Påskeferien er på det nærmeste over, det er kun timer igjen til stri skjorte og lefse med havre skal frem igjen. Men det har vært en glitrende ferie!
Da den stille uke var et par dager gammel, pakka vi bilen full av unger, soveposer, sekspakninger, vinterklær og PSP, og satte kursen sørover. Første stopp var Majavatn og «hytte nummer sju». På veien dit fant vi ut at Knøttet fremdeles blir bilsyk, noe han understreka dagen etter. Vi fant heldigvis noen reisesyketabletter på Steinkjer, og kom oss til Trondheim med utspydde klær til «bare» et par vaskemaskiner.
Klærne ble vaska hos kyprosturister med reisefeber på Kolstad, og vi fant ut at vi måtte vaske oss selv litt, også. Derfor dro vi til Norges kanskje flotteste badeland, Pirbadet i Trondheim. Der ble det boblebad, velværebasseng, vannsklier, bølgebasseng og badstue. Barna hadde det helt utrolig bra, og vi foreldre koste oss vi, også.
Og på Pirbadet er det en «restaurant», eller fastfoodsjappe, da. Det er en i Jafs-kjeden, noe som gir den litt frihet med tanke på menyvariasjoner. Og Jafs på pirbadet har derfor gjort den genistreken å tilby Fish and chips! Det er selvfølgelig ikke engelsk standard over det, men langt bedre enn andre norske utgaver. Det er sprø pommes frites, og fisk med god, frisk smak panert i en sprø frityrdeig, serveres med remoulade. Det er bedre enn noe annet jeg har blitt servert på en norsk fastfoodrestaurant, og med de prisene de opererer med, må det være veldig god butikk for serveringsstedet. Dette er noe flere fastfood-steder bør snappe opp, og i alle fall de i Jafs-kjeden. Få Fish and chips inn i standardmenyen!
Etterpå ble det mer familiebesøk, tur til min barndoms ferieparadis (Ellen så at hytta var rød!), skogtur, soling og Agatha Christie. Hjemturen tok vi i ett strekk i dag, og endelig kunne Knøttet få reisesyketablett før vi startet på turen. Og da gikk det faktisk bra, vi var fremme før klokka åtte.
Det blir nok helt greit å begynne på jobb etter denne ferien — selv om jeg nok er litt misunnelig på de som har vinterferie i denne uka. Men de fleste av oss må vel på jobb, akkurat som meg — så velkommen tilbake, alle sammen!
Jafs er en flott kjede. Var alltid ofte innom da jeg pleide og være i Mosjøen. Da gikk det i kyllingnuggets (eller hvordan det nå skrives), og milkeshaken deres var bare nam!
Dessverre har vi ikke denslags kjeder her i kommunen, og det burde vi absolutt hatt. Skal jeg ha god milkeshake og skikkelig fastfood, må jeg til Svolvær og besøke «kysten rundt». Nei, forresten de har visst bytta navn, og husker ikke hva de heter nå.
Ja, det var en alle tiders tur! Jeg prøvde å lage en trackback til mitt innlegg, men den vises ikke, så jeg kommenterer her. Har altså lagt ut noen bilder av det du skriver om :).
Trackback legges i modereringskø, det var derfor den ikke dukka opp med det samme. Men nå er den på plass.
Fine bilder!
Ikke før jeg har stukket av fra bartebyen, så blir den inntatt av kjentfolk.
Selv brukte jeg påska på en hytta et stykke oppå Blefjell — uten strøm, mobildekning eller rennende vann, og klokka la jeg fra meg. Det er kanskje det mest behagelige jeg har gjort på lenge.
Takk for besøket brorsan! Det var trivelig at dere tok turen sørover og fikk tid til et besøk hos oss. Godt å høre at hjemturen over Saltfjellet gikk uten problemer.
Litt småfysen, ruslende gatelangs i Ålesund, så jeg i dag en JaFs (som de staver det selv på sin plakat). Lasse sin anmeldelse av deres Fish’n’chips rant meg i hu, så småfamilien fant ut at vi skulle dele en slik på vei til hotellet og kveldsmat. Småspent trippet vi utenfor gatekjøkkenet mens jeg forklarte kjæresten min hvor ideen til denne bestillingen kom fra. («jada, jeg leste om det i en blog», «joda, han som skriver bloggen virker fornuftig, han» osv…)
Og så kom herlighetene. Og da mener jeg herlighetene. Det må være den beste porsjonen med fish’n’chips jeg noen gang har smakt utenfor England. Passe saltet pommes frites, og fisken var passe stekt, med god og sprø deig, og ikke minst så var det fiskesmak på fisken! Ikke noe overprodusert, totalanonymisert industriprodukt som man får servert flere andre steder. Tvert imot. Fisken besto av store, fine biter som litt motvillig skivet seg når jeg brukte gaffelen på den.
Det viser seg at Lasse og jeg har tildels sammenfallende smak innen engelsk musikk, engelske (les: internasjonale) datadingser og nå også engelsk junkfood. Man lærer seg å vurdere sine kilder, og så langt har Lasse sine preferanser stemt godt overens med mine egne. 🙂
Takk for flott kommentar, Thomas! Du beskriver Jafs’ Fish and chips akkurat slik som jeg selv opplever den. Og vi er helt enige i at ingen ting slår Fish and chips i landet hvor retten ble oppfunnet.
Min absolutte favoritt serveres i puben ytterst på piren i Eastbourne¹, mens den som kommer fra «The Chippy on the Pier», hurtigmatvarianten i den motsatte ende av samme pir², er den foretrukne dersom jeg skal ha med meg lunsjen til en benk eller lignende.
Men etter som Eastbournes glitrende fiskefritører ikke er tilgjengelige for oss på bjerget til daglig, er jeg glad vi har bedrifter som Jafs — som i det minste leverer et skikkelig ærlig forsøk!
¹ http://www.lassedahl.com/i/IMG_7131.jpg
² http://www.lassedahl.com/i/IMG_7130.jpg
Fish & chips: Hvordan få et fiskemåltid til å bli mest mulig usunt med færrest mulige ingredienser.
( I fare for å avsløre en negativ forutinntatthet mot Det engelske kjøkken)
Kanskje usunt, men veeeldig godt!
Husk: Helsefreaker lever ikke lenger, det bare virker sånn!
Fish and chips er nok kanskje et av de mest usunne fiskemåltidene en kan spise ja, Nils. Men det er ikke ofte vi velger mellom dampet kveite eller frityrstekt torsk, det dukker mer opp som alternativ til kyllingnuggets eller burgere. Fish and chips er ikke «et fiskemåltid» — det er hurtig- eller pubmat. Gjerne i ferien!
Og det engelske kjøkken? Jeg finner mye både-og også der — men jeg må innrømme at jeg foretrekker det engelske framfor veldig mye annet. Et land som har fostret kjendiser som Jamie Olivier og kokker som Gordon Ramsay har mye godt i seg!