt. Så derfor fikk jeg en idé:
Jeg åpna dialogboksen for ufrie drivere, som nevnt over. Jeg fjerna krysset for ufrie drivere, og ble spurt om jeg virkelig ville avinstallere driveren, noe jeg svarte «ja» til. Så restarta jeg maskina, og gjorde samme handling igjen, altså reinstallerte den samme driveren. Da ble den lastet ned på nytt, og jeg hadde plutselig den nyeste versjonen av NVIDIA-driveren.
Og ja – treghetene forsvant. Og vifta på maskin begynte å jobbe litt hardere. Så her kjører vi tydeligvis litt hardere skjermkortbruk! Men løsningen er altså så enkel som å deaktivere og re-aktivere, så gjør Ubuntu resten selv. Enn om alle operativsystem kunne vært så enkle å ha med å gjøre?
Godt forslag, men den fungerte ikke hos meg — den gamle driveren ble reinstallert på ny. Synd, for den nåværende driveren har noen svakheter i tillegg til treghetene du nevner, viktigst for meg er at man ikke kan justere lysstyrke på skjermen på noen enkel måte. Jeg kommer sannsynligvis bare til å vente til Hardy, og få den nye driveren slik. 🙂
Merkelig — sjekket du versjonsnummer før og etter, Eirik?
Forøvrig kjører jeg Ubuntu på to helt forskjellige bærbare, og på begge kan jeg bruke systemets hurtigtaster for å endre lys- (og lyd)styrke. Funksjon (Fn) pluss en eller annen pil- eller funksjonstast gir meg full kontroll, enten jeg kjører med lukket eller åpen driver …
xorg-x11 sin «nv» driver fungerer akseptabelt, jeg har ikke sammenlingnet hvordan ytelsen er i forhold til de ufrie driverne. Har du? Kanskje forskjellen er stor, kanskje den er liten, hvem vet.
Ytelsesforskjellen skal ihvertfall være vanvittig stor før jeg infiserer maskinen min med propietær programvare…
Lasse: Jepp. Mulig jeg prøver Envy ( http://albertomilone.com/nvidia_scripts1.html ) for å installere den siste driveren istedenfor å vente på Hardy.
Øyvind: Den proprietære driveren har noen fordeler. På min T61 håndterer den blant annet to skjermer mye bedre enn nv-driveren, noe som er kjekt for en som stadig svitsjer mellom dockingstasjon og frittstående bærbar. 🙂
Merkelig likevel, Eirik — at det fungerer på tre forskjellige maskiner her hos meg, men ikke hos deg, var merkelig. Håper andre med Ubuntu 7.10 kan teste.
Og Øyvind, «nv»-driveren fungerer ikke akseptabelt for meg, jeg vil kjøre Second Life og spille Nexuiz — og det går best med NVIDIA-driverne. Mer enn nok til å bli litt pragmatisk, det 🙂
Lasse: Nah, det overrasker meg ikke det aller minste. I og med at Ubuntu generelt er installert fra skrætsj av brukerne selv, vil det være betydelige forskjeller i oppsett og instillinger av ymse slag. Har ikke sett metoden du bruker anbefalt noe annet sted, hvilket for meg antyder at den nok ikke er så enkel for de fleste brukere. Her er et typisk eksempel fra Ubuntuforums: http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=723430
Hmm — så «Ufrie drivere» fungerer ikke til folk, altså? Jeg har som sagt tre PC-er som kjører NVIDIAs ufrie drivere, og alle ble gjenkjent av operativsystemet, installert på riktig måte og oppdatert med den metoden jeg nevner her. Skjermkortene på de tre er:
* Et eldre NVIDIA GeForce FX 5200 AGP på kontoret
* XFX GeForce 7600GT 256MB PCI-Express på hjemmemaskinen
* GeForce 8400M GS 256MB på en bærbar
To av maskinene er oppgradert fra 7.04, mens den bærbare gikk rett på 7.10. Installasjonen er gjort «etter boka», eller rettere ved hjelp av den vanlige installasjonsCD-en med grafisk grensesnitt.
Jeg er fremdeles forundret 😉
Vi kan utveksle kommentarer om hvor mye eller lite forundret vi er til kuene kommer hjem, men la oss bli praktiske: jeg foreslår at du poster metoden din på Unbutforums, f.eks. i tråden jeg peker til over. I og med at dette er et problem som er så utbredt at noen har tatt seg bryderiet med å skrive et eget script, vil en så lettvint metode sikkert bli verdsatt. Hvis det viser seg at flere enn jeg ikke får det til å funke, finner vi kanskje ut hvorfor metoden ikke er så allmengyldig som du vil ha det til.
Joda, Eirik — konstruktivt forslag. Jeg hadde bare et lite håp om at noen med mindre klønete engelsk enn meg skulle ta den jobben 🙂
Men nå er det altså gjort!