Å ha sommerferie er å sitte oppe om natten og spise Arne Brimi-pæreskinke med flatbrød, rømme og øl til lenge etter at du burde ha sovet.
Ikke enslig eller ensom, huset er fullt av sovende familiemedlemmer, men likevel for meg selv og helt privat en liten time. Snart er det dag, Anders vekker pappa for å få se «Sommermorgen», Magne krever frokost og ingenting er stille. Men akkurat nå er det bare meg. Og Brimiskinke. Og øl.
Og det er å ha sommerferie, det.
Jeg kjenner meg igjen, bortsett fra at jeg ikke har barn, samt at jeg foretrekker fenalår. 🙂 Det er en magisk følelse.