I dag syklet Anders uten støttehjul for første gang!
I lengre tid nå, har Anders oppfattet støttehjulene som en stor irritasjon. Det går sakte på grusvei med støttehjul! Så i dag, foreslo mammaen at han kunne prøve med «lillesykkelen», en uten støttehjul som vi låner av gode venner. Pappaen så da for seg en ettermiddag eller fire med løping etter en ustø femåring, men der ble jeg «skuffa», gitt!
Anders satte seg opp på sykkelen, sleit litt med hvilken fot som skulle opp av bakken først et par ganger, men når han fikk til dette, føyk han av sted, og sykla som om han aldri skulle gjort annet! Unødvendig å fortelle, kanskje – men pappaen er altså kjempestolt! Flink og modig gutt, Anders.
Han e kjæmpeflink, gutt’n vårres!
Det ser jo ut som om han er litt stolt selv, også, og med god grunn!