Stem rødt

«Ikke-akkurat-ut-av-skapet»-avdelingen kommer med dagens anbefaling:

Stem rødt for fordeling og rettferdighet. Godt valg.

Jeg er enig med blant andre:

23 tanker om “Stem rødt

  1. Kl 13:20 og jeg har ennå ikke klart å bestemme meg. Har stemt rødt før, men er livredd at SV skal få for mye makt ved dette valget. For meg er spm. om jeg skal skyte eller hugge meg i foten. det blir vondt uansett 🙂

    Godt valg til dere alle

  2. Personlig mener jeg at det såkalte rød-grønne alternativet spirker så mye at det sannsynligvis aldri kommer noe bedre ut av det enn store mengder byråkrati. Man kan gjerne hevde det motsatte, men det er mitt inntrykk.

    Lavere rente har gitt folk flest mer å rutte med. Næringen er i god vekst. Hvorfor endre et vinnerlag? Selv sitter jeg igjen med nesten 4000,- kroner (!) i måneden, som er tjent inn bare på rentenedsettelsen over de siste drøye to årene. Ingen skal få meg til å tro at rentenedsettelse ikke er noe som gavner den gjennomsnittlige lønnsmottaker og gjeldsslave.

    Stem borgerlig!

  3. Er det faktisk noen som tror den norske regjeringa styrer renta? Forstemmende, og litt sjarmerende. Men nok ikke helt korrekt. Les for eksempel:

    http://www.dn.no/forsiden/article584524.ece

    Eller som den lokale Høyrelederen sa: «jeg synes nå godt det kan bli regjeringsskifte nå, slik at vi slipper å sitte med makta når renta går opp …»

    Og så synes jeg det er litt ufint å drive valgkamp for høyresida i min blogg uten engang å late som om man debatterer mine innlegg, og jeg vil kunne finne på å fjerne eller redigere kommentarer som prøver på dette. Jeg trodde Høyresiden hadde oppdragelse, jeg?!

  4. For min egen del tror jeg selvfølgelig ikke det, Lasse. Det skal derimot sies at vi ikke har sett så lav rente på lenge, og at det ikke kan bevises eller motbevises at renta hadde vært så lav dersom det satt sosialister bak rattet. Derimot er ikke sosialistene kjent for å ha høy fokus på lav rente og lav skatt, og jeg trives godt med dagens samfunn.

    Hvis du syntes det er ufint at høyrevridde driver valgkamp i din blogg kan du legge inn de politiske årene. Du legger hodet på hoggestabben og må regne med å bli talt i mot, selv på hjemmebane. Uansett hvor uenig du måtte være må du akseptere at andre har ulikt syn på samme sak.

    Jeg vil ikke ha på meg at jeg er en representant for høyresiden. Jeg har stemt rødt tidligere, men ikke i år. Du må som sagt regne med at folk er uenige med deg, selv i din egen blogg.

    Til slutt vil jeg hevde at sletting eller redigering av kommentarer er en meget ufin metode for å tvinge igjennom egne synspunkter. Det står respekt av at du lar de stå, slik at du blant annet selv kan se ytringsfrihetens makt! (Sletting av useriøse eller sjikanerende innlegg blir selvfølgelig noe annet. Har du vurdert noen retningslinjer for kommentarposting, omtrent som http://www.bekkelund.net/retningslinjer.php ?)

  5. Hei Lasse.

    Jeg kan godt forstå at du ikke stemmer FRP. Husker jeg ikke feil så fåreslo vel Carl I. Hagen en gang å selge hele Nord-Norge til Russland 😉

  6. Martin: Renta er stigende. Men du har aldri kunne få så gode fastrentebetingelser i Norge før som nå. Det betyr at finansinstitusjonenes økonomer åpenbart ikke er bekymret for at valget skal gjøre noe fra eller til når det gjelder renta. Tror du virkelig at de ikke vet hva de holder på med?

    Og hvis du trives i dagens samfunn, har du tenkt et øyeblikk over hvem som har bygd det? Er det grådighetskultur eller fellesskap? Er det jakten på billig bensin og brennevin eller er det samfunnsansvar og innsatsvilje?

    Videre representerer du høyresiden når du taler høyresidens sak på denne måten i media. Hvis du venter at du skal kunne forsvare høyresida uten å bli kobla opp med den, er det dine årer som trenger innlegging – eller avkalning – tror jeg.

    Til sist: Det er ikke noen menneskerett å få lov til å si hva du vil i min blogg, og det har absolutt ingen ting med ytringsfrihet å gjøre. Det skjønner du egentlig, ikke sant?

  7. Jeg forhåndstemte. Jeg er veldig spent på hvordan det blir med ny regjering i landet, og om RV eller eventuelt Kystpartiet kommer i vippeposisjon. Jeg føler meg nesten trygg på at det blir en rød-grønn regjering. Og jeg håper de er i stand til å følge opp mine forventninger i hvertfall tre saker: Irak, Barnehagene, og skolemåltidet. Rentepolitikken fastsettes av Norges Bank heldigvis uavhenig av Stortinget, jeg tror rente vil holde seg på et moderat nivå i mange år fremover. Ordningen med tvunget tjenestepensjon fremtvinger sparing og det vil være en faktor som vil kunne presse rente litt ned. Jeg har heller ikke noe i mot å betale mer i skatt og økte renteutgifter, så lenge jeg vet at samfunnet i sin helhet har blitt bedre.

    Når det er sagt ,så er jeg du er urimelig ovenfor Martin, du kan redigere hjemmesiden din slik du vil, men det er drøyt å påstå at dette ikke har noe med yttringsfrihet å gjøre.

  8. Lasse: Jeg er utmerket godt klar over rentesituasjonen og hvordan den har vært det siste tiåret. Med et hus hvor banken eier både grunnmur, pipe og takstein er det viktig å følge godt med. Jeg vet at du er en mentalt oppegående person, Lasse. Du tror vel ikke at det eneste jeg tenker på er hvordan jeg kan få billigst mulig sprit & bensin for pengene jeg sparer på lav rente og skatt?

    Når det gjelder byggingen av dagens samfunn, tror jeg verken vi kan takke sosialistenes fellesskap eller den borgerlige egoismen. At en av partene tar på seg æren for det blir bare for drøyt. Hvem sier at det ikke er forenelig å stemme borgerlig, og samtidig ha en kultur som ikke er grådig?

    Personlig føler jeg ikke at jeg har en grådig trang til å tjene masse penger, eller bruke de enda raskere enn jeg tjener de. Det er viktig for meg at jeg kan forvalte pengene selv, samt at de jeg betaler i skatt forvaltes på en måte jeg ser som forenelig. Og nei, det trenger ikke å være en grådighetskultur her heller. I etableringsfasen jeg (eller vi) befinner oss i er selvfølgelig penger viktig. Det er ikke til å skyve under en stol, og det vet du selvfølgelig også godt. Det betyr heller ikke at jeg glemmer de som har det dårligere stilt enn oss, eller at jeg overser eldreomsorg, skole, barnehage, samferdsel og andre felles samfunnsspørsmål. Det er for øvrig i flere av disse sakene usikkerheten rundt hva jeg skal stemme ligger.

    Her i huset har vi ingen ønsker om å sette barn til verden enda, da vi ønsker å bygge solide rammer rundt hjemmet før det skjer. Både økonomisk og sosialt.

    Som jeg har nevnt i min egen blogg [1], har jeg ved årets valg vært veldig i tvil, og beslutningen falt først for et par dager siden. Både de rød-grønne og de borgerlige har saker som er viktige for meg.

    Hvis du skriver om en sak i bloggen din mener jeg du må tåle å høre kommentarene folk skriver. Jeg har på ingen måte hevdet at det har noe med ytringsfrihet å gjøre, noe du forstår ved å lese min forrige post på nytt, men at du ser ytringsfrihetens ansikt ved å la kommentarer som taler deg i mot bli stående. Det blir imnsho for teit å slette eller redigere andres kommentarer, da faller troverdigheten, men såpass tror jeg du forstår, Lasse.

    Ellers vil jeg ønske deg oppriktig lykke til med valget! 🙂

    http://www.bekkelund.net/blogg/2005/09/02/stortingsvalg-2005/

  9. Nei, boksen blir som den er.

    Og uten barn, stemmer man kanskje litt kortsiktig, ja. Men hvis du lager dem selv, kommer de gjerne fortere enn du aner – så tenk gjennom alle eventualiteter, du.

  10. Mm. Jeg er en av de som ikke har barn selv. Dog prøver jeg å stemme slik at de som har barn kan fortsette å ha det 😉 I det store og hele stemmer jeg vel mer for andres- enn for mine egne goder etter som jeg faktisk ikke bor i Norge lenger.

    Men: Jeg tenker som så. Plutselig en dag havner jeg igjen i «gamlelandet». Like plutselig kan det være jeg blir far og da trenger jeg muligens det jeg nå stemte for.

    Dog: Jeg har liten tro på at det faktisk blir noen endringer i Norge. Jeg vet de fleste partier lover og fanter, men skjer det noe? Det er det jeg vil. Jeg vil de i alle fall skal prøve å få et fåtall av tingene igjenom.

    I år gikk stemmen min til det partiet som hadde «færrest feil» ut fra mitt «parti-kart». Rett og slett på grunn av at jeg ikke kan støtte noen av partiene helt og holdent. Men slik vil det nok alltid være. Neste valg blir likt tenker jeg. Jeg går gjennom listen over hva partiene har på programmet, og så klemmer jeg til og velger det som har færrest «feil og mangler» sett fra mitt ståsted.

    Uansett. Nå ser det jo helt klart ut som om at det skjedde forandringer og det håper jeg vil komme de som trenger det tilgode.

    Og. Hva er galt med å ønske seg billigere «brennevin» og lavere drifstoffavgifter? Det er sjelden det eneste «man» ønsker seg. Jeg ønsker meg dette, men jeg ønsker meg også et Norge der det er mulig å kjøpe seg en leilighet eller kjøpe seg en barnehageplass uten at det skal koste et par- tre månedslønner hver uke. Det er så mye jeg ønsker. Jeg vet det ikke lar seg gjennomføre (vel. jo, men ikke uten at Norge havner i stor utenladsgjeld), men ønske det? Det ser jeg ingen problemer med.

    Jeg vil gjerne ha et Norge der …

    # Maten er gratis, men dette ikke går på bekostning av jobber.
    # Bensinen koster 3 kr. literen, men dette ikke går på bekostning av nasjonalbudsjettet eller Norges formue.
    # Spriten er på samme nivå som i Sverige, men dette ikke går på bekostning av antallet avhengige.
    # Husene koster 500.000, men dette ikke går på bekostning av de som i dag skal selge og må ha 2 mill for det.
    # Antallet lærere øker, men dette ikke går på bekostning av skolebøker.

    Logikken? Den er ikke her. Altså ikke her hos meg. Men ønskene? De er der.

    Forøvrig er jeg relativt fornøyd med retningen kvelden tok. Den siden jeg hadde minst imot havnet «der inne» og de jeg ikke hadde fult så mye sansen for ser ut til å måtte «forsvinne».

    Nå skal det dog bli spennende å se hvordan stortinget vil se ut om ikke så alt for lenge. Og så skal det bli spennende å se om det faktisk blir bedre å bo i Norge for de som kanskje trenger et litt bedre sted å bo.

  11. hva med: Bensinen koster 3 kr. literen, men dette ikke går på bekostning av miljøet? Menneskeskapte utslipp har visst litt å si, i følge New Orleans og Bergen.

    Er det noen måte å få deg til å forurense mindre på enn å heve prisen på fossilt brennstoff?

  12. Ja, Lasse, det finnes i hvert fall én meget god måte å få meg til å forurense mindre på: et fungerende kollektivtilbud! Buss, bane, trikk eller tog tar jeg mer enn gjerne, men det er fortsatt noen uopfylte forutsetninger som gjør at jeg fortsatt kjører bil:

    – Det er for dyrt
    – Det er for tregt
    – Det er for upresist

    Prisen:
    Ettersom vi i huset hos oss er to personer som pendler t/r Oslo hver dag, er månedskostnaden for transport veldig høy. Et månedskort koster 1580,- kroner for én person. For to blir det naturlig nok 3160,- kroner. Du får mye bilkjøring for 3160,- kroner i måneden. Jeg sier ikke at bil er billigere, men at toget fortsatt er for dyrt i forhold.

    Tregt:
    Hvis jeg skal reise med tog tar det halvannen time fra jeg går ut døra hjemme, til jeg går inn døra på kontoret. Med bil tar samme reisen alt fra 35 minutter (uten kø) til 2 timer og 40 minutter (det mest ekstreme jeg har opplevd på vinteren). I snitt bruker jeg en drøy time.

    Upresist:
    Jeg bor langt ute på det som sannsynligvis er Norges minst prioriterte jernbanestrekning, Spikkestadbanen. Dersom det er forsinkelser eller problemer ved jernbanetrafikken mellom Asker og Oslo, er det alltid Spikkestad-toget som enten holdes tilbake eller innstilles. I vinter (da jeg var uten bil) opplevde jeg at det var problemer hele fire (!) morgener i strekk.

    Det nytter ikke å sette opp prisen på drivstoff til ekstra dyrt, type blod, så lenge alternative transportmidler ikke blir vurdert som konkurransedyktige. Etter køen på E18 å dømme er jeg neppe alene om dette synspunktet. Her i kommunen (med nær 18 000 innbyggere) pendler hele 90% av kommunens arbeidstakere ut av kommunen, hovedsaklig til Oslo. Dette er da et greit grunnlag for å drive et godt kollektivtilbud?

    Mens jeg venter kan jeg «trøste» miljøengstelige med at jeg denne uken har hatt et gjennomsnittlig forbruk på 0,51 liter per mil. (Ja, det er en Ford Focus, Lasse.) Det finnes verre…

  13. L: hva med: Bensinen koster 3 kr. literen, men dette ikke går på bekostning av miljøet? Menneskeskapte utslipp har visst litt å si, i følge New Orleans og Bergen.

    To sider av samme sak. Det er en drømmeverden og uansett hva jeg ikke vil bensinprisen på 3 kr. skal gå på bekostning av så er- og blir det bare fantasier. Selvfølgelig. Jeg er den første til å kjøpe en motor som ikke forurenser i det hele tatt; dersom det en dag blir mulig, og dersom ikke denne bli beskattet opp i skyene.

    L: Er det noen måte å få deg til å forurense mindre på enn å heve prisen på fossilt brennstoff?

    Jeg forurenser ikke hverken mer eller mindre på grunn av «bensinprisene». For å få meg til å forurense mindre må bilindustrien komme frem til en motor som bruker alternative kraftkilder. Joda. Det finnes i dag, men det som er, er ikke et alternativ for meg som faktisk ikke kan drasse på en 20 mil lang skjøteledning eller kjøre 30 mil for å få tanket noe annet enn bensin og diesel.

    Dersom det f. eks. hadde gått en buss «herfra» til butikken, «ned til byen», «hit», eller «dit» så ville jeg nok muligens tenkt på det som et alternativ også. Men det gjør det ikke. Og jeg vet om folk i Norge som har det mye vanskeligere med busstidene enn det jeg har.

    Forøvrig: Den bussen som går herfra og ned til Uddevalla koster sek. 60,-. Den samme kjøreturen med S80en min (som klarer seg med rundt 0.68 på mila hvis jeg er snill med gasspedalen) vil koste meg sek. 25.50,- (25.28 hvis kalkulatoren ikke tuller med meg). Med litt kaldstarting og ventetid samt kø så kan det være jeg runder halvparen av hva offentlig transport koster meg. Dog. Dette er i Sverige og jeg vet ikke nå hva buss og slikt koster i Norge.

    Og en liten «forøvrig» til: De siste to dagene har jeg kjørt en undermotorisert Renault (ettellerannet) stasjonsvogn. Volvoen er på service og lånebil ble rekvirert etter som bussene ikke går der jeg trenger de- når jeg trenger de der.

    Denne bilen kjørte vi fra Oslo og hjem, og kunne skrive ned et bensinforbruk på rundt 0.6. Så Volvoen er ikke så mye værre enn en «småbil» slik jeg kjører bilene.

    Men jo. I et utopia kunne jeg godt være en av mange som ikke forurenset. For å få til dette tror jeg dog at helt andre krefter en avgifter må trå i kraft.

    ps. Bensinforbruk-greiene jeg skriver om her er en sannhet med modifikasjoner. Jeg kan kjøre ned mot 0.68 på mila, men i snitt havner jeg nok på 0.75 eller noe slikt. Dersom jeg virkelig tråkker på og begge turboene får gjort det de vil så havner jeg dog fort på 1.20 og dette trekker snittforbruket mitt opp 0.07 noen veldig få ganger i måneden når jeg f.eks. kjører forbi en traktor eller noe slikt her ute på landet.

    Jeg er også helt sikker på at jeg skal klare å få Volvoen til å bruke halvannen liter på mila, men ikke over for lang tid om gangen. Da går det for fort. I alle fall for norske- og svenske motorveier.

    Jeg stemmer gjerne for et «utopia-parti» jeg. Det kanskje det jeg helst ville stemme på. Men det finnes jo ikke. Det jeg stemte var nok det som traff meg best, men utopia? Det er nok langt unna virkeligheten.

    Bilavgifter

    Det jeg dog lurer på er hvordan bilavgiftene henger sammen med dette. I Norge koster det vel det samme i årsagift for en Nissan Micra og en H2. Biler som har veldig anderledes drifstoff-forbruk. Her i Sverige er det i alle fall differensiert veiavgift. Jeg vet ikke helt hvordan de regner ut tingene men det aner meg at det går på vekt og/eller motorstørrelse. «Naboen» der borte over enga har nettopp en Nissan Micra og han betaler sek. 300,- i årsavgift. Jeg? Jeg betaler nesten det tidoble for Volvoen (og synes det er en mer rettferdig fordeling enn i Norge).

    Prisene

    Nå hører det vel strengt tatt med i denne «krangelen» å få med seg at bensinprisen ikke nødvendigvis har økt dersom man ser på økningen i lønninger og slikt. Sier i alle fall de som forsker på slikt og tilsynelatende vet hva de snakker om her i Sverige.

    Lønninger går opp og da er det vel strengt tatt bare naturlig at også «priser» øker tilsvarende. Dog tror jeg dette kun går utover de «fattigste». De som har penger? De gir blaffen. Jeg tviler sterkt på at «Røkke og gutta» sjekker lommeboka før de vurderer om de kan kjøre ungene til barnehagen eller om de må bli hjemme denne dagen. Du vet. På grunn av at bensinprisen er for høy og bussen ikke går på torsdager…

  14. Det er to aspekter ved de siste kommentarene jeg vil ta opp.

    For det første, er kollektivtransport veldig smart, både samfunnsøkonomisk og miljømessig. Det er dessuten praktisk å kunne gjøre hva man vil når man transporteres fra sted til sted. Jeg har derfor vært en entusiastisk kollektivbruker siden 70-tallet.

    Da gikk det busser til og fra overalt i Trondheim, hvor jeg bodde. Bussene var raske, de ble prioriterte, og billetten kostet omtrent det samme som en liter bensin.

    Siden litt ut på nittitallet har kollektivtilbudet i Norge blitt rasert. Man sluttet å tenke samfunnsøkonomi, begynte heller med bedriftsøkonomi og nekter å se på flere faktorer sammen. Det gjør at busstilbudet i Trondheim nå er langt dårligere enn da jeg bodde der, og at bussbilletten nå koster det dobbelte av en liter bensin – og det er med dagens «høye» bensinpriser. Og det er mange steder det er verre enn i Trondheim. Jeg har måttet bite i det sure eplet, og ta førerkort etter godt over tjue år som kollektivbruker:

    http://www.lassedahl.com/b/Bra_kjoering_i_dag

    Et annet eksempel: I Bodø er byen lang og smal, og veldig mange mennesker har i de siste årene flyttet inn i nybygg i begge utkantene. «Verst» er det i den ene enden, hvor det nå finnes en delvis tre- og delvis firefelts vei inn til byen og arbeidsstedene.

    Det tar vel 15 minutter å kjøre denne veien, mens det i rushtrafikken kan ta opptil 20. Derfor skal Bodø nå utbedre denne veien til en prislapp av en liten milliard kroner.

    Hvor mange tror du heller ville ha tatt bussen enn å kjørt selv dersom bussen hadde gått ofte og vært billig? Og hvor billig kunne ikke bussene blitt med en million kroner i subsidier?

    Kollektivtransport er bra. Venstre var et parti som likte kollektivtransport før, men har i regjering med samferdselsministeren effektivt bygd ned siste rest av kollektiv tenkning i Norge. Nordlandsbanen har blitt til en trikk som turistene ler av. Busser kjører bare når de videregående skolene har undervisning. Det er en skam, og det koster oss unødige milliarder kroner i veislitasje og ufattelige tragedier med alle bilulykkene.

    Et sterkt SV i regjering ville kunne gjort litt med dette, men slik det nå ble, er jeg redd for at det vil fortsette.

    Det andre jeg ville adressere, er det du skriver, Kyrre:

    «For å få meg til å forurense mindre må bilindustrien komme frem til en motor som bruker alternative kraftkilder.»

    Joda, det er en måte. En annen måte, er å sette begrensninger for motorisert bevegelsesfrihet. Idéen om at vi alle skal ha rett til å sette oss bak rattet på hver vår bil og suse avgårde uansett hva konsekvensene er på helse, miljø og sikkerhet er ganske ny. Slik transport av mennesker vil alltid kreve mye energi. Er det noen som kan tenke seg en framtidsvisjon der slik «sløsing» ikke er tillatt?

  15. Igjen. Et utopia. Jeg kan tenke meg en slik fremtid. Jeg kan også tenke meg en fremtid der alle kan ta toget til månen i overlydsfard for å spise kokte marsmenn. Men tro på at det vil komme en slik fremtid? Nei.

    Jeg bryr meg strengt tatt ikke hvor «ny» tanken om retten til å kjøre bil er. Slik jeg ser det er det ikke en gang en rett. Dog tror jeg det vil være en umulighet å få til en slik fantasi-fremtidsvisjon. Ikke bare en umulighet å få til, men også totalt unødvendig etter som utviklingen faktisk går fremover.

  16. Problemet er uansett, Kyrre, at det krever en viss mengde energi for å transportere oss på den måten vi gjør i dag. En mann (eller et par-tre, da) i en bil som veier godt over et tonn og skal kjøre i innpå 100 km/t – det vil være energikrevende enten vi bruker bensin, disel, kull, knott eller strøm. Og energen må komme fra et sted.

    Hvis vi legger til at energi ikke er overskuddsvare, og at det finnes en tre-fire milliarder mennesker i utviklingsland som ikke har denne muligheten i dag men ikke vil finne seg i å bli fraskåret den i all fremtid, står vi overfor et formidabelt problem.

    Men jeg prøver ikke å late som om at jeg vet noe som helst om hvordan vi skal angripe det problemet, altså. Jeg bare tenker tilbake til tidligere energikriser og løsningene på dem – og undrer på om klimautfordringene som stadig blir større, snart vil tvinge oss til å se dem i samband med forbruket av fossilt brennstoff.

  17. Joda. Jeg er så enig så enig (og det har jeg vel alltid vært i denne tråden). Det brukes for mye energi i dag (og i morgen). Men jeg tror på en fremtid der energien er «fornybar» eller i alle fall kan tappes fra «utømmelige» kilder, slik som f.eks solen.

    I siste (svenske) Illustrert Vitenskap står det forøvrig en litt for kort artikkel om noen som nå har klart å lagre solenergi i metall (igjen, artikkelen var for kort), men det kan jo være dette er en start?

    Men nå warper jeg hele tråden om politiske krumspring og det har jeg ikke ment å gjøre.

  18. Tråder warper. Jeg har lært meg å leve med det. Og joda, bedre utnyttelse av solenergien er vel en realistisk vei å gå. Mye (ja, det meste – hvis vi ser litt stort på det) av energien vi forbrenner er jo en eller annen form for lagret solenergi likevel, så mer effektive lagre kan nok være en vei å gå.

  19. For å komme litt tilbake til de mer håndfaste utfordringer… Jeg har sansen for SVs samferdselspolitikk. Det er viktig som du sier, Lasse, å ikke ha en bedriftsøkonomisk tilnærming på kollektivtransport. Et ille resultat av dette er Flytoget. Raskt og fint, javel, men fortsatt steindyrt.

    Da min bedre halvdel studerte i Budapest betalte hun 33,- kroner (!) i månedskort for indre by-sone. Riktignok er Ungarn ikke et land vi kan sammenligne oss direkte med, men det er fortsatt i skarp kontrast til prisen for månedskort, sone 1 i Oslo [1]. (Jeg ser for øvrig at jeg må betale 1550,- kroner i måneden, ikke 1580,- kroner slik jeg ble fortalt på stasjonen.)

    Ta f.eks. Danmark… Jeg er halvt dansk og er mye i Danmark. Nylig reiste jeg fra Kastrup til familien som er bosatt en halvtimes togreise utenfor København. Billettprisen? 52,- kroner for hele reisen. Ikke like raskt som Flytoget, men billig. Tror hele reisen var drøyt 40 kilometer.

    [1] http://www.slnett.no/Takster_2005_xWEsIj18205.pdf.file

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.