Feittirsdag

I dag var det feittirsdag.

Men med en som ikke spiser svin i huset, ecoli-infeksjoner i storfekjøtt, tungmetaller i fisk, geiter som er så syke at rasen må smittesaneres og fullt opp med fugleinfluensa, og sikkert ikke lenge til neste utbrudd av skrapesyke, heller, er det ikke lenger så lett å planlegge middager.

Jeg har alltid hatt stor tillit til norsk matproduksjon, og har fremdeles tro på at vi har nødvendig kunnskap her til lands til å greie og lage litt av maten vår selv. Jeg synes også det er riktig at vi gjør det. Men det må være god, trygg og kontrollert mat. Spør du meg, er det langt viktigere enn at maten er billig.

Nå kan det se ut som om det ikke er kjøttdeigen som er smittekilden i dette tilfellet. Det er jo selvfølgelig bra, men likevel må jo bakterien komme fra et sted. Og selv om det er mye som er farligere enn å spise i dette landet, og at fugleinfluensaen fremdeles er et dyrehelseproblem, er det utrivelig med slike stadige oppslag, og skadevirkningene for næringene på kort og lang sikt er temmelig uvisse. Jeg synes det er nok, nå. Vi må ta hintet.

Og, forresten – det ble risengrynsgrøt til feittirsdagsmiddag.

6 tanker om “Feittirsdag

  1. dette har ingenting med feitetirsdag å gjøre, men jeg blir nysgjerrig etter et leserinnlegg i Journalisten (fagbladet til Norsk Journalistlag) fra en Stig Bjørnar Karlsen om «pressereglementet» i Fauske kommune, i hovedsak punkt 6. Og mitt spørsmål er:

    hva er det kommunestyret holder på med??

    (du får sikkert tak i avisa fra en eller annen journalist eller noe slikt)

  2. He he – mere mat! Og jeg har visst en tendens til å kommentere matinnleggene din 🙂

    Jeg har dog et forslag: Veggismat er utmerket i den livsfarlige næringssituasjonen landet befinner seg i. Og det finnes grønnsaksmat som er langt å foretrekke fremfor risengrynsgrøt!

  3. Gard: Pressereglementet til Fauske kommune er en formalisering av normale regler for hvem som har informasjonsansvaret i en organisasjon. Jeg har forstått at alle i pressen mener at dette er en fullstendig knebling av ytringsfriheten, men etter å ha sett deler av den norske pressestands syn på ytringsfrihet, tar jeg ikke det så tungt.

    Saken er ellers omtalt av flere som er enige med deg her:

    http://advarsel.no/2006/01/23/fauske-kommune-avviser-varslervern/

    Og Leni: Veggisalternativene blir tydeligere og tydeligere, helt av seg selv. Må kjøpe flere kokebøker, tror jeg.

  4. men det betyr jo at hvis en ansatt finner noe urovekkende og alarmerende, skal vedkommende holde kjeft.

    hvordan skal man avsløre maktmisbruk, korrupsjon og kameraderi – for det finnes – om man skal være redd for å miste jobben? selv har vi vært borti mange leserinnlegg der vi har måttet presisere at «innlegget var skrevet av XX som privatperson, ikke som [stilling]». da lukter vi hva som skjer i kulissene. og slikt er ikke bra, verst går det utover meningsutvekslingen, debatten og alt som trengs for å føre verden videre.

  5. Gard: Ikke det at jeg ikke ser problemet du peker på, men på den annen side: Hvordan kan man holde en serviceorganisasjon av denne størrelsen i drift dersom informasjonskanalene ikke er avklarte?

    En moderne kommune er en bedrift med mange ansatte og et innviklet, demokratisk styresett. Videre opptrer kommunen i skjæringspunktet mellom privat og offentlig sfære, mellom privat og profesjonell økonomi og mellom maktutøvelse og politikk. Det er veldig mange hensyn og ta, og det er veldig mange interesser som skal veies opp mot hverandre. Da vil det være en styrke å vite hvem som skal svare på hva, og hvilke ansvarsområder hver enkelt ansatt har.

    Videre er det ikke slik at dette reglementet er «tredd nedover ørene» på de ansatte. Det er tvert i mot utarbeidet i samarbeid med, og bifalt av, de ansattes tillitsvalgte. At vår lokale avis har et annet syn på Fauske kommunes arbeidsgiverpolitikk enn ledelsen og de ansatte er selvfølgelig helt legitimt og greit. Det at kommunen velger å utøve sin arbeidsgiverpolitikk i samarbeid med de ansatte fremfor etter påtrykk av eksterne aktører, det må da være like selvfølgelig?

    Selv med et pressereglement er nok de fleste kommunene i Norge minst like åpne og gjennomsiktige som private firma på samme størrelse. Og kommunene har i tillegg den fordelen at de har en politisk sammensatt ledelse som i sin natur vil gi medlemmer som har både plikt og lyst til å avsløre korrupsjon og annet som er «urovekkende og alarmerende».

    Pressereglementet kraver at problemer søkes løst internt før man går til media eller andre eksterne aktører – men også at det er helt kurant å varsle om problemer som ikke løses via tjenestevei. Det er egentlig en selvfølge i enhver organisasjon, men oppslag fra andre kommuner rundt om i landet viser at det ikke alltid skjer på den måten. Dette skaper unødig støy og belastning for enkeltansatte, organisasjon og ledelse, en ekstrabelastning jeg tror det er i alles interesse å unngå.

    Bråk selger aviser, det er jeg helt klar over. Men det hører til at sjeldenhetene at bråk løser problemer. Derfor et reglement som vektlegger kommunikasjon som førstelinje i problemløsning.

Legg igjen en kommentar til Lasse G. Dahl Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.