Andre juledag, og julefreden begynner å ha satt seg skikkelig. Svigersene er på vei hjem, Knotten og Knøttet leker faktisk uten å slåss, og jeg ser igjennom julebilder.
Årets store schleger på gavefronten (i alle fall hos Knotten og Konemor, som spiller tennis over her) var nok den lille, kjekke Wii’en. Og jeg må innrømme at jeg kjenner gårsdagens tennismatcher i skuldra selv også. Ishockeyspill var også et velkomment bidrag til familiens underholdning. Knøttets favorittjulegave var etter eget utsagn «jakka med skjeletthoder på», noe som var særdeles strategisk sagt etter som bestemor, som hadde forært ham den, satt ved siden av ham akkurat da. Men ellers likte han nok alle gavene sine, tror jeg.
Knøttet er veldig glad når han får gjøre litt storgutt-ting som å spille ishockeyspill og prøve litt på Wii-en, men sistnevnte er nok mest stas for Knotten en stund ennå. Han «spilte boksing» til han var gjennomvåt i dag, så det ser ut som om tv-slaveriet blir litt mindre pasifiserende heretter.
Det ble Wii i huset våres også.
Til stor lykke.
God romjul,
Betty