Endelig er fotball-VM i gang

Brasil og Tyskland Som god proletar, liker jeg fotball. Jeg begynte riktignok med det i voksen alder, og jeg er ikke fotballautist, men gode kamper med gode lag er stor underholdning for meg. Og så ser jeg også Rosenborgs kamper, da – vår tid kommer igjen!

Så, med fotball-VM i Tyskland koser jeg meg skikkelig. Kampene går i normal tid for min tidssone, noe som er essensiellt, været ute har vært godt egnet til å se litt på TV og vi har fin TV å se fotball på. Sendingene fra fotball-VM er jo også en produksjonsmessig og teknisk nytelse, og på mange av kampene får jeg til og med kommentarer fra Arne Scheie. Da begynner det å bli ideelt.

Jeg har erfart at det er mange som ikke deler denne interessen, uten at det er noe som plager meg. Men det er også en god del som veldig tydelig må gi uttrykk for dette så ofte som mulig. De skjønner ikke hva som er vitsen med å se en fotballkamp med 22 mannfolk som løper etter en ball, når det heller går an å bruke tiden på en god film, liksom.

Som den generøse mannen jeg er, skal jeg prøve å svare på dette.

For det første, er det ikke snakk om 22 mannfolk som løper etter en ball, de spiller med den, 11 av dem mot de andre. Fotball er altså et spill med en rekke regler, noen av dem enkle, andre mer kompliserte. Fascinasjonen i et spill er jo nettopp dette, at det er en rekke rammer for det som skal skje, og det er den som greier å gjøre mest innenfor disse rammene som vinner spillet.

Når «den», altså spilleren, i dette tilfellet er et kollektiv, ikke bare av de 11 som utgjør et lag, men i tillegg innbyttere, trenere, støtteapparat og all den historien alle disse har med seg, skal man være temmelig blasert for å ikke kunne la seg fascinere.

Og når det gjelder det å se en god film: Det kan jo også være interessant. Men la oss være ærlige, når vi setter på en film, vet vi stort sett hva vi får, og vi vet hvordan det ender. Om vi ikke vet det, kan vi slå det opp på nettet. Alt etter filmens karakter, kan de fleste skrive en kortversjon av dreieboka etter å ha sett forsiden av coveret. Slik er det ikke med en fotballkamp!

Når dommeren blåser i fløyta for avspark, vet man aldri hvem som vil vinne. Norge har slått Brasil – det er umulig å forutse noe som helst. Det kan bli en kjedelig kamp som er glemt temmelig fort etterpå, eller vi kan få et målkalas som skriver seg inn i historieboka. Kampen kan foregå rolig og pent innenfor reglene, eller hendelser på kanten av disse kan bidra til årelange diskusjoner. Noen som har hørt om «Guds hånd»? I spennet mellom rolig, pent spill og stor dramatikk, mellom middelmådige prestasjoner og store idrettsutøveres glimt av noe helt, helt spesielt, er det utolig mye underholdning.

Ikke misforstå, jeg synes også en bra film er glimrende underholdning, altså. Jeg ser jo til og med på amerikanske TV-serier for damer, som enkelte kunne finne på å kalle tøffelunderholdning. Men særlig mye spenning er det sjelden jeg finner i film og serier. Der er en god fotballkamp noe av det flotteste som finnes.

Og i kveld skal jeg se Brasil – sammen med 999.999.999 som antageligvis er enige med meg

14 tanker om “Endelig er fotball-VM i gang

  1. Jeg hadde litt problemer med å komme forbi første avsnittet pga diverse img-innsettinger, men jeg klarte det til slutt…

    Jeg er en av disse som overhodet ikke skjønner fascinasjonen med fotball. Samtidig er det greit for meg at folk liker denne degenererte aktiviteten. Men, det som kommer opp i nesen på meg er at fordi jeg ikke interesserer meg, så må jeg daglig forsvare det. I tillegg får man hele tiden stikk fra kolleger som «ja, du gleder deg vel til i kveld, høhøhø» samt at en blir sett på som sur og sær.

    Hadde disse fotballidiotene klart å la meg få la være å like fotball i fred, så hadde det alt vært helt greit for meg. Når jeg i tillegg slår på nyhetene klokken 21 og får fotball, og når de få nyhetssendingene som faktisk går som normalt er fyllt med referater fra en kamp som faktisk akkurat er avsluttet på samme kanal fem minutter før blir det hele veldig irriterende.

    Men dette er ikke unikt for fotball. Jeg føler det samme om all slik sport, og blir selvsagt sett på som sur og sær. Har tom blitt kalt for landsforræder ved et par anledninger.

  2. Elf: Grunnen til at du må forsvare deg, det er fordi du selv angriper, det. Jeg mener, når du omtaler noe jeg og mange andre liker veldig godt som «denne degenererte aktiviteten», pådrar du deg selvfølgelig noen minuspoeng som mange vil gi uttrykk for.

    Jeg kunne jo brukt tredjeavsnittet mitt til å kreaktivt karakterisere folk som venter 20 år på å se begynnelsen på en historie de allerede har sett slutten på – men jeg velger å la være, for på den måten å unngå slike «fronter» som du åpenbart opplever.

    Og som duskedamen min har kommentert, går visst det helt fint.

  3. Jeg gleder meg som en unge til dagens kamper.. Frankrike og Brasil.. Deilige dager! Jeg bare elsker fotball..! Og inspirert av Pondus brøler jeg ut i ekstatisk glede – Balleluja..!! 😉

  4. Jeg lar meg heller ikke fasinere av fotball, så da får jeg vel bare være blasert i dine øyne.

    Det som irriterer meg aller mest er når fotballen går ut over alle andre «vanlige» sendinger på TV. Hvorfor må de sende fotball når det skal være nyheter eller barne-TV? Hvorfor må fotballen gå ut over nyhetssendinger? Det kan da ikke være så viktig? Kan de ikke bare sende fotballen litt senere i opptak?

    Jeg har ikke sjekket om fotball-vm stjeler tiden til barne-TV nå, men det skjer rett som er at et eller annet skal gå i stedet for barne-TV. Barne-TV henvises da til NRK2 som ikke alle får inn. Kunne de ikke heller sende fotballen der? Det beste hadde vært om all fotball ble sendt på en egen kanal.

  5. Frode: Selv om jeg nok er enig i mange av betenkelighetene mot profesjonell idrett, synes jeg fordelene langt på vei oppveier ulempene. Når det gjelder bloggeinnlegget ditt, synes jeg argumentasjonen din dreier seg mye mer mot den voldsomme pengefokuseringen og med det grådigheten i samfunnet generelt, enn spesielt mot profesjonell idrett.

    Baard A: Pondus er ekstra stor under fotball-VM. Alt for Norge må fram fra bokhylla igjen!

  6. Torbjørn: Jeg snakker ikke om de som ikke lar seg fascinere, eller ikke vil la seg fascinere av fotball – jeg snakker om de som ikke kan, jeg. Det vet man ikke før man har prøvd – og er man uten interesse for spillet, regner jeg med at man ikke gjør akkurat det.

    Barne-TV berger stort sett. De sendte den litt tidligere på fredagen, tror jeg. Og grunnen til at fotballkamper i opptak er en dum ting, er jeg inne på – mye av spenningen ligger i at utfallet er fullstendig uvisst.

    Men at fotball kunne sendes på NRK2, det er jeg egentlig enig i. Fotball, filmer, amerikanske serier og andre mer eller mindre viktige kulturevenementer kan godt plasseres der for min del. Da får jeg bedre kvalitet på VM-kampene, også 🙂

  7. Apropos Pondus. Jeg minnes en stripe hvor Pondus og Beate er ute på tur, og passerer pøbben. Beate illustrerer hvordan apene kommer ned fra trærne, drar på seg en foppalldrakt og drikker øl på pøbben.

    Kjenner tanken.

  8. Leve og la leve er mitt motto! Jeg klarer ikke å leve meg inn i fascinasjonen, men kan jo på sett og vis forstå at andre finner glede i fotball. Selv velger jeg heller film alle dagene i uka! Må bare innrømme at jeg setter veldig stor pris på at samboeren min ikke interesserer seg for fotball, spesielt i disse tider. Jeg hadde vel overlevd fotball på skjermen hvis jeg måtte, men det virker ærlig talt litt masete når en ikke er engasjert i det. Sport og fotball tror jeg man må være engasjert i for finne meningen med, og det ligger nok ikke for alle å finne den meningen … 😉

  9. Lasse: Grunnen til at jeg kaller det en degenererende aktivitet skyldes nettopp at man blir framstilt som det ene eller det andre når man forteller at man ikke er interessert. Jeg velger mine kriger med omhu, og med ett eneste unntak har jeg aldri yppet til bråk med sportsidoter. Når noen kommer inn etter en landskamp og hyler: «Norge vant!» og jeg sier «Javel» og fortsetter med det jeg holdt på med, så burde det være nok. Men neeeeida, jeg har tom blitt truet med bank fordi jeg satt med ryggen til tv-en på en pub en gang.

    Og det er den andre grunnen til at jeg kaller det degenererende. Akkurat som FrP fører fotballstrømmen med seg alt for mye slam og skitt.

    Torbjørn: Amen.

  10. Elf: Lenger oppe her sier du at det er aktiviteten fotball som er degenererende, mens det du egentlig kritiserer er noen svært spesielle mennesker. Folk som truer deg med bank fordi du sitter med ryggen mot TV’n kan jeg godt gå med på må være rimelig degenererte, men de har vel lite med fotball å gjøre?

    Jeg har aldri blitt plaget av fotballsupportere. Jeg har møtt en skikkelig ekkel Tour de France-freak engang. Men jeg tror ikke det betyr at sykling er en idrett for eklinger …

    Og kanskje det ikke var fotballen som gjorde hun som truet deg med bank fordi du satt med ryggen mot TV’n så degenerert? Kanskje var det øllet?

    Skremmende tanke, ikke sant? 🙂

  11. Det er ikke bare det at Norge har slått Brasil. Norge har heller aldri tapt mot Brasil. Tre ganger har vi møtt de. I 1988 spilte vi uavgjort 1-1 i Oslo. I 1997 vant vi 4-2, også det i Oslo. Men den mest uforglemmelige kampen var da vi slo Brasil 2-1 i siste kamp i gruppespillet under VM i Frankrike i 1998. På seks minutter snudde Norge kampen etter mål av Tore André Flo og Kjetil Rekdal på straffe i det 89. minutt. Denne seieren gjorde at vi gikk videre til 8. delsfinalen, hvor vi tapte 0-1 mot Italia.

    Dette har gjort oss til ett av to landslag i verden som ikke har blitt slått av Brasil. Det andre laget var Kroatia. De tapte 0-1 for Brasil i går. Altså kan vi skryte av å ha det eneste landslaget i verden som ikke har blitt slått av Brasil. Men det spørs om det holder så lenge: 16. august kommer Brasil til Ullevaal for å spille treningskamp mot Norge. Kanskje til og med med VM-trofeet i lomma.

    For de som lurte på hva «Guds hånd» er, så var det Maradonnas første scoring i 2-1-seieren til Argentina over England i kvartfinalekampen mot England. Maradonna brukte hånda¹ for å score og sa at etterpå at målet ble scoret «litt av Guds hånd og litt av Maradonnas hode». Men vel så kjent er Maradonnas andre mål i den kampen, som av de fleste regnes som århundrets mål². Og det er det vel vanskelig å være uenig i.

    ¹ Maradonnas «Hand of God»: http://video.google.com/videoplay?docid=5642299644828093290.
    ² Århundrets mål: http://video.google.com/videoplay?docid=-7951077501987240844.

Legg igjen en kommentar til Astrid Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.