Ta jula tilbake – men for hva?

Dette var oppropet for en tid tilbake. Folk syntes julefeiringen begynte alt for tidlig. De nektet å spise marsipan før nissen var halvveis ned i pipa, og juleølet ble ikke kjøpt inn før lenge etter at polet var gått tomt for julebokk. Men er problemet egentlig at folk ikke vil ha jula?

Naboer her jeg bor kaster ut treet omtrent samtidig som julegavepapiret, og bloggere skryter av å ha rydda ut jula tidligere og tidligere for hvert år. Er ikke poenget å ha litt jul når den først har kommet, da?

Her i huset lyser julepynten opp gata vår fremdeles, og juletreet står vakkert med nesten alle nålene på plass. Og det skal det i noen dager til. Jeg siterer fra Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon: «Julen regnes i Norge å vare til 13. januar (20. dag jul)».

ta gjerne jula tilbake, folkens — men kanskje dere skulle tenke litt på hvordan dere tar vare på den, også? Her i huset avsluttes den med pinnekjøtt og julesnop til helga.

Fortsatt god jul!

13 tanker om “Ta jula tilbake – men for hva?

  1. Her er fortsatt julepynten oppe. Tar den ikke ned før til helga. Og jeg som har så flott juletre i år, vil ikke pakke det ned riktig enda 🙂

    Jeg vil heller ha jula ei uke lengre, enn 4 måneder for tidlig!

  2. Faktisk tar Aschehoug litt feil der. Hva som regnes som avsluttingen av julen varierer alt etter hvilken tradisjon man følger, og hvilken del av landet man er fra.

    For mange er 6. januar (13. dagen) siste juledagen, mens for mange er det den 20. Ingen dato er mer feil eller riktig enn den andre.

    6. januar kalles ofte den gamle juledagen. Det har med overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender i år 1700 å gjøre. Tidsrommet mellom 19. februar og 1. mars falt ut det året, så juledagen ble flyttet 12 dager tilbake. Men så har tolvtedagen falt sammen med trettendedagen. Det ble for mange dager å holde styr på, rett og slett. Mange steder, var trettendeaften en høgtidsaften, og da brente de lys fra trearmete lysestaker til ære for kongene. 6. januar er også en kirkelig festdag.

    Etter gammel skikk er også tjuende dag, eller 13. januar, et tidspunkt det var vanlig å avslutte jula på. Det er altså ikke feil å kaste ut juletreet noen av dagene.

    Knut den Hellige. Asbjørn Sæbø skriver blant annet at «glansen tok til å gå av jula i trettanhelga og i tjuanhelga – ei veke seinar – var jula slutt.» En annen kilde skriver at «tjuende dag så tidlig som i 1250 ble omtalt som «gisladag», den dagen jula går ut». Noen sier «Tjuandags Knut jaga jula ut»

    Ifølge katolsk.no ble Knut den Helliges minnedag, den 13. januar, avmerket også på den norske primstaven – og gjerne kalt Knutsdagen. I dag kan man beskue skjelettet av både han og broren Benedikt i Odense domkirkes krypt (Skt. Knuds kirke).

    At folk før i tiden ventet helt til 20. dag jul, skyldes at alle lag og foreninger skulle få tid til å avholde juletrefest. Hvilken dag folk velger å kaste ut jula og treet på, avhenger av hvilken ånd de lever i. Og i disse tider hvor jula begynner i oktober skjønner jeg godt at folk er drittlei ved nyttår.

    Personlig hiver jeg ut julen noen dager før 6. januar, rett og slett fordi jeg ikke liker å bli påminnet om at julen er over når jeg begynner på jobb igjen. Ukoselig er det.

    (Forresten, vises det at jeg har skrevet en artikkel om dette? 😉 )

  3. Men Elf: Jeg greier ikke å lese innlegget ditt som noe annet enn et argument for at tjuende dag jul er den egentlige slutt-dagen:

    Jula er ei førkristen høytid som har blitt okkupert av kristendommen. Artikkelen du siterer viser til at man så tidlig som i 1250 avslutta jula ved tjuende dag. Det er for meg overveiende sannsynlig at jo tidligere man går tilbake i den kristne juletradisjonen, jo nærmere kommer man den førkristne, og i kulturarvens navn synes jeg det er et poeng å titte litt i retning av den, også.

    At førstekonservator Bjørn Austigard uttaler at «Ingen dato er mer feil eller riktig enn den andre», er vel bare et uttrykk for god, norsk forskertradisjon, hvor man ikke tør å si at noen tar feil i noe som helst — for da kan man risikere å bli uenig med den som sitter og avgjør om man får støtte til forskningen sin eller ikke. Men jeg digrerer;

    — En vintersolvervsmarkering som starter ca 22 dager før vintersolverv og varer til ca. 22 dager etter (1. desember til 13. januar), virker også mer naturlig sett ut fra det som måtte være en av motivene bak den, at man har færre eller andre arbeidsoppgaver den absolutt mørkeste tiden på året, enn man kan ha når det er arbeidslys.

    At folk starter jula for tidlig og dermed blir lei, har jeg jo forståelse for — men jeg synes ikke at vi uten videre skal akseptere at det skal være normen. Da ender vi jo til slutt opp med at vi avslutter jula før vi begynner den, og når skal vi da få pakket opp pakkene? Og skal vi kaste ut treet først, og pynte det etterpå? Hvis folk starter jula for tidlig er jo løsningen på det problemet snublende enkel: Vent litt!

    Personlig synes forøvrig jeg det er såpass trist å begynne på jobb etter ferier at det ikke spiller noen rolle om juletreet står stivpyntet eller ikke. Men det er en annen sak.

  4. Ser at jeg tok med litt for lite angående 6. januar. Blant annet at dette med tjuendedagen egentlig bortfalt etter reformasjonen, sett fra et kirkelig synspunkt. Og bortfallet av dagene i overgangen til ny kalender gjorde at siste juledagen da ble flyttet til 6. Men 20. dagen ble likevel hengende igjen, blant annet for at man skulle rekke alle etterfestene etter julen, men også som du sier for at da hadde man kommet gjennom syklusen på primstaven. Likevel er 6. januar en merkedag for kirken, noe 13. januar ikke er. Så alt avhenger altså av hva som er tradisjon (og til en viss grad tro).

    Men dette er jo som å diskutere hva som er den egentlige meningen med julen, altså håpløs. Folk må få legge hva de vil i julen for meg, og hvor lenge de vil ha oppe treet får bli opp til dem. Personlig anser jeg avslutningen for å være 6. januar (det jeg vokste opp med) og at 13. januar er aboslutt siste frist til å få julen ut av huset.

    Forøvrig tror jeg du kjemper en tapt kamp. De fleste hiver julen ut de første dagene i januar, og det tror jeg nok bare vil fortsette i årene som kommer. Tradisjoner endrer seg hele tiden, vi har i dag mange juletradisjoner som ikke var vanlige for bare 40-50 år siden, og om 40 år vil vi sitte og bannes over tradisjonsløs og dårlig julefeiring. Bare vent 🙂

  5. Om man pynter juletreet 1. eller 23. desember, og om det ryker på hue og ræva ut (har et juletre hue og ræv?) 2. juledag, 2. januar eller på en hvilken som helst annen dato må få være opp til den enkelte å bestemme.

    Jeg kan ikke snakke for andre, men mitt største problem med jula er ikke når den slutter. Tvert i mot er mitt problem at handelsstanden tvinger jula på meg allerede sent i september eller tidlig i oktober i form av julemarsipan, pepperkaker, juledekorasjoner og påminnelser om at mor helt sikkert ønsker seg Produkt X til jul i år. Jeg vil egentlig ikke høre muzak-versjonen av «Jingle Bells» i det hele tatt, men skal den først spilles er det greit at dette skjer et stykke ut i desember (når vi på 80-tallet hadde snø på bakken).

    Nei, gi meg en jul som starter en gang i desember og avsluttes i første halvdel av januar en gang. Sånn omtrentlig. Da skal jeg være glad.

  6. Jeg synes det må være opp til den enkelte når man er lei av jula, og vil rydde den bort. Hele desember er jo blitt en julemåned, og mange starter med pynting i slutten av november. Adventstida er koselig, men hektisk, og det handler om jula både på skolen og i barnehagen, og i jobbsammenheng med julebord. Det er klart det begrenser seg hvor mange uker med jul man orker i løpet av et år. Mulig handlelsstanden har noe av skylda, men det handler også om at juletradisjonene før jul, i forbindelse med adventen, har økt i forhold til tidligere.

    Når det er sagt synes jeg det er flott du tar opp dette! For det er nok blitt en vel sterk norm for å kaste ut treet tidlig, og i alle fall før 7. januar. Hvis en ønsker å ha julepynten lenger, og følge andre tradisjoner, bør det være opp til den enkelte. Det er nok mange som tror de må kaste ut jula tidlig, fordi alle andre gjør det …

  7. Jeg er ikke så sikker på om juletradisjonene i adventen har økt så mye, jeg. Jeg tror heller det er motsatt, at vi gjør færre juleting i advent nå enn før. Problemet er bare at vi gjør det samme hele tiden. Hvis julehøytiden kun består av å spise og å få ting, så er det klart at noe særlig mer enn ei ukes tid, blir for mye. Men det er mer å putte inn i den enn ribbe og julegaver.

    «En jul som starter en gang i desember og avsluttes i første halvdel av januar» er jo akkurat det jeg reklamerer for, og jeg tror det er noe vi trenger. Men det krever at vi lærer oss å feire, å slappe av, istedet for å la oss stresse opp allerede i oktober fordi noen putter en marsipangris i hylla på Rema. Det er da vel ikke hyllene på Rema som bestemmer når det blir jul?

    Men at det må være opp til den enkelte hvordan man feirer jula, er jeg naturligvis helt enig i. Det er jo temmelig mange som ikke feirer jul, og jeg skal ikke legge meg opp i dét, heller. Og kanskje kjemper jeg en tapt kamp — men det er bedre enn å gi opp, er det ikke det da?

  8. Som du selv er inne på så tror jeg (også) at vi må lære oss å slappe av og nyte perioden fra uka før jul og til en ukes tid etter nyttårsaften. Det er alt for lett å bli «hektet på jul», og så skal alt være perfekt, man planlegger alt til minste detalj og følges ikke planen til punkt og prikke så var det ikke en vellykket jul. Det er nok endel som må lære at selv om man ikke rakk å pynte det tredje juletreet (det innerst i kjellerstua ingen bruker om vinteren fordi det blir så inni h***ete kaldt der) så blir det jul allikevel.

    Som relativt nybakt familiefar så er dette første romjula hvor jeg faktisk har brukt hele juleferien til nettopp ferie (og vi har full ferie i romjula på jobben hos oss). Tidligere har romjula vært en stille periode hvor jeg kunne jobbe uforstyrret og kunne gjøre ting med servere og annet utstyr som jeg ikke har kunnet mens alle andre har vært på jobb. I år har jeg bare gjort familieting, og det har vist seg litt kjedelig innimellom, for det blir lett en smule ensformig. Et par eksempler: Juletrefest er morsomt nok, men fire juletrefester er minst en for mye. Og ribbe er godt, men kanskje ikke like godt den femte gangen på to uker…?

    Kanskje man burde legge litt mer vekt på det å bare være. Enten være alene (eller helst sammen med den nærmeste familie), eller være sammen med resten av familien og/eller venner. Men gjerne gjøre noe som ikke ble planlagt i detalj allerede i oktober. Bare være spontane. Gå ut og ake med slekta i stedet for å gå på «innebesøk» til de samme? Grille grillspyd (hvor fikk jeg det fra, mon tro?) i stedet for å varme opp ribba en gang til.

    Jula har nok for mange blitt et kappløp med kalenderen og avtaleboka. Det er så mange man skal treffe, og man skal bare ha det morsomt hele tiden. Alt annet er jo helt mislykket…

  9. Flott kommentar, Thomas, takk skal du ha! Jeg tror du er inne på mye vesentlig.

    Her i huset har vi for eksempel ikke spist ribbe i jula (men ok — to ganger pinnekjøtt og to kalkuner, da). Men det viktigste for oss, er å ta det med ro. Vi har noen besøk vi bare ha med oss for at det skal bli jul, men ikke så mange at det blir et ork — og de fleste dagene er vi hjemme og bare koser oss.

    Aketur er en flott idé. Grilling likeså. Det viktigste er å ha ordentlig fri! Jeg har alltid prøvd å fått ta fri i hele jula, og synes det er den flotteste ferien jeg har. Men juleferie med tidsklemme, det må være verre enn ingen juleferie i det hele tatt!

    Husk at det går an å si «nei takk» til noen av juletrefestene, og husk at jula er for familien. Dersom noe ikke passer dere, så er det lov til å endre på det, eller gjøre noe helt annet.

    «Kanskje man burde legge litt mer vekt på det å bare være», sier du. Jeg velger det som motto for min neste julefeiring.

  10. Litt sein kommentar, men dog….

    I mitt hjemområde het det seg før at det var dag-hellig frem til 13. dags jul, og kveld-hellig frem til 20. dags jul. I det ligger det at fra 13. dags jul kunne man jobbe på kveldstid, og fra 20. dags jul var jula endelig over.

    Litt ulike tradisjoner kanskje?

  11. Hmm — jeg ville forstått det motsatt jeg, Alf-Ivar? Altså at man fra 13. dags jul kunne jobbe på dagen, noe som jo er en nødvendighet for de fleste av oss, men holde kvelden «hellig», altså «kvelds-hellig». Før dette, skulle man holde hele dagen hellig, «dag-hellig».

    Og det er jo omtrent slik som jeg gjør det, det … 🙂

Legg igjen en kommentar til Lasse G. Dahl Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.