Som den faste leser sikkert har oppfattet, er jeg temmelig begeistret for fri programvare generelt, og Ubuntu Linux generelt. Likevel har min nyoppgraderte PC kjørt kun Microsofts Windows i noen dager, i påvente av at den siste utgaven av Ubuntu skulle komme seg ut av beta-stadiet. Det skjedde like før helga, så i går hadde jeg installasjonssøndag.
De fleste som leser disse sidene har sikkert lest masse om Både Ubuntu og siste versjon allerede, så jeg skal ikke gjenta alt — jeg kan heller linke til noen sider her:
- Martin Bekkelund: Ubuntu 7.04 Feisty Fawn
- «Jeg, en linuxbruker?»: Ubuntu 7.04 Feisty Fawn
- Lasses hjemmeside: Hvorfor Ubuntu er bedre enn XP
Men noen nyheter ble jeg såpass begeistret for at jeg tenkte jeg skulle nevne dem spesielt.
Installasjonen har blitt enda enklere. Jeg har alltid likt Ubuntus måte å installere på. Du starter maskinen fra CD’en, så du får faktisk prøve Ubuntu før du starter installasjonen. Det ser oversiktlig og trygt ut, og så får du testet om maskinvaren din virker med operativsystemet før du bestemmer deg for å installere.
Partisjoneringsverktøyet som brukes for å klargjøre disken for Ubuntu har blitt litt enklere å forholde seg til for dem som ikke vet hva en partisjon er for noe rart, og under installasjonen får du mulighet for å importere mail, dokumenter og lignende fra de(n) Windows-kontoen(e) du måtte ønske dersom det er Windows på maskinen fra før. Veldig enkelt for den som vil oppgradere fra Windows til Ubuntu — og antageligvis et glimrende verktøy for å redde filer fra en havarert Windows-installasjon.
Hardwarestøtten er fremdeles like imponerende. Det er utrolig hvor mye som støttes i en standard Linux-installasjon, og hos meg var det ingen ting som ikke virket. Men likevel finnes det tilfeller hvor maskinvareprodusenters egne, ofte lukkede, drivere kan gi bedre ytelse. Støtte for slike drivere er sterkt forbedret i Ubuntu 7.04. Programmet «støtte for ufrie drivere» lister opp den maskinvaren jeg måtte ha hvor det finnes slike, og gir meg mulighet til å laste ned og aktivere dem. Nvidias støtte for skjermkortet mitt ble dermed installert med fire klikk med musa.
Multimediakodeker — det vil si kode for å spille av forskjellig medieinnhold — lastes ned automatisk. Etter installasjonen måtte jeg selvfølgelig prøve litt eksotiske ting, for å finne ut hva som ikke virka. Multimedia har alltid vært en kjent utfordring under Linux. Men det var før. Da jeg ba om det, installerte Flash seg i nettleseren uten noe om og men – det fungerte akkurat som på Windows.
Deretter lette jeg opp det jeg hadde av lyd- og videofiler på hjemmeserveren. Når jeg dobbeltklikka på ei mediafil av en ny type, ble jeg spurt om jeg ville laste ned en kodek. (Mediaplayeren i Windows har pleid å stille meg et lignende spørsmål — men jeg har enda tilgode å oppleve at det faktisk har fungert etter hensikten …) I Ubuntu svarte jeg «ja» og «last ned», og det bare virket. Alle filene jeg prøvde ble spilt av riktig — til og med filer i Apples Quicktime-format.
Noen av disse kodekene er beskyttet av patenter i noen land, og i slike tilfeller får man en klar beskjed om det før man kan velge å laste ned likevel.
Etter den vellykkede installasjonen på den stasjonære, måtte jeg prøve å oppgradere den bærbare datamaskinen. Den har hittil kjørt Ubuntu 6.10. Når jeg startet «Oppdateringshåndterer», fikk jeg beskjed om at det fantes en ny versjon. Jeg valgte å installere, svarte på at jeg ville fjerne pakker som ikke lenger var støtta, og satte igang. Maskina begynte nedlasting og installasjon, og en halvtimes tid senere fikk jeg beskjed om å starte på nytt. Og den bærbare boota Feisty Fawn uten så mye som et knyst.
Der fikk jeg øye på den hittil siste store positive overraskelsen for meg: den innebygde støtten for trådløse nettverk er forbedret! Tidligere har du nesten vært nødt til å bruke tilleggsprogramvare dersom du hadde med deg en Linux-bærbar rundt om kring. Det er ikke noe kritisk det, men det er en av de få områdene hvor jeg syntes XP faktisk var veldig bra, men ut fra hva jeg har fått prøvd hittil, ser det ut som om Ubuntu også har fått dette på plass.
Totalt sett kan jeg ikke si annet enn at jeg er veldig imponert over produktet, og oppriktig glad for at Linux for desktopen endelig ser ut som et komplett produkt — og i mine øyne bedre enn hva noen av konkurrentene kan skilte med.
Prøv selv: http://www.ubuntu.com/getubuntu/download
Hva jeg mener? Dette skal installeres — selvsagt! 🙂
Det overrasker ikke så mye, Eirik. Sant å si lurte jeg mer på hvorfor du ventet så lenge 🙂
Hm, kanskje jeg må prøve denne, og håpe det går.. Fikk av en eller annen grunn ikke til å installere 6.10 på min maskin, så måtte gå for 6.06 (maskinen har knapt minimumskrav for å kunne kjøre Ubuntu).
Nå er problemet med den at oppstarten alltid står i fem minutter på punktet «loading hardware drivers» før den feiler, og går videre. Kanskje det er rettet i 7.04, men så er spørsmålet om maskinen min tolererer en oppgradering siden den i utgangspunktet ikke ville ha 6.10. Oh, what to do…
Vegard: Fortell gjerne om det går, og hvilken maskin det er du prøver på. Den eldste maskinen jeg kjører Ubuntu på, er en 1600 Mhz AMD (Duron, tror jeg) med 1G RAM. Morsomt å høre hvordan det går med skikkelig gammel hardware.
Har ikke tid å prøve før om en stund, men maskinen er en IBM Thinkpad i1200/i1300 (serie som var i produksjon kun kort tid). Det har 192 mb RAM og er en Pentium 750.. ikke noe atomkraftverk med andre ord..
Hadde problemer med oppgraderingen til edgy, dependensy problemer med courier pakken. Derimot gikk oppgraderingen til feisty uten problemer, selv om den tok flere timer på maskinen jeg oppgraderte, en PIII 450 MHz med 128 MB Ram… Men den er oppe og kjører upåklagelig nå, programmene kjører litt tregt, men det er vel ikke så rart… Ellers er støtten av hardware upåklagelig.
Så langt: oppgradering til 6.10 vil ikke fungere, dvs. oppgraderingen går fint, men 6.10 vil ikke starte. Når det nye oppstartsbildet etter reboot kommer frem henger den, og der blir den. Klarer heller ikke boote med noen tidligere kjerner, eller noen recovery modus. Den sier jeg kan prøve å boote med en irqpoll option, men samme skjer.
Så: laster ned 7.04 install-CD og prøver en fresh install på den nå, hvis ikke må jeg vel reformatere og installere 6.06 fra bunnen igjen, og aldri kunne oppgradere maskinen mer. Hmf.
Vegard: Prøv endelig med et spørsmål på no.it.os.unix.linux.diverse før du gir helt opp — folkene der svarer innimellom på de mest umulige spørsmål.
Takk for tipset Lasse, har en tendens til å glemme Usenet nå som man stort sett er vant til å finne hjelp og tips via blogger 🙂
Kom meg et stykke på vei, og spurte også på Ubuntu-forumene, samt googlet som en gal, men enda på visa ble at jeg ikke fikk til å installere Ubuntu / Xubuntu 7.04 på denne maskinen. Er derfor tilbake med en clean install av 6.06.
Det positive er at problemet jeg hadde med oppstarten av 6.06 tidligere (tok over ti minutter) nå er magisk forsvunnet, oppstarten tar godt under to minutter, og maskinen er betydelig kjappere enn den var under XP. Og jommen fikk jeg ikke installert Firefox 2 også 🙂