Mihoe utfordret meg til å svare på meme’et Ting jeg fant ut av alt for sent. Først ble jeg litt smigret. Så ble jeg litt skremt. Og så endte jeg opp som det vi fra Trøndelag kaller «skjitredd».
Det er ikke spørsmålet i seg selv som er så skremmende, altså. Heller ikke svarene jeg har. Men det er det at det faktisk er så få av dem!
Jeg trodde i utgangspunktet at jeg skulle være et oppkomme av erfaringsbasert visdom og gjennomførte ungdomstabber, men så er det plutselig skremmende tyst når jeg tenker meg om. Og det kan etter min vurdering bare komme av tre ting:
- Jeg er såpass dum at jeg fremdeles ikke har skjønt at det er for seint. Kanskje vil jeg aldri forstå det.
- Jeg har ennå ikke erfart såpass at det er mye å forstå for seint. Sjansene er jo da store for at jeg heller ikke kommer til å gjøre det.
- Jeg er såpass gammel at jeg har glemt det jeg burde ha følt at jeg fant ut alt for seint. Så jeg kommer til å få noen helt forferdelige deja-vu etter hvert.
Men ok – etter litt tenkning, er det selvfølgelig noe jeg kan tilstå, selv om det ikke blir så veldig saftig da. Sangtekster som ble oppfattet feil, har jeg få av siden jeg praktisk talt er autist på slikt. «Catch up/ketsjup»-vitsen tok heller ikke jeg. Men:
- Ferskt brød med Jarlsbergost og tomat er kongemat! Dette skjønte jeg nemlig ikke før jeg hadde vært hos tante Gunvor og blitt servert akkurat det. Det som gjør det til en innrømmelse, er jo at ferskt brød, Jarlsbergost og tomat stort sett har vært på alle frokostbord jeg har spist ved – jeg har bare aldri kommet på å putte det ene på det andre.
- Det er skikkelig flaut å like åttitallsmusikk! Jeg tror ikke jeg skjønte det skikkelig før Stian sa det: Åttitallsmusikk suger visst. Det som er alvorlig flaut, er jo at jeg liker den likevel. Men nå vet jeg i alle fall at jeg er utgått!
- Røyking kan vel nevnes. Jeg slutta å røyke for en del år siden. Røyking er latterlig, unødvendig, dumt og egentlig litt flaut. Jeg er absolutt ikke stolt over at jeg begynte, men jeg er glad for at jeg slutta. Om jeg slutta «for seint» i forhold til helsa mi vet jeg ikke – men jeg slutta i alle fall langt, langt seinere enn hva jeg burde ha gjort.
- At jeg har begrensa arbeidskapasitet. Jeg har vel kanskje ikke oppdaget det, eller forstått det helt, ennå. Men jeg har alltid trodd at jeg kunne gjøre alt, og jeg sier sjelden «nei» til noe som helst. Så jeg har fått noen klare signaler om at jeg ikke greier alt samtidig. Jeg tror nok jeg skal prøve å ta hensyn til dem.
- Det er greit med utdannelse. Bortsett fra grunnskolen, har jeg vel tatt all utdannelse på en mer komplisert måte enn de aller, aller fleste. Det er ikke noen grunn til det. Utdann deg, og følg normalløpet.
Det var det jeg kom på i farta. Jeg tror jeg utfordrer min flotte kone Ellen og min gode venn Stian.