Det tok sin tid …

illustrasjonEn gang på tidlig 90-tall, var jeg en del sammen med en venn som heter Jens. Det vil si, egentlig var han opprinnelig Ellens venn, men ham og jeg fant hverandre gjennom felles interesser. Det var nemlig han som blant annet lærte meg å spille Wolfenstein.

Den gangen var PC’er store og tunge, og ergonomien i PC-arbeidsplassen i en studentleilighet var sjelden det helt store. Etter noen, eller heller litt for mange, timer med Wolfenstein, kjentes det godt i nakke og skuldre.

Jens store drøm var derfor å kunne spille favorittspillet i en litt mer avslappet atmosfære. Vi ante ikke den gangen hvordan verden ville se ut i dag, så Jens’ visjon bar preg av den tidens muligheter. Og det var da en stor PC-skjerm, 15, ja kanskje til og med 17 tommer foran en lenestol av stressless-typen, med tastatur- og musestativ. Ja, og en joystick, selvfølgelig.

Dette var den ultimate, uoppnåelige og dekadente drømmen sånn rundt 1990. Jøss, hvor ting har forandret seg siden den gangen.

Ikke det at det er noen nyhet, altså. Det bare slo meg når jeg fant den greia til høyre her i Digi.no.

Hva sier du til det, Jens? Drømmen din er til salgs for fire tusen dollar!

2 tanker om “Det tok sin tid …

  1. Hvor er Joysticken????

    Rørende at du husker alt dette Lasse. Denne stolen er nok noe for en skikkelig nerd, og har et design som passer inn i Matrix.. Jeg savner den naturlige plasseringen av joystick. Og hvor sitter pedalene? Jeg har siden kommet over et bilde fra et nerdeverksted hvor en fyr (kunne umulig ha vært ei dame) hadde rigget til sånn ca 10 skjermer for å spille flysimulator. Jeg sender det til deg, så kan du jo ta en titt.

    Min visjon nå er å ha et lite keyboard samt en trådøls optisk mus liggende under salongbordet, slik at man kan gjøre internett tjenester og andre utskrifter fra sitt eget nettverk via den 60 tommers store plasmaskjermen som enkelt kan switche over til en av husets PCer. Et must for det integrerte hjem. Og det naturlig sted for husets nettverk er et eller annet kott, hvor man slipper å høre vifter. WLAN skal man være forsiktig med. Men noen bluetooth applikasjoner på man ha plass for. Og med de samme jeg holder på, vil jeg oppfordre teleleverandører som skal selge ADSL og alskens på toppen av ISDN abonnementet, om å tilby IPtelefoni. ISDN er idag gunstig fordi man har tale og data på et abonnement. Hvorfor skulle ikke dette kunne videreføres bare med større båndbredde??? Sist ISDN regning fra Telenor privat var 727 kroner, og bruken utgjorde 7 kroner. Bortkastet!! Forteller mer om mobilbruk – joda. Øret mitt har snart en gylden og sprø overflate..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.