Jeg hadde en disk, engang. Jeg har den forsåvidt ennå. Det er en flott disk, nesten lydløs, «Seagate Barracuda IV» heter den, og jeg har egentlig vært veldig fornøyd med den. Den er på 60 Gigabytes, og jeg hadde brukt disse gigabytene til både Windows, Linux og annet. Men noe var ledig, og der skulle jeg lage meg en ny partisjon.

Det var da det gikk galt. «Fdisk» ruslet og gikk, slik det hadde gjort en rekke ganger før, men så frøs maskinen. Ny boot, og 20 gigabytes med blant annet mailarkivet mitt var borte. Uff …

Jeg prøvde en rekke program som skulle kunne gjøre jobben med å redde filene eller den forsvundne partisjon, men ingen overbeviste. De fant deler av filene, men ikke alt – og de som fant flest deler, kostet store penger som jeg da måtte betale før jeg kunne få gjenopprettet filene de viste meg faktisk var der. Filene på partisjonen jeg hadde mistet var ikke så viktige, men det irriterte meg at de lå der, uten at jeg kunne få fatt i dem.

Så fant jeg Testdisk. Det er et program som er veldig lite «klikk ja eller nei», men det virket på mange måter mer solid enn mange av de mer fancy programmene. Blant annet er det sluppet under GNU Public License. Så, dette likte jeg – og det kunne også liste opp alle filene mine. Men kunne det skaffe dem tilbake?

Vel, for å gjøre en lang historie kort: Jeg turde ikke prøve så lenge jeg ikke visste hva jeg gjorde. Men på Testdisk sin hjemmeside, står det blant annet:

If you don’t understand how to use TestDisk,
– run «testdisk /log /debug»,
– select your hard disk,
– choose Analyse and Search!,
– at the end, don’t choose «WRITE»,
– send me testdisk.log file.

Jeg gjorde dette, fikk en detaljert arbeidsbeskrivelse tilbake, og filene mine var reddet. Av og til er ting nesten for godt til å være sant. Men uansett, Christophe Grenier er helten min for tiden. Jeg sendte ham en bok, jeg.