… om dagen. Og det blir ikke bedre av at jeg må opp grytidlig om morran for å ta bussen, etter som min ellers så faste skyss (hei forresten, Hilde) ikke kjører denne uken.

Det er nok høstmørket som begynner å virke inn på meg. Legger meg tidlig, og sover godt – men det virker liksom ikke. Gøy å tenke på at det bare blir mørkere og tristere helt til jul … (men jeg gleder meg til jul!)

Og i går var det skikkelig ille. Den siste timen på jobb, var jeg temmelig ineffektiv, tror jeg. Og når jeg skulle ta bussen hjem, så jeg visst skikkelig trøtt ut – og jeg snakket bare i enstavelsesord. Men aldri så ille at det ikke er godt for noe:

Så trøtt og fåmælt som jeg var, tok bussjåføren meg for en skoleelev, så jeg fikk skolerabatt! I dag er jeg litt våknere, heldigvis.