For et halvt års tid siden, fikk Ellen og meg lyst på en ny fargeskriver til heimen, og etter litt frem og tilbake, falt valget på HP DeskJet 5550.
Fordelene med denne er flere:
- Den kommer med både LPT- og USB-tilkobling, og den fungerer også uten toveis kommunikasjon. For vårt vedkommende er dette et stort poeng, da dette gir problemfri tilknytning til hjemmenettverket via vår printserverboks, og USB er aldri noen dum opsjon med tanke på ad-hoc-bruk.
- Den har dyre blekkpatroner. Vanskelig å se fordelen? Fordelen er den at når vi bytter blekkpatroner på denne, noe som riktignok koster noen hundringser, skifter vi også skriverhoder (det er en av grunnene til at de er dyre). Utskriftene vil derfor være like gode som da skriveren var ny, hver gang det er satt nye blekkpatroner i den.
- Den skriver knallpent. Sort-hvitt-utskrifter er vanskelig å skille fra laserutskrifter, fargeutskrift på kopipapir blir greit nok hvis det ikke er for mye farge. Men hvis man kjøper tykkere printerpapir, får fargeutskriftene nesten god nok kvalitet til å klistres opp på veggen, og putter man fotopapir i den, er det for mitt uøvde øye vanskelig å skille mine utskrifter fra digitalbilder fra FotoKnutsen.
- Den har HP-kvalitet. I mine øyne er det noe positivt, jeg har aldri vært misfornøyd med HP-skrivere.
- Og til slutt: Den er vedlikeholdsfri. Kalibrering når du setter i ny blekkpatron tar den seg av helt selv og rensing gjør den visst når den føler for det. Den bare skriver. Pent.
Da vi kjøpte den, kostet den 1.400,- på Komplett, og vi syntes vi fikk mye skriver for pengene. Nå koster den 865 kroner på Komplett, og 695 til kampanjepris hos Elkjøp. Så, hvis du mangler en billig fargeskriver, er det bare å løpe og kjøpe.
Jøss, kanskje jeg slenger en slik en med på kjøpet senere i dag mens jeg likevel er der for å kjøpe en skitbillig bærbar maskin.
Fristende, fristende. Plages litt med min nåværende printer. Blant annet lager den striper på alle linjene den skriver ut. Kan se ut som Freddy Kreuger har satt sine knivfingre, men i dette tilfellet blekkpennfingre, på starten av hver setning, dratt hånden sakte til motsatt side for så å begynne på neste linje. Sikkert lett å fikse, men det er bare toppen av det isfjellet alle prater om.