Da jeg var liten, var potetmos slikt vi fikk når det ikke var tid til å koke potet. Dette er jo egentlig en selvmotsigelse, og det avslører at potetmosen kom fra poser med Toro-emblem på. Og Toro er flink til mye, det skal de ha – men de ødela fullstendig min sans for potetmos.
Men jeg har en kone som, i motsetning til meg, hadde gode minner om mosede poteter, og stadig nevnte dem i små bisetninger. Og i og med at det er jeg som lager maten her i huset, tok jeg hintet, og fant ut at jeg måtte prøve meg på den forhatte mosen. Men jeg tok utgangspunkt i ordentlige poteter og «Den blårutede kokeboken».
Resultatet ble så bra at potetmos har gått fra å være en av mine litt tragiske minner til en kulinarisk opplevelse. Den er så god at den kan spises som den er, eller med helt enkel følge som pølser eller kjøttkaker i brun saus og noen kokte grønnsaker. Det er snadder – og her er oppskriften jeg bruker:
Potetmos
- ca. 750 g poteter
- 2 dl kokende melk
- 1 kryddermål revet muskatnøtt
- litt salt
- litt hvit pepper
- minst 1 spiseskje smør
Skrell potetene, og kok dem som vanlig. Store poteter kan godt deles i to eller fler deler. Hell av vannet etter koking, og mos i vei. Da trenger du en eller annen form for rotmoser. De fleste har faktisk noe slikt i kjøkkenskuffa – ta en titt, og se etter om du har noe der som egner seg til å smadre kokte poteter. Ellers går det an med kjøkkenmaskin eller håndvisp. Prøv deg frem, poteter er ikke akkurat verdens dyreste matvare – og det er ikke rakettvitenskap å mose dem til puré.
Så, når de ikke er til å kjenne igjen, har du i den kokende melken, litt etter litt, og har oppi krydder og salt. Hvis du ikke vet hvor mye et kryddermål er, så la ikke det stoppe deg, ha i litt etter litt, og smak etter om du synes det er godt. Og et kryddermål er femtedelen av en teskje.
Og så rører du det godt sammen, før du avslutter med smakstilsetteren, smør. Det er det som gjør potetmos til noe mer enn … vel, potet. Det viktigste her, er at det er smør. Ekte og kaloririkt. En liten spiseskje er greit til hverdags, men hvis man har oppi et par, så smaker det mye bedre. Følg trikset over, ha oppi litt etter litt, og kjenn etter hva du selv synes. Men ikke prøv med margarin – enkelte ting kan ikke erstattes.
Det såg faktisk usedvanlig godt ut. Selv vokste jeg opp i en verden hvor toro var et fy ord på kjøkkenet, og jeg har da gode erfaringer med potetmos.
Men siden jeg flyttet ut hjemmefra har potetmos aldri vært et alternativ, merkelig nok.
De beste maten er jo den som tar litt tid å lage =)
Hva er dette for noe? Her kommer jeg innom for å lese om Britneys siste «stunt» og hva finner jeg? Mat? Hrmf 😉
Kyrre: Du har bokmerket feil side; http://www.lassedahl.com/tema/britney/ er det som gjelder 😀
Ahh. Jeg viste det var noe galt en plass 😀
Den som ikke kan få til denne maten,er nærmest uvitende om hva som foregår på kjøkkenet når mat skal lages.Svært,svært detaljerte oppskrifter iblandet spirituelle og muligens nyttige bemerkninger.
Joda, «mormor» – det er nok mange som er uvitende om hva som foregår på kjøkkenet. Det er ikke så mange å lære slikt av lenger, det er få som har mye tid til å lage mat og det er så mye å få kjøpt ferdig og på restaurant. Så det er veldig mye som går i glemmeboken.
Og uansett hvordan man skur og vender på det, så er det aller meste vanskelig før man har lært det!
Her kommer en oppskrift som du bare MÅ forsøke.
Begynn på vanlig måte med å koke poteter og mens de koker, skreller du et eple eller to, skjærer de i biter på ca 5 mm. Legg disse i vann tilsatt sitronsaft.
Når potetene er kokt, moses de og du tilsetter en spiseskje smør. (d.v.s. så mye smør som du kan balansere på en spiseskje) fløte, salt og pepper. Til slutt siler du eplebitene og blander inn rett før servering.
Festmat med store bokstaver.
Prøv å bytt ut litt av mjølka med surmjølk. Nam!